0
Hopp til hovedinnhold

Bygdedialektene forvitrer

Dialektene i bygdene er i ferd med å dø ut, mener Rune Røsstad, doktorgradskandidat i språkvitenskap. Han har skrevet sin avhandling om dialektutviklingen i deler av Vest-Agder. Lørdag 11. februar disputerer han som den aller første kandidaten fra et doktorgradsprogram som er høgskolens eget.

Artikkelen er mer enn ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

DISPUTASEN, som er åpen for alle, holdes:

Tid: Lørdag 11. februar kl. 10.15

Sted: Clara Holsts auditorium, Sigrid Undsets hus, HiA Gimlemoen i Kristiansand

Pressemeldingen finner du HER!

Dagen før, fredag 10. februar, holder Rune Røsstad to PRØVEFORELESNINGER. Begge er åpne for alle interesserte og holdes i Clara Holsts auditorium, Sigrid Undsets hus, HiA Gimlemoen i Kristiansand:

Tid og tittel på prøveforelesningene:

Ulikheter viskes ut 

- Om noen år vil det nesten ikke være forskjell på dialektene i by og land, spår Rune Røsstad, språkforsker ved Fakultet for humanistiske fag og se og HiA-foreleser fra Søgne.

I nærmere fire år har Røsstad forsket på hvordan dialektene i noen av de østligste kommunene i Vest-Agder utvikler seg. Han har også undersøkt i hvilken grad brukerne selv opplever at dialekten deres er i endring.

Og Røsstads konklusjon er entydig:

De lokale dialektene vannes ut og blir mer like talemålet i byene ute ved kysten. Endringene oppleves som størst jo lengre bort fra byen man kommer. Og ja, dialektbrukerne oppfatter at talemåtene deres er på vikende front.

Røsstad har kalt sin doktoravhandling ”Den språklege røynda. Om oppfatta og realisert talemål i austre Vest-Agder”.

”Sysse” og ”ekko”

Vi har tatt turen til Finsland i Songdalen kommune, et bygdemiljø med en særegen dialekt. Finslendinger flest opplever at de snakker en bred dialekt som skiller seg mye fra talemåten i nærmeste by, Kristiansand­.

På Lauvsland skole treffer vi en livlig elevgjeng som er svært så bevisste på at de snakker et helt annet mål enn byfolket.

- Jeg bruker mange ord som ikke vil bli forstått i byen, for eksempel ”ekko ”  i stedet for ett eller annet, og ”sysse”, som betyr sånn eller slik. Jeg synes det er artig å snakke en dialekt som skiller seg litt ut, sier 7. klassingen Tor Andrè Greibesland.

- De fleste i min klasse taler ikke ordentlig dialekt, mange snakker nesten som de gjør i byen, sier Anne Cathrine. Verken hun eller de andre ungdommene liker utviklingen.

- Det blir så kjedelig når alle snakker likt. Dialekten forteller at du er fra et sted og at du hører til der. Den er en del av deg selv, sier de språkbevisste ungdommene.

Men Tor Andrè og de andre elevene i gjengen bekrefter Røsstads teori om at finslandsungdommer flest har lagt om dialekten sin, enten det er bevisst eller ubevisst.

Sterke krefter

Røsstad fastslår at den tradisjonelle finslandsdialekten allerede er borte.

- Du kan nesten telle på ei hånd de menneskene i Finsland som fremdeles taler den virkelig gamle dialekten.  Kanskje snakker vi om en eller to gjenlevende personer. Med store forskjeller mellom generasjonene er dagens praktiserte finslandsdialekt blitt en salig blanding, sier han.

Det har ikke skjedd over natten, men er et resultat av flere tiår med påvirkning.

Røsstad sier det er sterke krefter som fører til at bymålet trenger seg inn overalt i bygdesamfunnene i Vest-Agder. Han snakker både om et kystpress og et bypress. I Laudal og Øyslebø farges dialektene av måten de snakker på i det befolkningstette kystområdet rundt Mandal. I Finsland påvirkes talemåten mer fra Kristiansand.

- Mange faktorer fører til dialektutjevningen. Innflytting, utflytting, og økt samkvem mellom by og distrikt spiller inn. Det samme gjør mediapåvirkning og spredning av felles populærkultur.

Røsstad sier at folk reagerer ulikt på dette. Mens noen mener det er trist at de tradisjonelle dialektene vannes ut, mener andre at det er en naturlig og uunngåelig utvikling.

- Enkelte retter en pekefinger mot de unge og anklager dem for å svikte dialekten sin. Det er urimelig. Språkutviklingen er ofte ikke bevisst og villet. Den bare skjer, sier Røsstad.

- Halvparten av Vest-Agders befolkning bor i kristiansandsområdet, og utgjør en tung gruppe av påvirkere som det ikke er lett å stå imot, sier han.

Om det er til trøst for noen: Kristiansandsdialekten er også i endring, mot såkalt normal-norsk. I det undersøkte området er det mandalsdialekten som holder seg best, ifølge Røsstad.

Fakta:

Disputas og utlån av avhandling - 10. januar, 2006:

Lørdag 11. februar 2006 kl. 10.15 disputerer Rune Røsstad ved Fakultet for humanistiske fag for dr.art.-graden. Røsstads avhandling har tittelen ”Den språklege røynda. Om oppfatta og realisert talemål i austre Vest-Agder”.

Siden dette er historiens første disputas i regi av en sørlandsk utdanningsinstitusjon, er dette en stor begivenhet!

Det vil komme mer og fyldig informasjon om disputasen og prøveforelesningene (fredag 10.2. kl. 17:15 - 19:00) seinere.

Det er lagt av et antall eksemplarer av Røsstads avhandling til utlån fra nå og fram til etter disputasen. Interesserte kan henvende seg til Vigdis Helling i fakultetssekretariatet, Fakultet for humanistiske fag, 1. etg. i Camilla Colletts hus, Gimlemoen, eventuelt på e-post vigdis.helling@hia.no, eller på telefon 3814 2078.

Både prøveforelesningene og disputasen finner sted i Clara Holsts auditorium, Sigrid Undsets hus på Gimlemoen.

For Fakultet for humanistiske fag

Ole Letnes (dekan)