0
Hopp til hovedinnhold

Eirik Askerøi først med rytmisk-disputas

Eirik Askerøi disputerer for ph.d-graden ved Fakultet for kunstfag, spesialisering i utøvende rytmisk musikk fredag 18. januar. Dette er den første disputasen på UiAs doktorgradsprogram i rytmisk musikk, og dermed den første disputasen i det eneste spesialiserte doktorgradsstudiet innen rytmisk musikk i Norge.

Artikkelen er mer enn ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Når Joy Division spiller «Love Will Tear Us Apart» hører mange umiddelbart at det er en Joy Division-innspilling på grunn av «sounden». Når Johnny Cash synger identifiserer lydbildet hvem artisten er fra første strofe. Fenomenet analyserer Eirik Askerøi i sin doktoravhandling – den første i Norge fra et doktorgradsprogram bare for utøvende rytmisk musikk.

Eirik Askerøi, ph.d

Eirik Askerøi disputerer ved Universitetet i Agder fredag 18. januar 2013, på doktorgradsprogrammet ved Fakultet for kunstfag, med spesialisering i utøvende rytmisk musikk.

Lyd og identitet

Alle lyttere er i stand til å oppfatte innholdet i musikken på et svært detaljert nivå, selv om mange kanskje ikke er i stand til å forklare det de hører. Lydmarkører - «sonic markers» - er musikalske detaljer som gjenspeiler og underbygger artistenes identitet.

I avhandlingen undersøker Eirik Askerøi forholdet mellom musikalsk lyd og forming av identitet, og hvordan dette forholdet kan studeres gjennom lesninger av et utvalg pop-produksjoner.

Et eksempel er de senere produksjonene til Johnny Cash. Gjennom nærhet i vokalproduksjon og sparsommelig instrumentasjon kan oppmerksomheten rettes mot fortellingen en gammel mann, som gjennom å gjøre honnør til en yngre generasjon artister, får sagt noen velvalgte ord før han dør.

Beck trekkes frem som et eksempel på hvordan man gjennom studioproduksjonen kan markere tilhørighet til ulike deler av den musikkteknologiske historien, og hvordan summen av disse elementene danner grunnlag for Becks artistiske persona.

Slik beskriver kandidaten selv essensen i avhandlingen:

“Reading Pop Production: Sonic Markers and Musical Identity”

Stemmen er kanskje den mest fremtredende indikatoren på identitet i populærmusikk. Ordene som synges og hvordan de formidles har en sentral betydning for hva som blir formidlet.

Musikk er mer enn ord og melodi

Musikk er imidlertid mer enn ord og melodi. Gjennom en over 100 år lang opptakshistorie har særegenhet og originalitet når det kommer til produksjon av musikk blitt en integrert del av det musikalske uttrykket.

Endelig i gang! Eirik Askerøi innledet med å oppsummere avhandlingen “Reading Pop Production: Sonic Markers and Musical Identity”.

For det første vil lyden av en produksjon kunne gi et bilde av hvor musikken hører hjemme – sjangermessig så vel som i tid og rom.

For det andre vil de fleste mennesker kunne knytte en eller annen form for assosiasjon til lyden – soundet – i innspilt musikk.

Man kan snakke om 60-tallssound eller 80-tallssound, om Liverpool-sound eller Motown-sound, eller om sound knyttet til produsenter eller artister. Ofte er merkelappene nært knyttet til teknologien som ble brukt i innspillingene - og kan gi en ide om hvordan musikken høres ut på en måte som i mange tilfeller kan være mer opplysende enn å operere med sjanger- eller stilbetegnelser.

Lyden påvirker meningsinnholdet

Kjernen i prosjektet har vært å undersøke nærmere hvordan musikalsk lyd kan bidra til å påvirke meningsinnholdet i musikken gjennom mer eller mindre bevisste valg i innspillingsprosessen.

Gjennom lesninger av en rekke innspillinger, fra Beck, via Senor Coconut, Promoe, Morrissey og Joy Division til Johnny Cash, har Eirik Askerøi undersøkt hvordan det han kaller lydmarkører kan brukes som fortellergrep i musikken, men også hvordan de dannes i dialogen mellom menneske og teknologi.

Lydmarkører er i prosjektet forstått som musikalske koder, som har fått sin mening befestet i en spesifikk historisk kontekst, og som - gjennom bruk i en ny kontekst - tjener en rekke narrative (fortellende) formål i innspilt musikk.

