0
Hopp til hovedinnhold

Språkkontakt i middelalderen

Rikstüristsjef Otmar Johansen var ikke påtenkt i seinmiddelalderen, men Für Touristen-kaudervelsk var nok et kjent språklig fenomen for seks-syv hundre år siden også. Det viser avhandlingen som UiA-universitetslektor Gro-Renée Rambø forsvarte for doktorgraden fredag 27. mars.

Artikkelen er mer enn ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I doktorgradsavhandlingen ser Gro-Renée Rambø på forutsetningene for språklig kontakt mellom nedertysk og skandinaviske språk i seinmiddelalderen. Avhandlingen bygger ikke på lingvistisk språkanalyse, men analyserer konteksten språkutviklingen fant sted i.

Doktoranden har fulgt doktorgradsprogrammet for nordisk språkvitenskap og nordisk litteraturvitenskap ved Universitetet i Agder, Fakultet for humaniora og pedagogikk.

Veileder i arbeidet med avhandlingen var professor Ernst Håkon Jahr. Arbeidet er finansiert av Nordisk Ministerråd og Sørlandets kompetansefond.

Folk i middelalderen var slett ikke uten samkvem med omverdenen, særlig ikke i kystnære byer og tettsteder. Kontakten mellom i stor grad nedertysktalende hanseatiske handelsfolk og lokalbefolkningen i Norden varierte fra sted til sted. Variasjonen var også til dels stor i språket handelsfolkene snakket, avhengig av hvilket distrikt de kom fra.

Kontakt med og uten samtale

Avhandlingen ser på mulighetene for at nedertysktalende og skandinavisktalende mennesker skulle støte på hverandre, og studerer hvordan denne kontakten kunne slå ut i en dynamisk utvikling der språkene påvirket hverandre. Rambø ser på språkkontakt flere steder: I Bergen og Oslo/Tønsberg, i København og Ribe i Danmark, i Stockholm og Kalmar i Sverige og i Visby på Gotland.

- Forskjellene i språkkontakt var til dels stor. I Norge, for eksempel, var det så mange hanseater i Bergen at de holdt seg mye blant sine egne. Likevel var det språkkontakt, for eksempel når juridiske saker skulle avklares, eller når handelsmennene hadde kontakt med bergenske damer, for å ta ytterpunktene. I Tønsberg var det ikke så mange hanseater, så de som kom måtte forholde seg til sine norske naboer hele tida. Slik ser en klart at forutsetningene for språkkontakt varierte fra sted til sted, sier Rambø.

Også i Stockholm bodde utlendingene spredt i byen med familiene sine. Det vil si at barna antakelig vokste opp som tospråklige. Foreldrene måtte jo også forholde seg til svenskene rundt seg, for å få tak i mat og selge varer, blant mye annet.

- Slike språksosiale faktorer er grunnlag for språklige endringer. Hvordan var samhandlingen sosialt, i forretningslivet, i kirken, på fester og i selskap, for eksempel? Språkkontakt finner ikke sted i et vakuum, men er en del av den generelle kontakten mellom mennesker, sier doktoranden.

Dialekter og påvirkning

- Nedertysk er en samlebetegnelse på nordtyske dialekter. Det var ingen standardisering av dialektene, men Lübeck-dialekten hadde nok litt høyere status enn de andre, på grunn av Lübecks viktige rolle i Hansaforbundet, sier Gro-Renée Rambø.

Hanseatene kom fra forskjellige byer med forskjellige dialekter, og stedene de kom til hadde også sine stedlige dialekter. Heller ikke i Norden hadde det oppstått standardspråk i seinmiddelalderen på den måten som vi kjenner det i dag. Dermed var språkkontakten i realiteten mer en kontakt mellom dialekter enn mellom to nasjonale språk.

- Tradisjonelt har forskningen konsentrert seg om å skille for eksempel norske ord og begreper fra tysk, og konsentrert seg om utviklingen på det grunnlaget. Særlig i Norge var forskningen preget av dette. Bakgrunnen var nasjonsbyggingsprosjektet, som også ga seg utslag i hvordan det ble forsket på språk. Tegn på språkendring som konsekvens av språkkontakt var ikke i fouks på samme måte som i dag, sier Gro-Renée Rambø.

Nye forskerbriller

I dag ser forskere med nye briller både teoretisk og metodisk på gamle sannheter om hvordan kontakt mellom mennesker som snakket ulike språk artet seg. I stedet for å spore forskjeller er det nå dynamiske endringer i språket som konsekvens av kontakt med andre språk og andre påvirkningsfaktorer som står i fokus for moderne språkforskere.

Det er de språklige påvirkningsfaktorene og variasjonen mellom dem fra sted til sted som Gro-Renée Rambø forsker på – ikke den rent språklige utviklingen.

- Jeg har ikke brukt primærkilder på tysk eller skandinavisk. Det er de språkeksterne faktorene som definerte rammene kontakten skjedde innenfor som har vært tema, det vil si hvordan til dels ulike sosiale, kulturelle og politiske forhold kan tenkes å ha hatt betydning for språkkontakten i de ulike byene. Avhandlingen er et bidrag til puslespillet som forskning på språkutvikling i middelalderen er, og slett ikke noe punktum, sier Gro-Renée Rambø.

Les Gro-Renée Rambøs egen kortversjon av avhandlingen:

Disputasfakta:

Fredag 27. mars kl. 10.15 vil Gro Renée Rambø offentlig forsvare sin avhandling”Historiske og sosiale betingelser for språkkontakt mellom nedertysk og skandinavisk i seinmiddelalderen – et bidrag til historisk språksosiologi.”

Disputasen holdes i Knut Hamsuns auditorium (B1 007), Universitetet i Agder, Gimlemoen i Kristiansand, og ledes av dekan Berit Eide Johnsen, Fakultet for humaniora og pedagogikk.

De ordinære opponentene er førsteamanuensis Agnete Nesse, Høgskolen i Bergen (førsteopponent) og professor em. Arnold Dalen, NTNU (andreopponent). Tredje medlem av bedømmelseskomiteen er professor Peter Trudgill, Universitetet i Agder.

Gro-Renée Rambø holder sine to prøveforelesninger Torsdag 26. mars 2009 kl. 16.15- 17.00 over oppgitt emne:”Språklig analyse av to diplom fra norsk seinmiddelalder (DN XVI,114 og 115), med særlig vekt på morfologi og språkkontaktresultat.”

Samme dag kl. 17.15 – 18.00 over selvvalgt emne:”Språkdidaktikk i lærerutdanningene – et blikk på teoriers betydning for læring.”

Prøveforelesningene holdes i Knut Hamsuns auditorium (B1 007), Universitetet i Agder, Gimlemoen i Kristiansand.