0
Hopp til hovedinnhold

Disputerer på endring av talespråk blant unge

Elin Gunleifsen disputerer fredag med en avhandling der hun har studert talespråket hos unge i Arendal og Kristiansand. Hun viser at språket endrer seg og sammenligner hvordan utviklingen er forskjellig mellom byene i muntlige uttrykk som har å gjøre med eiendomsforhold i alle avskygninger av ordet.

Artikkelen er mer enn ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Slik oppsummerer doktoranden selv avhandlingen:

Prototypiske attributive possessive uttrykk. En komparativ studie av talespråklig variasjon og endring hos unge språkbrukere i Kristiansand og Arendal

Her i sør har det vært vanlig å ha ses-former knyttet til både pronomener som hoses og hanses, til determinativer, ”hvem er detses?”, til verb ”jeg vet ikke hvem det er-ses” til stedsadverb ”hvem er det dases?”, ”det kan være han der borte-ses”. Denne språkformen er ikke utbredt i norske talemål, men finnes likevel flere steder enn i Agder. Dette er et språktrekk som viser seg å være i endring, og det er bakgrunnen for at jeg kom på ideen om å undersøke dette nærmere.

I de to talemålene jeg har undersøkt, er det et stort variasjonsmønster i bruken av slike possessive uttrykk. Det vil si at en språkbruker i tillegg til uttrykk med s-genitiv kan si Kari sin bil, bilen til Kari, hoses eller hosses bil, ho sin (Arendal) eller hossin (Kristiansand) bil. Målet med arbeidet har vært å beskrive og forklare lingvistiske mønstre for variasjon i markering av possessivitet i de to talemålene.

Språkformene jeg var ute etter, oppstår bare i bestemte kontekster, og det ble nødvendig med et tilpasset opplegg. Derfor har jeg intervjuet 70 informanter fordelt på fire videregående skoler i Kristiansand og Arendal. Jeg sier en setning med et predikativ possessiv uttrykk og legger deretter opp til at informantene skal si en attributiv possessiv konstruksjon. Et eksempel kan være: Kari har en bil. Det er… så venter jeg på en ytring som for eksempel Kari sin bil. Uttrykkene er testet i ulike språklige omgivelser. Jeg kaller denne metoden for utspørring. I gjennomsnitt tok hver utspørring 15 minutter og dermed har jeg 20 timers opptak av konsentrert bruk av possessive former (til sammen 5000 former). I tillegg til utspørringer har noen av de samme informantene, 21 stykker, deltatt i del II av undersøkelsen som er et selvlaget spill med spillbrett og kort i kortstokkstørrelse. To kort svarer til et bilde på brettet. Informantene ser på brettet, og på sine kort og finner ut hvilket element som mangler. På korta har jeg manipulert bort et element. Spillet heter ”Hva mangler du?”

I begge byer forsvinner ses-formene som i hosses og hoses og i disses og dises. Det er altså slik at andre og nyere språkformer i dag tar over for disse språkformene som før var så vanlige.

Jeg har undersøkt utviklingen i prototypiske attributive possessive uttrykk som (bl.a.) har slike ses-former knyttet til den pronominelle possessoren, og det viser seg at språkformen forsvinner i både Kristiansand og Arendal, men samtidig viser de to byene en noe ulik utvikling som jeg mener kan knyttes til andre forhold internt i de to dialektene. Vokallengden i det possessive uttrykket kan ha betydning for hvilken markør informantene bruker.

Resultatene viser en talemålsgeografisk variasjon. I Kristiansand tar sin-genitiv over hele bruksområdet til de tradisjonelle ses-formene. Det er svært få informanter i Kistiansand som bruker hosses og disses nå. I Arendal er det også slik at ses-formene forsvinner, men det er fortsatt en andel på om lag en fjerdedel som benytter de tradisjonelle formene. Så utviklingen er altså ikke kommet så langt i Arendal som i Kristiansand. I Arendal er det ikke bare sin-genitiven som tar over for de tradisjonelle ses-formene. Her har informantene også tatt i bruk det jeg kaller kortformer, som er en kortversjon av ses-formene, altså hos og dis – muligens i analogi med hans.

Den geografiske talemålsvariasjonen kan framstilles slik

Utviklingen i Kristiansand går mot at sin-genitiven tar over fro de tradisjonelle ses-formene, mens forholdene er litt mer blandede i Arendal. Det er alltid vanskelig å spå om språkendringer, men det ser ut til at hosses blir til ho sin hos yngre språkbrukere i Agder i dag.

Disputasfakta:

Kandidaten:

Universitetslektor Elin Gunleifsen (f. Broberg) kommer fra Tromøya i Arendal. Hun har cand.philol.-grad fra Høgskolen i Agder 2001, hvor hun har vært ansatt siden august 2002.

Prøveforelesning og disputas ledes av dekan ved Fakultet for humaniora og pedagogikk Berit Eide Johnsen, og finner sted på UiA Campus Kristiansand, i auditorium B2-003 – inn hovedinngangen, til høyre innover vrimlehallen Vilhelm Krags hall, opptrappen og til høyre.

Tid for prøveforelesning: Fredag 11. desember 2009 kl. 09:15 - 10:00.

Oppgitt emne for prøveforelesning: Kognitive teorier slik de blir brukt i språkvitenskapen, med særlig vekt på den relevans disse teoriene har for sosiolingvistikken.

Tid for disputas: Fredag 11. desember 2009 kl. 10:30 - 15:00

Tittel på avhandling: Prototypiske attributive possessive uttrykk. En komparativ studie av talespråklig variasjon hos unge språkbrukere i Kristiansand og Arendal.

Opponenter:

Førsteopponent: Professor Tove Bull, Nordisk enhet ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitskap og lærarutdanning ved Universitetet i Tromsø

Andreopponent: Professor Lars-Gunnar Andersson, Institutionen för svenska språket, Humanistiska fakulteten, Gøteborgs Unviersitet

Professor Marit Aamot Nielsen, Institutt for nordisk og mediefag, Universitetet i Agder, har ledet arbeidet i bedømmelseskomiteen.

Veiledere:

Hovedveileder i avhandlingsarbeidet har vært professor Helge Omdal, Institutt for nordisk og mediefag ved Universitetet i Agder.

Biveileder har vært professor Hans-Olav Enger, Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo.