Navnet lasiocarpa kommer av latin og betyr «med ullen frukt». Fjelledelgrana har fått tildelt dette navnet fordi deler av konglen er dekket med små fine hår. En kongle er dog ikke en frukt – det er det kun blomsterplanter som har, men kongler er bartrærnes frøhus på lik linje som frukter er blomsterplantenes frøhus.
Opprinnelig utbredelse – fra Alaska til New Mexico
Fjelledelgran er viltvoksende i vestlige Nord-Amerika. Hovedutbredelsen er i Rocky Mountains, men den finnes fra sørøstlige Alaska til vestlige Canada og sørover i fjellområder helt ned til New Mexico. Fjelledelgran ser forskjellig ut i ulike deler av sin naturlige utbredelse og er derfor delt inn i flere underarter.
Fjelledelgran kommer til Norge - Nåler som verken stikker eller drysser
Fjelledelgran ble innført som skogstre til Vestlandet rundt 1900. Det er et hardfør tre som har vist seg å være passende for dyrkning i innlandet. Det er først i de siste tiår at den har blitt populær som juletre. Dette skyldes at nålene verken er spisse eller drysser. Fjelledelgran kan nemlig holde på nålene opptil syv uker i stuetemperatur. Treet er også relativt smalt, som gjør at det ikke tar så mye plass. I tillegg har den en aromatisk duft.
Størrelse og utseende - Lilla adventskongler
Fjelledelgran blir rundt 20 heter høy, men kan under gode forhold strekke seg til 40-50 meters høyde med en stammediameter på 1 meter. Kronen er ofte tett og smal kjegleforma.
Som ung har fjelledelgran en jevn og grågrønn bark med kvaefylte blemmer, kalt kvaelommer. Den seige kvaen hjelper treet med å forsvare seg mot sykdommer og insekter, som for eksempel barkbiller. Nå treet blir eldre vil barkens farge endres til grå eller kalk-hvit, og kan da også bli furete og skjellete helt nederst på stammen.
Nålene er blekt blågrønne, flate og ofte uten spiss. De kan bli opptil 4 cm lange og er ofte buet oppover. På nålene finnes også lyse bånd med spalteåpninger; to på undersiden og en på oversiden. Det er gjennom disse små åpningene treet «puster inn» karbondioksid fra lufta og «puster ut» oksygen – som egentlig er et avfallsprodukt av fotosyntesen.
Konglene er lilla og blir 5-10 cm lange og 2,5-3,5 cm brede. Deler av konglene er dekket av fine gulbrune hår.
Hvordan kjenne igjen en fjelledelgran? –et velluktende juletre
Fjelledelgran er en type edelgran. Alle arter av edelgran kan skilles fra andre trær i furufamilien ved at nålene er harde og festet enkeltvis på grenene med en sugekoppliknende struktur. I tillegg står modne konglene vendt oppover fra grenene, som lys på et juletre. Konglene vil også gå i oppløsning etter de er blitt modne.
Noen av de karakteristiske trekkene ved fjelledelgran er at den har en tett og smalt kjegleforma topp, barken er gråhvit med kvaelommer, skuddknopper er nesten kuleformede og fylt med kvae, nålene vender ofte oppover og er blekt blågrønne med lyse felt på over- og undersiden, i tillegg til at treet har en aromatisk duft.
Referanser
Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Abies lasiocarpa, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. https://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/167 [2020, 29. November]
Hansen, Egil & Hansen, Ole Billing (2007). Trær og busker for norske hager. Tun forlag
More, David & White, John (2005). Trær i Norge og Europa. Damm forlag. Oversatt av Torgeir Ulshagen
Uchytil, Ronald J. 1991. Abies lasiocarpa. In: Fire Effects Information System, [Online].
U.S. Department of Agriculture, Forest Service, Rocky Mountain Research Station,
Fire Sciences Laboratory (Producer). [2020, 29. November]