Navnet på granslekta, Picea, er et gammelt latinsk navn og kommer trolig av ordet «pix» som beskriver harpiksen (kvaen) som bartrær skiller ut. Den andre delen av navnet, abies, er et gammelt latinsk navn for edelgran, som er litt forvirrende da edelgran er en annen slekt av bartrær i samme familie.
Opprinnelig utbredelse
Vanlig gran har en naturlig utbredelse som strekker seg fra Mellom- til Nord-Europa og østover til Uralfjellene i Russland. I den nordlige delen av utbredelsesområde finner vi gran helt nede på havnivå, mens den går til over 2000 høydemeter i Alpene.
Vanlig gran er et dominerende treslag i Norden, Øst-Europa og fjelltraktene i Mellom-Europa. I Norge er det for øvrig den eneste viltvoksende granarten.
Vanlig gran kommer til Norge - Elendig, men vanlig juletre
Pollenfunn tyder på at vanlig gran allerede befant seg i Norge i mellomistiden med en utbredelse som var større enn det den har i dag. Under siste istid (117.000-10.000 år siden) overvintret grana sør og øst for isen. For ca 3000 år siden, da isen hadde trukket seg tilbake, vandret grana inn i Norge østfra. Ifølge genetisk undersøkelser finnes det også støtte for at noen grantrær kan ha overlevd istiden i isfrie områder i Norge. Fortsatt til den dag i dag er grana på vandring vestover. I Norge har vanlig gran naturlig nådd Vest-Agder, enkelte fjordstrøk i vestlandsfylkene, og nordover til Saltfjellet. I Pasvikdalen finnes det også en liten populasjon som har kommet inn fra Finland.
Siden slutten av 1800-tallet har det foregått utplantning av gran i Norge. Gran regnes som det viktigste skogstreet i Norge og har blitt plantet hyppig på Vestlandet og nord for Saltfjellet. Vanlig gran brukes i papirproduksjon, som byggemateriale og brensel. Det har i tillegg en lang tradisjon som juletre her til lands. Vanlig gran står for 40-50% av det norske juletremarkedet, til tross for at det er den arten som drysser mest.
Størrelse og utseende - Grantre fra siste istid
Vanlig gran blir normalt 20 til 30 meter høy, men kan bli opptil 50-60 meter og med en stammediameter på 1,5 meter. Den høyeste grana som er dokumentert i Norge er imidlertid målt til 49 meter. En gran kan også bli veldig gammel. Norges eldste nålevende gran befinner seg i Buskerud og er rundt 530 år gammel. Verdens (antatt) eldste tre er faktisk ei gran. Den står i Dalarne i Sverige og dateringer viser at røttene er hele 9550 år gamle! Gran kan nemlig klone seg selv ved at det vokser ut røtter på de nederste greinene som så blir til egne trær.
Vanlig gran er kjegleformet med tett bar, barken er brun til brungrå. Inni stammen og nålene finnes det mange harpikskanaler som gjør at kvae kan fraktes rundt i treet. Den seige kvaen er med på å beskytte treet mot angrep av sopp, insekter og sykdommer.
Nålene blir 0,3-1,0 cm lange, spisse og kjennes kantete dersom man ruller dem mellom fingrene. Fargen er mørkegrønn med innslag av flere smale lyse felt med spalteåpninger. Det er gjennom disse små åpningene treet «puster inn» karbondioksid fra lufta og «puster ut» oksygen – som egentlig er et avfallsprodukt av fotosyntesen. Nålene sitter enkeltvis, festet på nåleputer – små tapper i grenens overflate. Selv om nålene ramler fort av når treet står i stua kan de henge på viltvoksende trær i opptil 8-10 år.
Konglene er hengende, mørkebrune og 10 til 20 cm lange når modne.
Hvordan kjenne igjen vanlig gran? – kongler henger ned, ikke opp
Vanlig gran er art i granslekta. Arter i granslekta skilles fra andre slekter i furufamilien ved at de stive og kantede nålene er festet enkeltvis på små vortelignende tapper på grenene. Konglene henger nedover fra grenene når de er modne, og de er avlange – mer enn tre ganger så lange som brede.
Noen av de karakteristiske trekkene ved vanlig gran er at nålene er mørkegrønne i fargen og kvistene er hårløse, ellers er også konglene veldig lange – faktisk lengst av alle artene i granslekta. Treet har også en sterk aromatisk duft.
Referanser
Aarnes, H. (2014, 21. Mars). Gran. UiO Institutt for biovitenskap. https://www.mn.uio.no/ibv/tjenester/kunnskap/plantefys/botanikk/gran.html
Baumann, C. (2010, 19. Mai). Grana kom østfra. Forskning.no. https://forskning.no/partner-norsk-institutt-for-skog-og-landskap-dna/grana-kom-ostfra/848454
Caudullo, G., Tinner, W., & de Rigo, D. (2016). Picea abies in Europe: distribution, habitat, usage and threats. In: San-Miguel-Ayanz, J.; de Rigo, D.; Caudullo, G.; Houston Durrant, T.; Mauri, A. (eds.) European Atlas of Forest Tree Species (pp. 48-49). Luxembourg: Publication Office of the European Union. https://ies-ows.jrc.ec.europa.eu/efdac/download/Atlas/pdf/Abies_alba.pdf
Caudullo, G., Welk, E., Sa-Miguel-Ayanz, J., 2017. Chorological maps for the main European woody species. Data in Brief 12, 662-666. http:// doi.org/10.1016/j.dib.2017.05.007 Data:
|
|
Dybfal, S. E. (2019, 11. Desember). På leting etter julegran som drysser mindre. https://www.nibio.no/nyheter/pa-leting-etter-julegran-som-drysser-mindre
Hansen, Egil & Hansen, Ole Billing (2007). Trær og busker for norske hager. Tun forlag
Hanssen, E. W. (2013). Fremmede bartrær i norsk natur – hvordan sprer de seg? Behov for kartleegging. Blyttia 71(3): 188-194.
Norsk institutt for bioøkonomi. (2017, 21. August). Gran.
https://www.nibio.no/tema/skog/skoggenetiske-ressurser/treslag-i-norge/gran
Parducci, L., Jørgensen, T., Tollefsrud, M. M., Elverland, E., Alm, T., Fontana, S. L., Bennett, K. D., Haile, J., Matetovici, I., Suyama, Y., Edwards, M. E., Andersen, K., Rasmussen, M., Boessenkool, S., Coissac, E., Brochmann, C., Taberlet, P., Houmark-Nielsen, M., Larsen, N. K., Orlando, L., Gilbert, M. T. P., Kjær, K. H., Alsos, I. G. & Willerslev, E. (2012). Glacial survival of boreal trees in northern Scandinavia. science, 335(6072), 1083-1086. https://doi.org/10.1126/science.1216043
The Gymnosperm Database (2020, 29. November). Picea abies. https://www.conifers.org/pi/Picea_abies.php [2020, 29. November]
Caudullo, G., Welk, E., Sa-Miguel-Ayanz, J., 2017. Chorological maps for the main European woody species. Data in Brief 12, 662-666. DOI: doi.org/10.1016/j.dib.2017.05.007 Data: https://figshare.com/articles/dataset/Abies_nordmanniana_chorology/5100655/1