0
Hopp til hovedinnhold

Sykepleiere lærer av hverandre, ikke av oppdatert forskning

En ny studie viser at sykepleiere bruker kolleger som den viktigste kilden til oppdatert kunnskap.

Illustrasjon av sykepleiere
Professor Mariann Fossum sier det er grunn til bekymring at sykepleierkolleger er den viktigste informasjonskilden for kliniske sykepleiere.

– Det er bekymringsfullt, for det kan blant annet innebære at nyere kunnskap ikke blir tatt i bruk, og at sykehus og helseforetak i kommunene forholder seg til utdatert kunnskap når de utøver faget sitt.

Det sier Mariann Fossum. Hun er professor ved Universitetet i Agder og har gjennomført en studie om hvordan kliniske sykepleiere oppdaterer seg i faget sitt. Den har hun gjort sammen med UiA-kollega Anne Opsal og professor Anna Ehrenberg fra Universitetet i Dalarna, Sverige.  

Mariann Fossum er instituttleder og professor ved Institutt for helse- og sykepleievitenskap ved UiA.

Mariann Fossum er instituttleder og professor ved Institutt for helse- og sykepleievitenskap ved UiA.

En klinisk sykepleier er den som behandler og følger opp pasienten i tråd med krav som helsetjenesten stiller til helsepersonell.  

– Når sykepleierne bruker sykepleierkolleger som primærkilde, er det gjerne en seniorsykepleier man spør. Det kan særlig bidra til at tidligere praksis stadig blir repetert. Pasientene ønsker ny og oppdatert behandling, men studien vår viser nokså tydelig at det er det en stor risiko for at de ikke får, sier Fossum. 

Hun viser til en lignende studie om klinisk arbeid i helsetjenesten. Den viser at det tar 17 år før ny forskning blir tatt i bruk. 

– Det betyr i klartekst 17 år der sykepleiere og annet helsepersonell ved sykehusene arbeider etter en kunnskap som er utdatert for flere år siden, sier Fossum.  

Hun understreker at dette ikke er sykepleiernes ansvar alene.

– Sykepleierne har et personlig ansvar for å holde seg oppdatert i faget sitt, men sykehus og institusjoner skal legge til rette for at nyere informasjon fra helsemyndighetene er lett tilgjengelig. Helseinstitusjonene må gi sykepleierne tid til å sette seg inn i informasjonen, og bidra til tilbud om etter- og videreutdanning for helsepersonellet, sier hun. 

Gjennomgått 52 studier

Den nye studien dreier seg om kliniske sykepleiere. Målet har vært å finne ut hvilke informasjonskilder sykepleierne bruker for å kunne gi oppdatert sykepleie til pasienter og pårørende.   

Fossum og kollegene hennes har gått gjennom 52 forskningsartikler publisert i perioden 2008-2022. Artiklene er hentet fra alle kontinenter. Der kommer det frem at sykepleierkolleger er hovedkilden til ny kunnskap om klinisk praksis. 

– Det trenger ikke være et problem at sykepleiere stoler på hverandre. Men det kan være en utfordring hvis ny og viktig informasjon fra helsemyndighetene ikke når frem til sykepleierne, sier Mariann Fossum. 

Samme resultat i 2008

I 2008 ble det gjort en tilsvarende gjennomgang av forskningslitteraturen. Resultatene den gangen samsvarer med dagens funn.

– Gjennomgangen fra 2008 avdekket at sykepleiere oftere stolte på informasjon fra kolleger enn informasjon fra nyere og kvalitetssikrede kilder. Det siste er systematiske oversikter og forskningsbaserte retningslinjer for klinisk praksis, sier Fossum. 

Økt bruk av nettet

Den nye studien har også positive funn. Den viser blant annet en viss økning i sykepleiernes bruk av teknologi. Det gjelder for eksempel at flere nå oftere søker etter kunnskap på nettet og slår opp i digitale oppslagsverk. 

– Også på dette området må det være et system for oppdatering på sykehusene og i kommunenes helsetjenester. Sykepleierne må få tilgang til utdanning og støtte til å utvikle sine teknologiske ferdigheter, sier Fossum.  

Samlet sett var sykepleiekolleger, datamaskiner og referansemateriell blant de tre viktigste informasjonskildene for de kliniske sykepleierne. 

Skal forske med sykehuset

Fossum ser fram til å forske videre på dette feltet. Hun ønsker å gå videre med temaet i samarbeid med kommunene i Agder og Sørlandet sykehus HF.  

– Det blir viktig å se på hvilke informasjonskilder som er viktigst i kommunene og ved sykehuset i Agder, sier Fossum.