0
Hopp til hovedinnhold

Profitt og etikk, takk!

Kan vi tenke både profitt og etikk og finne måter som kombinerer, og ikke gjensidig utelukker, disse to områdene?

Bilde av en statue av Platon.
Tenkere som Aristoteles og Platon påpeker at dyder som rettferdighet, sannhet og ærlighet gjelder både i det politiske liv og i handel. Illustrasjonsbilde: Colourbox.com

Denne kronikken er skrevet av stipendiatene Cathrine Borgen og Truls Liland ved Hauge School of Management - NLA Høgskolen, og førsteamanuensis John A. Hunnes ved UiA og Hauge School of Management - NLA Høgskolen.

Kronikken ble først publisert i Fædrelandsvennen: https://www.fvn.no/mening/kronikk/i/mrv2Vl/profitt-og-etikk-takk 

En grunnleggende tilnærming innen økonomifaget er at økonomisk aktivitet skal ha maksimering av lønnsomhet som hovedmål. Ifølge denne tenkningen bør ikke etiske vurderinger blandes for mye inn i dette. Men økonomiske kriser som finanskrisen i 2008, og vår tids utfordringer knyttet til ulikhet og klima, viser med all tydelighet at et økonomifag som utelater bærekraft og etikk er i ferd med å bli utdatert.

Diskusjonen om økonomi og etikk, sistnevnte her kort definert som læren om moral, altså hva vi anser som rett og galt, har røtter langt tilbake i historien. Vi har for eksempel vurderinger om etisk forretningsførsel som kan spores helt tilbake til noen av de første sivilisasjonene vi kjenner. I den gammel-babylonske Hammurabis lovbok, Codex Hammurabi (ca. 1700 f. Kr), finner vi regulering av rettferdig handel, blant annet hvordan man skulle kompensere skadede eller ødelagte eiendeler.

Flere av lovene i Det gamle testamentet (ca. 1500 f. Kr.) har tydelige retningslinjer for handelsvirksomhet, blant annet gjennom å understreke etiske prinsipper som likhet og rettferdighet. I den filosofiske tradisjonen, gjennom tenkere som Aristoteles (384-322 f. Kr.) og Platon (428-347 f. Kr.), påpekes det at dyder som rettferdighet, sannhet og ærlighet gjelder både i det politiske liv og i handel. Adam Smith (1723 – 1790), økonomifagets grunnlegger, utformet sine økonomiske teorier innenfor et etisk rammeverk, selv om dette ser ut til å være glemt i dag.

Det finnes også gode historiske eksempler på at økonomisk aktivitet og etikk var integrert. I Norge er Hans Nielsen Hauge (1771 – 1824) og de haugianske virksomhetene et eksempel på dette. Hauge er en av norgeshistoriens største seriegründere med en egen portefølje på over 30 oppstartbedrifter, og ca. 150 hvis vi inkluderer alle han var involvert i på ulike måter. Hovedmotivasjonen til Hauge var ikke profitt, men sammen med sine etterfølgere, haugianerne, så han forretningsdrift som en mulighet til å løse konkrete samfunnsproblemer. Slik de så det, var det verdifullt i seg selv at mennesker ble satt inn i nyttig og produktivt arbeid, også de som hadde nedsatt funksjonsevne.

Bekjempelse av fattigdom, utvikling av lese- og skriveferdigheter og opplysningsarbeid var viktige mål for de haugianske virksomhetene. Samtidig var mange av dem også godt drevet og var lønnsomme. Profitt, etikk og samfunnsansvar ble med andre ord ikke sett på som motsetninger, men noe som kunne kombineres i en helhetlig tilnærming.

En utfordring er at man i løpet av de siste hundre årene ser ut til å ha forsøkt å frikoble økonomifaget fra etikken. Som nobelprisvinneren Amartya Sen påpeker, er det nettopp denne frikoblingen som har bidratt til å påføre økonomifaget en stor og alvorlig svakhet. Etter vår mening må en mer helhetlig tilnærming, slik Sen etterspør, gjenskapes ved å vise at etikk har en sentral plass i økonomisk tenkning.

Det er derfor oppløftende å merke at etikk ser ut til å ha fått en større plass, både innen akademia og næringslivet. Dessuten at en større innsats rettes inn mot områder som bærekraft og miljø. Et viktig spørsmål å stille oss når vi tenker på den omstillingen næringslivet står overfor på dette området, er hvordan vi kan forberede fremtidens ledere og medarbeidere til å både utvikle etisk og økonomisk kompetanse.

I Norge har innslaget av etikk økt i den siste revideringen av nasjonale minimumskrav for bachelorutdanningen i økonomi og administrasjon. Likevel er det fortsatt slik at også etikk blir sett på som et kunnskapsfag. De nye føringene løfter blant annet fram at studentene bør bli bevisst egne verdier og hvordan dette påvirker egen adferd og beslutninger. Verdier som ansvarlighet, kritisk tenkning og etisk refleksjon er blant de som vektlegges. Samtidig blir handelshøyskolene utfordret til å integrere og diskutere problemstillinger knyttet til bærekraft i alle emner.

Hvis økonomiutdanninger skal klare å møte disse føringene, må dette baseres på en helhetlig tilnærming til etikk og at det ikke kun forstås som et kunnskapsfag. Dette kan selvsagt løses på forskjellige måter. På Hauge School of Management ved NLA Høgskolen har man valgt å utvikle et integrert og sammenhengende etikkfag gjennom hele studieløpet. Her blir studentene utfordret til å tilnærme seg relevante etiske og moralske utfordringer gjennom å bruke etisk argumentasjon og forståelse av eget verdigrunnlag i møte med ulike økonomisk-etiske dilemmaer.

Det er utviklet mye godt undervisningsmateriale knyttet til dilemmatrening og casearbeid innen vårt fagområde, men vi har også sett gode resultater blant våre studenter av en helhetlig tilnærming der etisk teori kobles til studentenes eget verdigrunnlag. Et viktig poeng er at man ikke forsøker å pådytte studentene et bestemt verdimessig syn, men at man viser dem at det finnes ulike tilnærminger og måter å betrakte et etisk dilemma på.

Vi ser at det er viktig å legge til rette for at studenten får brynt seg på relevante etiske problemstillinger over tid og at dette gjerne skjer gjennom refleksjon i en sammenheng hvor man kan diskutere, bli utfordret og samtale med andre om ulike etiske dilemmaer og verdimessige beslutninger. God veiledning, positive rollemodeller og mentoring er viktige faktorer for at denne typen kompetanse skal utvikles og styrkes.

For å bygge et bærekraftig og velfungerende næringsliv for fremtiden, trenger vi aktører som både har solid økonomisk fagkompetanse og en velutviklet etisk refleksjonsevne. Dette må i større grad bli en del av (økonomi)utdanningen og de grunnleggende ferdighetene morgendagens ledere og medarbeidere innehar.