Et likestilt arbeidsliv

Deltid ble løftet fram av flere av foredragsholderne som en av årsakene til at kvinner ikke når fram. Med deltiden følger mindre makt i eget liv, mindre lønn og som oftest mindre utdannelse.  –Vi må bli mer opptatt av forhold i arbeidslivet enn familiepolitikk, det er viktig hva arbeidslivets parter tenker mens regjeringen bestemmer seg, sa Beret Bråten.

Treparts-avtaler for likestilling i arbeidslivet var hovedtema for de tre første foredragsholderne, Beret Bråten, forsker ved Fafo og sekretær for Skjeie-utvalget, LO-leder Gerd Kristiansen og Inger Lise Blyverket, leder arbeidslivspolitikken i Virke.

Likestillingsrådgiver ved UiA, Randi Øverland, syntes det var spennende å høre på den nye LO-lederen. - Hun er klinkende klar på hva hun mener, og at hun er for trepartsavtaler. At hun prioriterer heltid og at det ligger i bunnen er veldig tydelig, sier Øverland.

Kristiansen pekte også på at det kjønnsdelte arbeidslivet og valg av utdanning er faktorer med stor betydning for om vi kommer dit vi ønsker.

-Hva kan vi gjøre for å få ungdom som skal ta yrkesvalg til å tenke utradisjonelt?

-Vi må gjøre noe med rådgivningstjenesten, for rådgiverne har aldri vært utenfor skolen. Dessuten må ungdom ut for å se muligheter. Nå har vi et rigid system som sluser alle ut i den samme trakten, noen må gjøre det praktiske. Vi trenger flere på helsefag, sykepleie og byggfag. Slik det er nå, er vi på feil vei. Vi må ha stillinger som ungdom kan få når de er ferdige, med god lønn og som er attraktive. Dette må myndigheter og parter se på. Vi må innrette oss på videreutdanning med yrkesfag. Jeg er optimistisk her, og tror ministeren er bra og har gode anslag, sier Gerd Kristiansen.

Fremtidens arbeidskraft

Hva skal vi gjøre i årene som kommer når folk blir eldre, færre velger helsefag som utdannelse og det blir færre mennesker til å arbeide for å drive Norge? Det finnes ingen enkle svar, men et av Anne Turid Wikdahls poenger, fagsjef i Spekter, er å forberede oss på at så mange som mulig må jobbe mest mulig, med rett kompetanse for å sikre oss rett arbeidskraft. Da får vi utnyttet våre ressurser. Vi må også lykkes i å få eldre til å jobbe lengre.

Burde vi ha en sterkere styring på utdanningstilbud slik at vi får den type arbeidskraft vi trenger? I 2035 må hver 3.ungdom velge helsefag for at vi skal få dekket behovet innen dette feltet. Spør du ungdom i dag hvilke yrker de synes er viktige svarer mange leger og sykepleiere, men ikke mange vil velge det selv.

Hvordan kan man velge utradisjonelt? Mazyar Golshani, pedagogisk leder Roligheden barnehage, fortalte om Fritt valgprosjektet. Gutter i ungdomsskolen har hatt praksis i barnehagen og sett at dette er et spennende sted, og ikke bare en arbeidsplass for damer.

-For å få gutter til å velge en slik utdannelse må det politiske systemet og barnehagene være tydeligere. Ungdommene må bli mer bevisst på egen styrke og få mestringsfølelse. Skolene har en stor jobb med å hjelpe ungdom til å velge. Jeg brenner for Fritt valgprosjektet. Hadde jeg hatt et slikt tilbud hadde jeg sluppet den lange omveien jeg hadde før jeg fant ut hva jeg ville bli, og studielån. For barna i barnehagen er det også viktig at de ser at begge kjønn kan gjøre en slik jobb. Dessuten betyr det mye for arbeidsmiljøet at det er både menn og kvinner der. Vi løser problemer på ulike måter, sier han.

Nyttig konferanse

120 deltakere fant veien til likestillingskonferansen, mange flere enn i fjor, og de fleste kom utenfor UiA. I år har det vært et tett samarbeid med begge fylkeskommunene og fylkesmennene, LO, NHO og Senter for likestilling om konferansen. Tre deltakere i hallen diskuterer foredragene.

 -Hva synes dere om konferansen?

-Vi har fått mye ut av dette. Det er spennende å høre arbeidsgiversiden, men også provoserende.  Det er viktig å få kvinner til å jobbe mer og kreve likelønn, sier Bente Liv Hagen, Mona Blix og Dagmar Lia. Hagen og Blix representerer Norsk sykepleierforbund, og synes det er nyttig å være på konferansen og få med hvilke mandater de skal bære fram.