Slettsnok, Coronella austriaca, er et rovdyr som spiser andre dyr. De avliver byttedyrene ved å slynge kroppen tett rundt som en kvelerslange. Det er ikke bestandig at byttedyret er helt dødt før slettsnoken starter å sluke det. Denne hunn-stålormen ble begynt slukt før hun var helt død. Vi tror at stålorm er det vanligste byttedyret for slettsnok, men dette vil bachelorstudentene nå finne mer ut av!
Datamaterialet - innsamlede døde slanger
Naturmuseum og botanisk hage, UiA (tidligere navn: Agder naturmuseum og botaniske hage), har i mange år ivaretatt døde dyr i museets frysere,- også slanger. Nå kommer disse døde slangene til nytte for forskningen, både i form av vevsprøver til DNA-analyser, mageprøver til diett-analyser, hudprøver til slangesoppanalyser og knokler til aldersanalyser. Framtiden vil vise om ennå flere undersøkelser kan gjøres med døde slanger.
Når dyr uansett er døde, kan de veldig gjerne benyttes til forskning, siden forskning på døde dyr ikke kan skade eller stresse dyrene på noen måte. Dette kalles «invasiv forskningsmetode». Vårsemesteret 2022 skal to bachelorstudenter i biologi ved Universitetet i Agder (UiA) finne ut hva de døde slettsnokene i museets fryser hadde spist.
Slettsnokene måtte dissekeres før bachelorstudentene kunne begynne med sine DNA-analyser av mageinnholdet. Akkurat denne slettsnoken ble funnet død midt i november i Moss, med en klump nederst i magen. Disseksjonen viste at dødsårsaken var tilstoppet og opphovnet eggleder. Den hadde ingen matrester i magen eller tarmen, noe som er vanlig seint på høsten fordi slanger ikke kan gå i dvale med mat i magen. Byttedyrrester i magen kan utskille giftige stoffer slik at slangen kan dø under dvalen.
Bachelorstudentene Marielle Celine Samslått og Veronika Quynh Thi Phan samarbeider om denne oppgaven med å avdekke slettsnokens livretter. De skal benytte DNA-sekvensering, en metode som vil fortelle oss absolutt alt som har vært inni slettsnokenes mage. Studentene begynner med å isolere rent DNA fra hver mageprøve, og deretter måler de DNA-innholdet i prøvene for å finne ut om noen prøver må gjøres om igjen. Deretter oppformerer de DNA-materialet med en metode som kalles PCR. Deretter sendes DNA-produktet til et sekvenserings-laboratorium der vi har opprettet avtale. Laboratoriet sender oss tilbake en lang liste med hvilke arter de fant DNA i fra i de ulike mageprøvene. Dette blir utrolig spennende! Bacheloroppgaven skal leveres i mai-juni 2022.
Mageprøver tar ikke nødvendigvis stor plass! På bildet under ser du alle prøvene som bachelorstudentene skal analysere til oppgaven sin. Av alle de 32 slettsnokene som ble dissekert, så var det bare 15 som hadde mage/tarm-innhold til DNA-analyse. Slanger er tilpasset til å kunne overleve i lang tid uten å finne mat, det er derfor ikke uvanlig at magen er helt tom.
Veiledere på denne bacheloroppgaven er: Audun Slettan, molekylærbiolog, UiA og Beate Strøm Johansen, zoolog og slettsnokforsker, Naturmuseum og botanisk hage, UiA.