Slettsnok

Hvorfor heter den "slettsnok"?

Skjellene til slettsnoken er glatte. Dette har gitt opphav til det norske navnet «slettsnok», fordi den føles slett (=glatt) å ta på.

Buorm og hoggorm har begge en opphøyd «kjøl» eller midtribbe midt på hvert ryggskjell som gjør at de kjennes mer ru å ta på. Dette er også synlig på avkastete hammer (=slangeskinn), og gjør det enkelt å vite om man har funnet en ham fra slettsnok eller ham fra en av de andre to slangeartene.

Hamskifte

Voksne slettsnok skifter ham to ganger hver sommer, mens yngre individer som vokser raskere, kan ha flere hamskifter. Den gamle hammen løsner rundt overleppen, og vrenges bakover i ett stykke ved at slangen presser seg gjennom tett vegetasjon eller fjellsprekker. Huden over øynene skiftes også. Når du finner en slangeham, så er den alltid vrengt.

Kroppslengde og vekt

Vanlig kroppslengde hos voksne slettsnoker er ca. 75 cm, men det er funnet et par individer i Norge på litt over 90 cm. Det er liten forskjell i kroppslengde mellom hunner og hanner, men de lengste individene som er målt er hunner. Vekten hos voksne slettsnok varierer mellom cirka 60 og 190 gram, avhengig av alder, mageinnhold, årstid og reproduktiv status.

Forskjell på hanner og hunner

Slettsnok kjønnsbestemmes på halens fasong og lengde. Halen starter etter kloakkåpningen, og kjennetegnes ved at haleskjellene har to rader med skjell. Kroppens buk (magesiden) på oversiden av kloakkåpningen har bare ett bredt bukskjell oppover.

Hannene har to hemipeniser som starter ved analåpningen og ligger 2-3 cm nedover inni halen. Derfor vil den øverste delen av halen hos hannene være fortykket i forhold til halen hos hunnene. Hannene har også lenger hale enn hunnene. Hannene har oftest fra 53 par haleskjell og oppover, mens hunnene oftest har under 50 par haleskjell.

Hva spiser slettsnok?

I Norge er stålorm, spissmus og mus de viktigste byttedyra for slettsnok. Ellers kan de spise firfisler og andre slanger (som hoggorm, buorm og mindre slettsnok).

Kannibalisme kan forekomme, og det gjør at slettsnokungene de første åra holder seg unna der de store voksne slettsnokene holder til. Slettsnok er en type kvelerslange som slynger seg tett rundt byttedyret og biter seg fast. Byttet blir oftest slukt med hodet først, og det må ikke være dødt før slukingen begynner.

Parring

Når slettsnok skal parre seg, biter hannslettsnoken rundt hunnens hode («parringsbitt»), men kroppene deres forblir avslappet. Hannen vil ikke snurre kroppen tett rundt hunnens kropp, slik han ville gjort rundt et byttedyr. Slike parringsbitt blir ofte feiltolket som kannibalisme.

Parring foregår oftest om våren i mai-juni, men høstparring kan forekomme. Det er svært sjeldent at noen får sett (og fotografert) slettsnokparring.

Reproduksjon

Drektighetstiden går raskere hvis det er varmt i været, og varer i 2-3 måneder. Ungene fødes vanligvis i august–september, men tørkesommeren 2018 ble noen slettsnokunger født i slutten av juli.

Kullstørrelsen varierer fra 1 til 14 unger, det vanligste er 5-7 unger i kullet. De nyfødte ungene har en annen farge enn de voksne slettsnokene. Fargen på ryggen er mørk grå med sort flekkmønster.

Den brune kroppsfargen kommer etter ett til to år. Ungene veier 3-3,5 gram og er ca 20 cm lange. Buken er knall oransje hos ungene.

I Norge føder hunnene oftest unger annethvert år, men enkelte steder ser ut til å ha så god byttedyrtilgang at hunnene føder to eller tre år på rad før de tar et oppfetningsår. Den sommeren de er gravide ligger de og soler seg på samme plassen hele sommeren igjennom, nesten uten å spise. Året etter bruker de på å jakte og spise seg fete, så de har opplagsnæring til året etter da de igjen skal føde unger uten å spise.

Slettsnok har ikke gift

Slettsnok kan ved første øyekast minne om en brun eller grå hoggorm, og slettsnokens forsvarsadferd regnes for «hoggorm mimikry», dvs at den etterligner hoggormen. Når slettsnoken føler seg truet, kan den kveile kroppen sammen og hogge mot fienden, slik hoggorm gjør. Den spiler ut nakken så hodet virker bredere. Noen få ganger kan man høre at slettsnoken freser, akkurat som hoggorm.

Slettsnok har ikke giftkjertler og heller ikke hoggtenner slik hoggormen har. I stedet har de rader med spisse, bakovervendte tenner i hver kjevehalvdel, og i ganen. De som forsker på slettsnok, opplever at enkelte individer biter ofte, mens andre aldri biter.

Vinterdvale

Den ligger i vinterdvale fra oktober-november til mars-april–mai her i landet. I en mild høst kan man finne slettsnok i november, og ved mildvær og varm sol tidlig om våren kan de første slettsnokene komme fram i mars.

Levested og utbredelse

Slettsnok holder til i tørre, varme, solvendte områder med steinmurer, steinrøyser eller oppsprukket fjell. Helst vi de leve på sørvendte områder med få trær, slik at det kommer mye sol til.

Samtidig må det være jaktområder og overvintringsområder i nærheten. Utbredelsen er et bredt belte langs kysten fra Østfold til Stavanger. Slettsnok kan klare seg i varme innlandsdaler i Agder, Telemark og Vestfold til 700 moh.

Ellers finnes slettsnok i et stort område i Mellom- og Sør-Europa og østover til Kaukasus. I de fleste land er slettsnoken rødlistet, det vil si at den står på listen av sårbare og truete arter. I Norge står slettsnok oppført på rødlista som Nær Truet.