Prosjektet har fire delmål:

1. Å demonstrere hvordan musikalske detaljer fungerer som lydmarkører på ulike måter

2. Å undersøke hvordan lydmarkører i sin tur fungerer som auditive tegn (inntrykk fanget av hørselen) på musikalsk identitet

3. Å illustrere forholdet mellom sjanger/stil og lyden av innspillinger

4. Å ta i betraktning kompleksiteten i de sosiale og kulturelle prosessene i formingen av musikalsk identitet

Nærmere analyse av lydmarkørene

For videre å identifisere og diskutere lydmarkørene, har Eirik Asperøi valgt å belyse dem fra tre perspektiver:

1. Sonisk potensial: nærlesinger av musikken for å identifisere musikalske koder med potensiell betydning.

2. Kontekstuell påvirkning: identifikasjon av historiske og biografiske aspekter som former det kontekstuelle rammeverket for lydmarkørene

3. Diskursforming: en beskrivelse av hvordan lydmarkører konstruerer, men også blir konstruert for å tjene narrative funksjoner i innspilt populærmusikk.

Disputasfakta:

Eirik Askerøi(Foto: Privat)

Kandidaten: Eirik Askerøi (36) er født i Tønsberg, men har nå Oslo som utgangspunkt for sin virksomhet som utøvende musiker, primært som gitarist. Før han begynte arbeidet med doktoravhandlingen i 2008, tok han mastergrad i musikkvitenskap ved UiO i 2005, og har også et år ved musikklinja på Voss folkehøgskole (1995-96) som ballast. Faste gående engasjementer som gitarist i Superband (fra 2001), for Ingvild Koksvik Amundsen (fra 2004), for Maria Due (fra 2008), Queendom (fra 2007), i Agregat som tekstforfatter, komponist, vokalist, gitarist og produsent (fra 2003) og i Pling som komponist, vokalist, musiker og produsent (fra 2011). For plateinnspillinger og tidligere prosjekter – se CV:

Eirik Askerøi var også med på å bygge Parachute Studio i Oslo, som han også driver nå sammen med Roar Nilsen og Andre Viervoll.

Fakultet for kunstfags dekan, Per Kvist, ledet disputasen.

Prøveforelesning og disputas finner sted i Sal 1, Sigurd Køhns Hus, UiA Campus Kristiansand. Dekan Per Kvist leder disputasen.

Tid for prøveforelesning: Kl. 10.15 fredag 18. januar 2013.

Oppgitt emne for prøveforelesning: Discuss the relationship between the terms “sonic marker” and “musical style” in popular music research.

Tid for disputas: Kl. 12. 15 fredag 18. januar 2013.

Tittel på avhandling: “Reading Pop Production: Sonic Markers and Musical Identity”

Les avhandlingen i AURA - Agder University Research Archive, som er et digitalt arkiv for vitenskapelige artikler, avhandlinger og masteroppgaver fra ansatte og studenter ved Universitetet i Agder.

Opponenter:

FørsteopponentProfessor Serge Lacasse, eller (LacasseUniversité Laval, Quebec, Canada

Annenopponent Dr. Nicola J. Dibben, University of Sheffield, UK

Bedømmelseskomitéen har vært ledet av professor Tor Dybo, Institutt for musikk, Universitetet i Agder

Hovedveileder Stan Hawkins (til venstre) og kunstnerisk veileder Bjørn Ole Rasch - begge professorer ved UiAs Fakultet for kunstfag - har åpenbart god tro på kandidaten.

Veileder i doktorgradsarbeidet varprofessor II Stan Hawkins, Institutt for musikk, Universitetet i Agder.

Kunstnerisk veileder var professor Bjørn Ole Rasch, Institutt for musikk, Universitetet i Agder.

Kandidaten og bedømmelseskomitéen før disputas: Fra venstre professor Tor Dybo, UiA, Eirik Askerøi, dr. Nicola J. Dibben, University of Sheffield, UK og professor Serge Lacasse, Université Laval, Quebec, Canada.

Bandet sørget for at stemningen ble satt før disputasen tok til.

Fullt trøkk fra blåserrekka ved Institutt for musikk.

Storsalen i Sigurd Køhns hus var full av tilhørere under disputasen.