Nordmannsedelgran er kalt opp etter den finske biologen Alexander von Nordmann (1803-1866) som var professor i botanikk i Odessa, Russland. Nordmann oppdaget arten i 1836 på en ekspedisjon til Kaukasus, en reise så farlig at det sies han brukte en hånd til å samle planter og den andre til å holde våpenet sitt.
Opprinnelig utbredelse – fra kyst til fjell
Nordmannsedelgran kommer opprinnelig fra vest-Kaukasus og fjelltraktene i nordøstlige Tyrkia langs kysten av Svartehavet. Hovedsakelig vokser den på rundt 1000-2000 høydemeter, men forekommer også helt nede ved kysten. Det gjør nordmannsedelgran til den eneste edelgranarten som vokser på havnivå i Middelhavsområdet.
Nordmannsedelgran kommer til Norge - Tidenes beste juletre?
Nordmannsedelsgran har en lang historie i skogbruket i Øst-Europa, men ble først innført til Norge rundt 1850. Du finner den i dag som prydtre i hage og parker langs kysten, samt i dyrkning som juletre. Nordmannsedelgran slo lite ann som skogstre i Norge, dette skyldes trolig at den er mindre produktivt enn de amerikanske artene. Den er derimot blitt svært populær som juletre fordi baren er tett og nålene verken er spisse eller drysser. I stuetemperatur kan nemlig nordmannsedelgran holde på nålene i opptil ti uker.
Størrelse og utseende - Høyere enn Kristiansand domkirke
I sitt naturlige voksested kan Nordmannsedelgran bli opptil 60 meter høy med en stammediameter på 2 meter. I vestre Kaukasus er det faktisk dokumentert enkelte trær på 78-80 meters høyde. Dette gjør nordmannsedelgrana til Europas høyeste tre. Under norske forhold, derimot, vil kultiverte trær «kun» bli opptil 40 meter høye.
Stammen er rett og dekket av en gråbrun bark. Selve barken er glatt, men med kvaefylte blemmer, kalt kvaelommer. Den seige kvaen hjelper treet med å forsvare seg mot sykdommer og insekter, som for eksempel barkbiller.
Nålene er flate og blir rundt 3 cm lange. Nålenes overside er blank og mørkegrønn mens underside har to lyse striper. I disse lyse feltene finner vi haugevis av små hull, kalt spalteåpninger, som fungerer som treets munn. Det er gjennom disse åpningene treet «puster inn» karbondioksid fra lufta og «puster ut» oksygen – som egentlig er et avfallsprodukt av fotosyntesen.
Nålene henger lenge på grenene, faktisk lengre enn hos noen andre edelgranarter. Når nordmannsedelgrana vokser vilt sitter vanligvis nålene på i 14 år, i noen tilfeller opptil 20 år! Dette gjør også at baret blir veldig tett. Selv i tørre og varme omgivelser, som i en stue, tar det lang tid før nålene faller av.
Konglene til nordmannsedelgrana blir også veldig store, fra 10 til 20 cm lange og 4 til 5 cm brede.
Hvordan kjenne igjen en nordmannsedelgran? –kongler vendt opp, ikke ned
Nordmannsedelgran er en type edelgran. Alle arter av edelgran kan skilles fra andre trær i furufamilien ved at nålene er harde og festet enkeltvis på grenene med en sugekoppliknende struktur. I tillegg står de modne konglene vendt oppover fra grenene, som lys på et juletre. Konglene vil også gå i oppløsning etter de er blitt modne.
Noen av de karakteristiske trekkene ved nordmannsedelgran, som skiller den fra andre arter av edelgran, er at barken er glatt og har kvaelommer, skuddknoppene er kjegleforma og uten kvae, nålene er butte og mørkgrønne i fargen, konglene er veldig lange, og treet er uten lukt.
Referanser
Hansen, Egil & Hansen, Ole Billing (2007). Trær og busker for norske hager. Oslo, Norge: Tun forlag
More, David & White, John (2005). Trær i Norge og Europa. Oslo, Norge: Damm forlag. Oversatt av Torgeir Ulshagen
Caudullo, G., Welk, E., Sa-Miguel-Ayanz, J., 2017. Chorological maps for the main European woody species. Data in Brief 12, 662-666. DOI: doi.org/10.1016/j.dib.2017.05.007 Data: https://figshare.com/articles/dataset/Abies_nordmanniana_chorology/5100655/1