Snake fungal disease (SFD), eller Ophidiomycosis, skyldes soppen Ophidiomyces ophiodiicola, og den angriper kun slanger, så langt man kjenner til.
I 2008 ble det kjent verden over at denne soppsykdommen er svært utbredt hos viltlevende slanger i det østlige Nord-Amerika. Der er den kjent fra over 30 slangearter i fra 6 ulike slangefamilier. Soppsykdommen har også blitt påvist hos terrarieslanger utenfor Nord-Amerika, men aldri hos viltlevende slangepopulasjoner. En publikasjon fra 2017 viser at soppsykdommen dessverre også finnes i Europa.
Innsamling av slanger og hammer
I årene 2010-2016 ble det samlet inn døde slanger og hammer (avkastete slangeskinn) i Storbritannia. Fra disse ble det tatt prøver fra 33 døde slanger og 302 hammer fra buorm, hoggorm og slettsnok i Storbritannia, samt 1 ham fra rutesnok Natrix tesselata fra Tsjekkia. Disse ble undersøkt med real-time PCR, og ved synsobservasjoner etter synlige hudforandringer. Til forskernes store forskrekkelse ble soppsykdommen påvist med positiv real-time PCR i 26 av prøvene (8,6 %), mens 80 av prøvene (23,8%) hadde synlige hudforandringer. DNA-sekvensering viste at soppen var arten O. ophiodiicola.
Hudforandringer
Soppen ble funnet i 25 prøver der slangene hadde hudforandringer, men ikke alle hudforandringer ga positivt PCR-resultat. Forskerne tok også DNA-prøver fra huden til 11 døde buorm og 8 døde hoggorm som ikke viste tegn på hudforandringer. Av disse var det kun en hoggorm som var PCR-positiv, som betød at soppen fantes i slangens hud.
Soppen finnes i Europa
Av de døde buormene i Storbritannia var 4 såpass angrepet av soppen så forskerne vurderte det til at soppsykdommen var indirekte eller direkte årsak til individenes død.
Det ble funnet flest prøver med soppsykdommen hos buorm Natrix helvetica, mens soppen bare ble funnet hos en hoggorm Vipera berus, og ikke hos noen slettsnoker Coronella austriaca. Analysene viste at soppsykdommen er vidt utbredt i Storbritannia. Den ene prøven fra Tsjekkia var positiv, og dette bekreftet at soppen også finnes på det Europeiske kontinentet.
Videre DNA-analyser viste at denne sopp-arten i Europa og Nord-Amerika tilhører ulike klader, der den Europeiske typen tilhører en nyere type som vokser saktere.
Man vet ikke hvor lenge denne slangesoppen har vært i Europa, men i hvert fall siden 2010. Med framtida klimaforandringer frykter man at denne slangesoppen vil få bedre leveforhold, slik at våre Europeiske slanger står foran nok en trussel mot utryddelse.
Forskningsmiljøet på slettsnok i Norge, ved Universitetet i Agder, skal nå se på muligheten for å få undersøkt om den fryktede soppsykdommen også finnes i Norge.
Full artikkel om soppsykdom hos slanger:
Scientific Reports | 7: 3844 | DOI:10.1038/s41598-017-03352-1
Emerging fungal pathogen Ophidiomyces ophiodiicola in wild European snakes
Lydia H. V. Franklinos1,7, Jeffrey M. Lorch2, Elizabeth Bohuski2, Julia Rodriguez-Ramos Fernandez1,9, Owen N. Wright1,3, Liam Fitzpatrick1, Silviu Petrovan4,8, Chris Durrant1,10, Chris Linton5, Vojtech Baláž6, Andrew A. Cunningham1 & Becki Lawson1