Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

Demokratiets fremtid er blitt mer usikker

Vi må selv utvikle og ta vare på folkestyret hvis vi skal ha demokrati her i landet også om 50 år.

Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Stortinget i Oslo

Under Arendalsuken i år slo fungerende NHO-sjef Ole Erik Almlid alarm: Funn i forbindelse med næringslivets perspektivmelding viser at bare 50 prosent av personer i Norge mellom 30 og 39 år synes det er viktig å bo i et demokratisk land. Blant de eldre sier de fleste at det er viktig, men bare 55 prosent av de aller yngste.

Disse funnene stemmer overens med lignende funn i EU og USA. Tallene debatteres, men trenden er tydelig. Norges befolkning interesserer seg lite for demokratiske verdier. Skal vi være bekymret?

Vi lever i en tid hvor krefter både fra høyre- og venstresiden utfordrer demokratiske tenkesett og verdier. Internett og sosiale medier sprer både riktige nyheter og fake news i en hastighet som ikke kan stoppes. 

På en internasjonal konferanse ved universitetet Duisburg-Essen i Tyskland nylig, var nettopp demokrati og moral tema. Tanja Florath fra det tyske familieministeriet, sa følgende: «Vi lever i en verden med store endringer. I samfunnet er ulikhet blitt normen. Hvordan tar vi vare på demokratiet?». 

Profilbilde Inger Marie Dalehefte

Inger Marie Dalehefte, førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk

Florath sier dette ut fra en annen historisk og politisk bakgrunn enn vår egen. Men alvoret og utfordringene er også aktuell hos oss, ikke minst innenfor utdanningssektoren: Hvordan kan vi møte disse utfordringene på en måte som ivaretar demokratiske verdier og forbygger rasisme, antisemittisme og ekstremisme?

For bedre å kunne delta i denne diskusjonen har Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Agder opprettet et eget forsknings- og utviklingsprosjekt (DEMO) som setter søkelyset på demokratisk mobilisering. 

Profilbilde Aslaug Kristiansen

Aslaug Kristiansen, professor ved Institutt for pedagogikk

Tradisjonelt har skole og utdanning hatt ansvar for å legge grunnlaget for en demokratisk tenkemåte og demokratiske verdier. Mens man i England har et eget fag som kan oversettes med «Opplæring i medborgerskap» (Civic Education), har ikke Norge et eget demokratifag. Opplæringen skal i stedet integreres i alle fag.

Men demokrati skal også leves og komme til uttrykk i handling eller i aktiviteter som for eksempel ulike samarbeidsprosjekter eller ved elevdemokrati. Begrunnelsen er tanken om at demokrati forutsetter deltakelse av selvstendige og opplyste mennesker.

Funn fra den internasjonale studien ICCS (The International Civic and Citizenship Education Study), viser at Norge gjør det godt sammenliknet med andre land. Den norske skolen kjennetegnes av sterke demokratiske trekk og Norges niendeklassinger har god forståelse for hvordan demokrati fungerer i teori og praksis. Dette viser den helt sentrale rollen skolen har når det gjelder å styrke demokratitenkningen og gi erfaringer med å praktisere demokratiske verdier hos kommende generasjoner.

Skolen er ikke bare viktig når det gjelder demokratisk opplæring. Den spiller også en viktig rolle som møteplass for barn og unge. Skolen gjenspeiler mangfoldet i samfunnet. Mens ulikhet kan føre til økte motsetninger mellom ulike samfunnsgrupper, er skolen en av få sentrale samfunnsarenaer der all ungdom møtes. Her blir det fremmede til et kjent ansikt ved en klassekamerat med navn og historie. Det sier seg selv at også lærerrollen er utfordrede og krevende, men samtidig veldig viktig i dette arbeidet.

Den amerikanske professoren James A. Banks, som selv har en minoritetsbakgrunn, bruker uttrykket «failed citizenship», på norsk «mislykket medborgerskap» når ungdom viser liten politisk deltakelse og utvikler en svak identitet til landet de bor i. Han poengterer: «Det er hardt å elske landet du bor i når du ikke føler deg akseptert». Utfordringene er blant annet å gi kulturell anerkjennelse og samtidig unngå å snakke om «de» og «oss».

Skolen og lærerne kan bidra til å skape et rom for alle elever der klasserommets mangfoldige stemmer kan komme til uttrykk. Lærere kan også lytte til hva som sies og rører seg av holdninger blant elevene, men også gripe inn og sette lys på utsagn og vise konsekvenser av meninger som ikke er forenelig med demokratiske verdier og tenkesett. 

Det kan være lett å tenke at demokratiopplæringen særlig gjelder for immigranter og flyktninger. Men det er ikke tilfelle. Den gjelder alle. I 1945 skrev den danske kirkehistorikeren Hal Koch (1904 – 1963) boken «Hvad er demokrati?». Den har fått stor betydning for dansk demokratitenkningen. Her beskriver Koch demokratiet på følgende måte:

«Demokrati er en livsform som ikke er avsluttet, men en kamp som stadig pågår og en oppgave som stadig skal løses på ny (….) Man tilegner seg demokrati som livsform ved å leve den i relasjoner til andre – både i den nære og i den fjernere krets» (Koch 1945/1979. s. 13).

Denne prosessen er vi alle en del av. Demokratiet tar ikke vare på seg selv. Vi har en jobb å gjøre. Alle har en jobb å gjøre.

Kronikken stod første gang på trykk i Fædrelandsvennen 29. september. Forskere ved UiA presenterte til sammen 10 kronikker i Agderposten og Fædrelandsvennen i løpet av Forskningsdagene 19.-30. september 2018.