Sommerfugler

Mange fugler er trekkfugler; de flyr årlig mellom hekkeområder og vinterkvarter lenger syd. Men visste du at også sommerfugler trekker? 

Bildet kan inneholde: blomst, anlegg, sommerfugl, pollinator, insekt.

Monarksommerfugl. ©Naturmuseum og Botanisk Hage, UIA/Roar Solheim 

Foto: ©Naturmuseum og Botanisk Hage, UIA/Roar Solheim
Av Roar Solheim, zoolog
Publisert 27. mai 2024 - Sist endret 27. mai 2024

Monarksommerfuglen

Det mest kjente sommerfugltrekket står den nordamerikanske monark-sommerfuglen for. Hvert år samles millioner av monarksommerfugler på et lite skogområde nord i Mexico. Her henger de urørlig til temperaturen og sola begynner å varme dem opp på våren. Da starter de med å fly nordover. På veien mot nord parrer de seg, legger egg og dør. Larvene utvikles til nye sommerfugler, og denne nye generasjonen fortsetter reisen mot nord. Når sommerens siste generasjon er ferdig utviklet, starter de den lange flyturen mot Mexico for å overvintre.

Monarksommerfuglene skiller seg fra fugler ved at ett sommerfuglindivid ikke flyr flere ganger mellom sommerog vinterkvarter. Det tar flere generasjoner sommerfugler for å gjennomføre en hel trekksyklus. Denne storstilte vandringen og monarksommerfuglenes vinterkvarter har bare vært kjent i litt over tretti år.

Tistelsommerfugl

Mye tyder på at også tistelsommerfugler mot slutten av sommeren kan begynne å fly sydover, men dette sydtrekket er dårlig studert sammenlignet med monarksommerfuglenes vandringer i Nord-Amerika. Også i Norge kommer flere sommerfugler hvert år trekkende fra sør. Den mest kjente er tistelsommerfuglen, som kan opptre i store invasjoner enkelte år. De første tistelsommerfuglene kan starte så langt sør som i Nord-Afrika. På veien nordover legger de egg, og de nye generasjonene flyr videre mot nord. Til slutt når de våre hjemlige breddegrader. Varme, sydlige vinder kan bringe med seg store mengder sommerfugler, og plutselig dukker de opp som fra intet.

tistelsommerfugl
Tistelsommerfugl. ©Naturmuseum og Botanisk Hage, UIA/Roar Solheim

Dagsvermer

Hver sommer dukker det opp sommerfugler i Norge som ikke formerer seg på våre breddegrader. Dagsvermeren er en liten tusmørkesvermer som flyr om dagen. Den har grå forvinger og oransje bakvinger. På svirrende vinger står den stille i lufta foran blomster, mens den ruller ut en lang sugesnabel for å suge i seg nektar. Måten den flyr på har likheter med kolibrienes flukt, og når dagsvermerne besøker Norge hender det at folk tror de har sett en kolibri.

dagsvermer
Dagsvermer. ©Naturmuseum og Botanisk Hage, UIA/Roar Solheim

Dødningesvermer

Dødningesvermeren er den største tusmørkesvermeren som kan dukke opp i Norge. Også denne kommer fra sydligere trakter, kanskje helt fra Nord-Afrika. De klarer ikke å formere seg eller overleve i Norge. Denne sommerfuglen er en langt sjeldnere gjest enn dagsvermeren, og det er usikkert om noen av disse kan fly sydover igjen lik trekkfuglene.

Dødningesvermer
Dødningesvermer. ©Naturmuseum og Botanisk Hage, UIA/Roar Solheim