Regine Jåsund og Ingrid Sand Borgersen har levert inn sin bacheloroppgave 22.mai 2023. Her er de på disseksjonslab 9.desember 2022 der de lærte å dissekere slettsnok og klippe ut biter av spiserør og tarm av Naturmuseets slangeforsker Beate Strøm Johansen.
Tarmsystemet til et dyr består av 4 hoveddeler: munnhule, spiserør, magesekk, tarm.
To bachelorstudenter i biologi ved UiA, Ingrid Sand Borgersen og Regine Jåsund, har undersøkt bakterie-innholdet i spiserør og tarm hos 6 døde slettsnoker våren 2023.
Her kommer en bildeserie fra disseksjonen av de døde slettsnokene:
Naturmuseum og botanisk hage har vitenskapelige samlinger, også en reptilsamling der døde slanger oppbevares i fryser. De døde slangene er oftest blitt overkjørt, og leveres inn av publikum fra hele landet. Det kommer nye døde slanger hvert år av alle de tre slangeartene i Norge (buorm, hoggorm, slettsnok).
Dette gjør at Naturmuseet over tid har et stort nok materiale til å kunne tilby ulike problemstillinger til biologistudenter. Slangene har til nå blitt brukt til Populasjonsgenetikk, morfologi, diettanalyse (DNA-sekvensering av mageinnhold), og nå mikrobiota-analyse (DNA-sekvensering av bakterier i tarmsystemet).
Det er ikke helt enkelt å forstå hva som er hva inni kroppen på en slange! Naturmuseum og botanisk hage, UiA, var så heldige å få besøk av den erfarne reptilspesialisten Pål Sørensen som lærte opp Beate Strøm Johansen i slangedisseksjon.
DNA fra tarm og spiserør hos slettsnok ble til slutt sekvensert på UiAs egen sekvenseringsmaskin. Studentene fant en lang liste med bakterier, blant annet streptokokker, stafylokokker og salmonella enteridis. Dette betyr at alle som håndterer slanger, bør være ekstra nøye med håndhygienen!
Det er ikke uventet at det ble funnet salmonella i tarmsystemet hos slettsnok, fordi reptiler generelt er kjent for å kunne ha salmonellabakterier. Men det er lite kjent hvilke arter i Norge som har salmonella. Tarmbakterier hos slettsnok Coronella austriaca har aldri før blitt forsket på, og Naturmuseet/UiA bidrar med helt ny viten for verden!
Veien videre vil bli å sende en større mengder DNA fra tarm og spiserør hos slettsnok til et sekvenseringsfirma i utlandet. Ingrid Sand Borgersen og Regine Jåsund får jobben med å klargjøre disse prøvene. I tillegg vil vi undersøke hvilke bakterier som finnes i munnhulen til slettsnok. Dette er spesielt relevant for slettsnokforskere rundt i Europa som ofte blir bitt av slettsnok under håndtering. Til slutt blir det å publisere dette! Spennende!
