Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

Disputerte i matematikkdidaktikk

Heidi Strømskag Måsøval har disputert for ph.d-graden ved UiAs Fakultet for teknologi og realfag, som den ellevte kandidaten i doktorgradsprogrammet i matematikkdidaktikk.

Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I avhandlingen har Heidi Strømskag Måsøval studert to grupper høyskolestudenter og utfordringene de møter i algebra, eller bokstavregning, som det i forenklingens navn blir kalt.

Det er særlig faktorer som begrenser hvordan studentene tilegner seg – eller «ser» - algebraisk generalitet i figurmønstre Måsøval har analysert.

Heidi Strømskag Måsøval arbeidet ved Avdeling for lærerutdanning ved UiA fra 1994 til 1996, og arbeider nå som førsteamanuensis ved lærerutdanningen ved Høgskolen i Sør-Trøndelag.

Se artikkel i lokalavisen Hitra * Frøyas nettutgave:

Se også artikkel i nettstedet Frøya.no :

Her forteller Heidi S. Måsøval litt om hvorfor hun gikk i gang med ph.d-studiene:

Slik beskriver kandidaten selv essensen i avhandlingen:

Disputerer på faktorer som begrenser studenters algebraiske generaliserings-prosesser

Hvilke faktorer begrenser studenters appropriering av algebraisk generalitet i figurmønstre? Dette er forskningsspørsmålet som Heidi Strømskag Måsøval har søkt å gi svar på i sin PhD-avhandling «Factors Constraining Students’ Establishment of Algebraic Generality in Shape Patterns: A Case Study of Didactical Situations in Mathematics at a University College».

Heidi Strømskag Måsøval er den ellevte som disputerer for graden philosophiae doctor ved Fakultet for teknologi og realfags doktorgradsprogram i matematikkdidaktikk når hun forsvarer sin avhandling den 9. februar.

I avhandlingen rapporteres det fra en studie av undervisnings- og læringssituasjoner knyttet til algebraisk generalisering av figurmønstre. Fokuset er på faktorer som begrenser studenters etablering av og bevis for formler og matematiske setninger som representerer generaliteter i ulike figurmønstre. Deltakere i studien er seks lærerstudenter og to lærerutdannere i matematikk i programmet “Allmennlærer med vekt på realfag” ved en høgskole.

Guy Brousseaus teori for didaktiske situasjoner i matematikk er benyttet i analysen av det empiriske materialet, som består av klasseromsobservasjoner og matematikkoppgaver som studentene arbeidet med. Brousseaus teori er en vitenskapelig tilnærming til spørsmål knyttet til undervisning og læring av matematikk, der særegenhetene til målkunnskapen er i fokus og spiller en avgjørende rolle. Intensjonen var å finne ut hvilke faktorer som begrenser studenters algebraiske generaliseringsprosesser gjennom å utforske relasjoner mellom tre elementer: den definerte matematiske målkunnskapen, læreren og studentene. Teorien for didaktiske situasjoner i matematikk er utvidet med Lev Vygotskys teori for begrepsutvikling.

Fra et metodologisk synspunkt er studien en utdanningscasestudie innenfor et fortolkende, kvalitativt forskningsparadigme. Studien består av to case der hver case utgjøres av en gruppe med tre studenter (i samhandling med matematikklæreren). Casene er instrumenter for forståelsen av studenters algebraiske generalisering av figurmønstre. I utforskningen av faktorer som begrenser studenters algebraiske generaliseringsprosesser defineres undervisningssituasjonen knyttet til smågruppen som analyseenheten der det blir undersøkt hvordan det didaktiske “miljøet” begrenser studenters muligheter for å appropriere den definerte målkunnskapen. Miljøet er den delmengden av studentenes omgivelser som er relevant kun i forhold til den matematiske målkunnskapen.

De analytiske funnene indikerer at studentenes algebraiske generaliseringsprosesser er begrenset på tre måter. Den første begrensningen er relatert til et begrenset feedbackpotensial i situasjoner der studentene er forventet å løse matematikkoppgaver uten lærerintervensjon. Denne begrensningen er materialisert gjennom tre fenomener: tilpasningen av matematikkoppgavenes design; begrepers klarhet; og, institusjonaliseringen av tidligere kunnskap. Den andre begrensningen er relatert til transformasjonen fra naturlig språk til algebraisk notasjon av sammenhenger studentene har identifisert i figurmønstre. Denne begrensningen er materialisert gjennom to fenomener: særegenheten til rekursive og eksplisitte tilnærminger til algebraisk generalitet i figurmønstre; og, algebraisk syntaks. Den tredje begrensningen er relatert til argumentasjon og bevis for gyldigheten av de formlene og matematiske setningene som studentene utvikler. Denne begrensningen er materialisert gjennom to fenomener: relevansen av begreper (spontane versus vitenskapelige begreper); og, gyldigheten av resonnementer (empirisk resonnement versus stringent matematisk resonnement).

Mer overordnet bidrar avhandlingen til en bedre forståelse av faktorer som er viktige med tanke på design og implementering av undervisningssituasjoner rettet mot algebraisk generalisering. Dette inkluderer innsikt i nødvendige egenskaper ved miljøet.

Disputasfakta:

Kandidaten: Heidi Strømskag Måsøval, født 1965, er cand.scient. med hovedfag i matematikk fra Universitetet i Trondheim (NTNU). Hun er tilsatt som høgskolelektor i matematikk ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. Hun har tidligere vært tilsatt i den videregående skolen, i lærerutdanningen ved Høgskolen i Agder (1994-1996), og ved NTNU (2009-2010).

Prøveforelesning og disputas fant sted i: Clara Holsts Auditorium, Sigrid Undsets Hus, Campus Kristiansand.

Instituttleder ved Institutt for matematiske fag, Elna Svege, ledet disputasen.

Tid for prøveforelesning: Torsdag 9. februar 2012 kl. 10:30.

Oppgitt emne for prøveforelesning: “Similarities and differences between didactical phenomena and patterns of mathematical interaction – Comparing elements of the French School of Mathematics Education with elements of the Theory of Social Interactionism”

Tid for disputas: Torsdag 9. februar 2012 kl. 12:30

Tittel på avhandling: «Factors constraining students’ establishment of algebraic generality in shape patterns: A case study of didactical situations in mathematics at a university college».

Opponenter:

Førsteopponent: Professor Dr. Heinz Steinbring, Universität Duisburg-Essen, Tyskland (Steinbrings CV).

Annenopponent: er Professor Dr. Marianna Bosch, Universitat Ramon Llull, Barcelona, Spania.

Bedømmingskomitéen har vært ledet av: Professor Barbro Grevholm, Universitetet i Agder.

Veiledere i doktorgradsarbeidet har vært: Professor Simon Goodchild, Universitetet i Agder og professor Barbara Jaworski, Loughborough University, England.