Slektsnavnet, Pinus, er det gamle latinske navnet på furu. Den andre delen av artsnavnet, sylvestris, kommer av det latinske order for skog, «sylva», og betyr «som vokser i skogen». I dette tilfellet vokser ikke bare furua i skogen, den danner skogen.
Opprinnelig utbredelse
Furu er viltvoksende i store deler av Eurasia, faktisk har furu den nest største utbredelse av alle verdens bartrær. Vi finner den voksende fra Spania i vest og østover gjennom hele Russland, fra nord i Skandinavia og sørover til fjellkjeden Sierra Nevada i Spania, og fra havnivå til hele 2600 høydemeter i Kaukasus. Furu er formrik og viser variasjon gjennom den vidstrakte utbredelsen. Dermed deles ofte furu inn i flere underarter, for eksempel. skogfuru (Pinus sylvestris ssp. sylvestris) og lappfuru (Pinus sylvestris ssp. lapponica).
Furu utgjør en viktig komponent i det boreale barskogbelte og er for øvrig den eneste viltvoksende furuarten i Norge.
Furu kommer til Norge - overlevd siste istid?
Furu var en av de første trærne som koloniserte Norge etter siste istid. Trolig ankom furuskogen østfra for rundt 9000 år siden. Ifølge genetisk undersøkelser finnes det også støtte for at noen furutrær kan ha overlevd siste istid i isfrie områder i Norge. I dag er furu et av de vanligst treslagene i Norge. Vi finner den fra Lindesnes i sør til Stabbursdalen i Finnmark i nord og fra strandkanten opp til 1400 høydemeter. Men andre ord, furu vokser over hele landet, bare ikke i høyfjellet eller enkelte områder i Nord-Norge.
Furu er det viktigste treslaget i Norge etter gran og brukes til blant annet papirproduksjon, bygningsmateriale, møbler og som juletre. Furu er ikke et like populært juletre sammenliknet med gran, men har en særlig tradisjon i områder med lite eller uten naturlig gran. Fordelen med furu er at den holder godt på nålene.
Størrelse og utseende - Eldste treet i Norge
Furu blir vanligvis 20-30 meter høye, men kan i noen tilfeller bli opptil 45 meter med stammediameter på inntil 1,5 meter. I Norge er det dokumentert trær på 40 meters høyde med en stammediameter på 90 cm. Furu kan leve over 400 år og det eldste dokumenterte treet i Norge er rundt 800 år gammelt.
Furu har ofte en lang og naken stamme som ender i en kjegleformet krone, men krona blir mer uregelmessig med alderen. Øverst er stammen kledd av en rødlig og glatt bark som kan flasse av tynne flak. Nederst er barken grå til rødbrun, oppsprukket og grovere.
Stammen har en hard og sterk ved som er rik på kvae, den tar derfor også lettere fyr. Vokser furuen sent vil konsentrasjonen av kvae i veden bli veldig høy og vi får det som kalles tyrived. Tyrived brenner veldig lett og har derfor blitt brukt som opptenningsved, peisved og fakler.
Hos furu sitter nålene festet sammen to og to på bittesmå klumper, kalt kortskudd. Selve nålen er 3 til 7 cm lang, spiss, blågrønn til grågrønn, og vridd. Nålene blir ofte sittende fast på treet i 2 til 6 år.
Konglene er 3-7 cm lange, spisse og matt gulbrune.
Hvordan kjenne igjen furu?
Furuslekta skiller seg fra de andre slektene i furufamilien ved at de stive nålene er festet i bunter, altså ikke enkeltvis.
Noen av de karakteristiske trekkene ved furu er at to og to nåler henger sammen, nålene er vridde og små sammenliknet med andre furuarter – mindre enn 10 cm – og barken er rødbrun.
Referanser
Caudullo, G., Welk, E., Sa-Miguel-Ayanz, J., 2017. Chorological maps for the main European woody species. Data in Brief 12, 662-666. http:// doi.org/10.1016/j.dib.2017.05.007 Data: https://doi.org/10.6084/m9.figshare.5113954
Durrant, T. H., De Rigo, D., & Caudullo, G. (2016). Pinus sylvestris in Europe: distribution, habitat, usage and threats. In: San-Miguel-Ayanz, J.; de Rigo, D.; Caudullo, G.; Houston Durrant, T.; Mauri, A. (eds.) European Atlas of Forest Tree Species (pp. 132-133). Luxembourg: Publication Office of the European Union. https://ies-ows.jrc.ec.europa.eu/efdac/download/Atlas/pdf/Pinus_sylvestris.pdf
Hansen, E. & Hansen, O. B. (2007). Trær og busker for norske hager. Oslo, Norge: Tun forlag
Lillegård, M. (2016, 5. April). Norges største furu står i Meldal. Driva. https://www.driva.no/nyheter/2014/11/05/Norges-st%C3%B8rste-furu-st%C3%A5r-i-Meldal-10314932.ece
Norsk institutt for bioøkonomi. (2017, 5. Juli). Furu. https://www.nibio.no/tema/skog/skoggenetiske-ressurser/treslag-i-norge/furu
Parducci, L., Jørgensen, T., Tollefsrud, M. M., Elverland, E., Alm, T., Fontana, S. L., Bennett, K. D., Haile, J., Matetovici, I., Suyama, Y., Edwards, M. E., Andersen, K., Rasmussen, M., Boessenkool, S., Coissac, E., Brochmann, C., Taberlet, P., Houmark-Nielsen, M., Larsen, N. K., Orlando, L., Gilbert, M. T. P., Kjær, K. H., Alsos, I. G. & Willerslev, E. (2012). Glacial survival of boreal trees in northern Scandinavia. science, 335(6072), 1083-1086. https://doi.org/10.1126/science.1216043
Caudullo, G., Welk, E., Sa-Miguel-Ayanz, J., 2017. Chorological maps for the main European woody species. Data in Brief 12, 662-666. DOI: doi.org/10.1016/j.dib.2017.05.007 Data: https://figshare.com/articles/dataset/Abies_nordmanniana_chorology/5100655/1