Slektsnavnet Juniperus er det gamle latinske navnet for einer. Den andre delen av artsnavnet, communis, er latinsk og betyr «som er vanlig». Dette er et særdeles passende navn ettersom einer er verdens mest utbredte bartre.
Opprinnelig utbredelse – fra strandsonen til over tregrensa
Einerens utbredelse strekker seg over den nordlige halvkulen. Vi finner den viltvoksende i store deler av Europa og Asia, samt Nord-Afrika og Nord-Amerika. Einer er svært nøysom og kan vokse fra strandsonen til over tregrensa opptil 2400 meter.
Einer er den eneste arten i sypressfamilien som vokser vilt i Norge, men det finnes trolig to underarter; en som vokser opp til (Juniperus communis ssp. communis) og en som vokser over skoggrensa (Juniperus communis ssp. nana).
Einer kommer til Norge - Vestlandets juletre
Einer var blant de første plantene som koloniserte Norge etter siste istid. I dag finner vi den viltvoksende i nesten hele landet, fra havnivå til så høyt som 1730 meter i Lom. Einer er dermed det bartreet som i Norge strekker seg lengst mot nord og høyest opp i fjellet.
Eineren har hatt en stor rolle i norsk tradisjon og kultur, også når det kommer til julen. I visse områder har man tradisjonelt fyrt med einer på julaften, og på Vestlandet (hvor granen har liten eller ingen utbredelse) ble den også brukt som juletre.
Størrelse og utseende - Einerbær er ikke bær
Einerens størrelse og fasong preges av miljøet den lever i og den vil derfor kunne se veldig variable ut; alt fra krypende fjellformer til brede busker og opprette trær. En opprett og enstammet einer kan bli opptil 25 meter høy. Det høyeste eksemplaret som er dokumentert i Norge var på hele 17,5 meter. Einer kan også bli veldig gammel, opptil 2000 år. I Finland er det registrert et 1070 år gammelt individ.
Barken til einer er tynn og skjellete, ofte oppfliset i tynne strimler. Veden er seig, uten harpikskanaler og lukter sterkt.
For de fleste artene i einerslekten vil formen på bladene endre seg når de blir eldre, de vil gå fra nåleformet til skjellforma blader i moden alder (tenk thuja-aktig). Vår einer, derimot, beholder nåleformen livet ut.
Nålene til einer er 1 cm lange, spisse, med en lys bakside. I det lyse feltet ligger spalteåpningene, små hull som planten bruker for å «puster inn» karbondioksid fra lufta og «puster ut» oksygen – som egentlig er et avfallsprodukt av fotosyntesen. Nålene er festet sammen tre og tre som kranser rundt skuddet.
Einer er vanligvis særbu, det betyr at en enkelt plante enten er hunnkjønn eller hannkjønn. Det er kun hunnplantene som vil produsere de karakteristiske einebærene. Til tross for navnet, så er ikke einebær ordentlige bær. Eineren produserer nemlig bærkongler. En bærkongle består av tre sammenvokste, mye og kjøttfulle kongleskjell, med 1 til 2 harde frø inni. Einebærene skifter farge fra grønn til blåsvart ettersom de modnes, som kan ta opptil 3 år. På samme einerbusk vil du kunne finne både umodne grønne og modne, blåsvarte bærkongler.
Hvordan kjenne igjen einer?
Noen av de karakteristiske trekkene ved einer er at den har nåler arrangert i 3-tallige kranser (tre og tre nåler festet sammen rundt skuddet), samt kjøttfulle og blåsvarte bærkongler.
Referanser
Aune, E. I. (2020, 20.nov) Einer. I Store norske leksikon. https://snl.no/einer [2020, 29. November]
Caudullo, G., Welk, E., Sa-Miguel-Ayanz, J., 2017. Chorological maps for the main European woody species. Data in Brief 12, 662-666. http:// doi.org/10.1016/j.dib.2017.05.007 Data:
https://doi.org/10.6084/m9.figshare.5110744
Enescu, C. M., Houston Durrant, T., Caudullo, G., & de Rigo, D. (2016). Juniperus communis in Europe: Distribution, habitat, usage and threats. In: San-Miguel-Ayanz, J.; de Rigo, D.; Caudullo, G.; Houston Durrant, T.; Mauri, A. (eds.) European Atlas of Forest Tree Species (pp. 104). Luxembourg: Publication Office of the European Union. https://ies-ows.jrc.ec.europa.eu/efdac/download/Atlas/pdf/Juniperus_communis.pdf
Hansen, E. & Hansen, O. B. (2007). Trær og busker for norske hager. Oslo, Norge: Tun forlag
Schulz, C., Knopf, P., & Stützel, T. H. (2005). Identification key to the Cypress family (Cupressaceae). Feddes Repertorium: Zeitschrift für botanische Taxonomie und Geobotanik, 116(1‐2), 96-146. https://doi.org/10.1002/fedr.200411062
Tirmenstein, D. (1999). Juniperus communis. In: Fire Effects Information System, [Online]. U.S. Department of Agriculture, Forest Service, Rocky Mountain Research Station, Fire Sciences Laboratory (Producer). [2020, 29. November].
Caudullo, G., Welk, E., Sa-Miguel-Ayanz, J., 2017. Chorological maps for the main European woody species. Data in Brief 12, 662-666. DOI: doi.org/10.1016/j.dib.2017.05.007 Data: https://figshare.com/articles/dataset/Abies_nordmanniana_chorology/5100655/1