Stålorm

Blå prikker

I parringstiden i mai-juni får noen av hannene bittesmå blå prikker, mest på fremre del av kroppen. Det er usikkert om noen av hunnene også får blå prikker. Hvor stor del av stålormene som får blå prikker varierer geografisk.

Det ser ut til at det er vanligere på Sørlandet enn på Østlandet, men dette bør studeres nærmere. Det hadde også vært interessant å finne ut om det har noe med størrelse eller alder å gjøre.

Min personlige erfaring er at jeg oftest finner blå prikker på de største/tykkeste hannene. Jeg kan også finner hanner i august som fortsatt har blå prikker.

Penis

Man blir helt sikker på om man har en hann foran seg hvis han krenger ut de to hemipenisene sine fra kloakkåpningen. Dette skjer ofte når de blir håndtert, fordi de da skiter og samtidig vil de to penisene komme ut fra kloakkåpningen.

Tenner

Stålorm har små, spisse tenner. Men de biter aldri mennesker. Derimot biter de hverandre. Hanner kan slåss i parringstida om våren, og hannene pleier også å bite hunnen når de skal parre seg. Bildet viser en død og inntørket stålorm der tennene er kommet til syne.

Forskjell på hanner og hunner

Dette bildet viser en typisk hunn-stålorm. Hunnene har en tydelig grense mellom en mørk underside og en lysere overside, og en smal mørk stripe fra hodet og midt nedover ryggen. Hunnene har også et mindre hode og smalere nakke enn hannene. Bildet over viser en hunn med en bred og tydelig sort ryggstripe.

Hannene har kraftig nakke og større hode. Hannene er oftest mye blekere enn hunnene og er også blek på sidene og buken.

Stålormen er langsom

Stålorm beveger seg mye langsommere enn slanger, og har stive bevegelser og er hard å føle på. Stivheten i kroppen til stålormene kommer av små beinplater som ligger under hvert skjell. Det har ikke slanger.

Halen er like lang som kroppen

Stålormer blir maksimalt 50 cm lange, mens slanger i Norge ofte blir 70-80 cm, og buormhunner kan bli over en meter lange. Mens slangene har veldig kort hale, så har stålorm en hale som er like lang som kroppen.

Faktisk blir halen relativt lengre og lengre ettersom dyret vokser. Nyfødte stålorm har kortere hale enn kroppen, mens voksne stålorm har en hale som er lengre enn kroppslengden. Skillet mellom halen og kroppen går ved kloakkåpningen på magesiden, og på bildet ser du skillet mellom kropp og hale hos en stålorm.

Stålormen kan blunke

En annen forskjell mellom slanger og stålorm, er at stålorm har øyelokk både oppe og nede, men det har ikke slanger. Stålormen har små øyne som er røde, og de kan blunke. Slanger kan ikke blunke.

Stålorm kan kaste halen

Det aller mest spesielle med stålorm, er at de kan kaste halen sin (slik firfisler kan). Mange tror at halen vokser ut igjen, men det stemmer ikke helt. Det vokser bare ut igjen en kort halestump. Stålormens latinske artsnavn «fragilis» betyr «skjør, skrøpelig» og henviser til at stålormen kan «gå over på midten» ved at de kaster halen. Siden halen er omtrent like lang som kroppen, så ser det akkurat ut som om de deler seg i to deler når de kaster halen.

Den halen som vokser ut igjen, ser annerledes ut. Den er kortere, og mangler den lange spisse haletuppen som den opprinnelige halen hadde. På bildet ser du en stålorm som en gang har kastet halen sin.

Oppsummering

Latinsk navn: Anguis fragilis
Dyregruppe: øgler (Klasse reptiler)
Nærmeste slektning: Firfisler
Levealder: 54 år (vanligst 20 år)
Kroppslengde: maksimalt 50 cm, der halen utgjør 55% hos de voksne
Forsvar mot fiender: Kan kaste deler av halen. Halestumpen ligger og vrir seg i flere minutter mens stålormen kommer seg i sikkerhet. Det vokser ut en kortere halestump.
Spiser: Snegler og meitemark. Insektlarver, tusenbein, edderkopper (kjøtt-etere)
Fødsel: Føder ca 8 levende unger om høsten.
Størrelse nyfødte unger: Veier 1 gram og er 10 cm lange
Vinter: Dvale et frostfritt sted nede i bakken
Hudskifte: Skifter skinn i små og store flak, ikke i ett stykke slik slangene gjør
Øyne: Små, røde øyne. Har øyelokk oppe og nede og kan blunke og lukke øynene.
Skjell: Har små skjell rundt hele kroppen.
Farge hos hanner: Blek farge rundt hele kroppen og kraftig hode, nakke. Noen får blå prikker i parringstida. Kan være sølvgrå, til hvitbleke til brunlige i fargen.
Farge hos hunner: Mørk underside og lysere overside. Kan ha tynn, mørk stripe midt ned ryggen. Kan være mørk kobberfargete.
Sjelden farge: En sjelden gang finner man stålormer som er rød-orange i kroppsfarge, og noen ganger kan de være sorte.
Fiender: Slettsnok. Kanskje også hoggorm og buorm kan ta stålorm. Kråkefugler, troster, hønsefugler, riksefugler, rovfugler, ugler, antakelig også måker, hegrer, traner. Av pattedyr er huskatt den farligste fienden, deretter piggsvin, rødrev, grevling, andre mårdyr. Og mennesker /biler /slåmaskiner /gressklippere.
Levested: Alle slags naturtyper, liker fuktig eng eller myr i nærheten.
Utbredelse i Norge: Et bredt belte fra Østfold til Hordaland langs Sørlandskysten. Finnes ikke i høyfjellet eller i Nord-Norge.
Hvordan finne stålorm: Løfte på plater, plankebiter, søppel i naturen. Stålorm liker å varme seg under ting.