Beskrivelse
Hoggorm har sikksakkmønster på ryggen og en kropp som er ganske kort og tykk med kort hale. Det er den eneste giftslangen vi har i Norge. Hoggorm hører til hoggormfamilien, og har 2 gifttenner foran i overkjeven.
Giften
De 2 gifttennene sitter helt framme i overkjeven, og ligger gjemt bakover når de ikke er i bruk. Når hoggormen skal bite, rettes de to tennene framover. Giften lages i giftkjertel i ganen bak øyet, og kommer ut i et lite rør inni gifttennene. Røret munner ut litt under spissen på forsiden av hver gifttann. Selve bitingen tar bare 1/40 sekund, og det er så raskt at øyet ikke rekker å oppfatte hva som skjer. Hvis du blir bitt av hoggorm, må du bli fraktet til lege/sykehus snarest, og helst ikke bevege deg.
Heldigvis er det ikke alltid at hoggormen sprøyter inn gift når de biter i forsvar. Vi kaller slike bitt for «tørrbitt». Hoggormens gifttenner er korte, maksimalt 5 mm lange. Derfor er tykke ullsokker eller sko nok til at tennene ikke kan bite igjennom.
Melanisme
Noen hoggormer blir helt sorte, og dette fenomenet kaller vi «melanisme». De sorte hoggormene er «melanistiske». Langs Sørlandskysten er sorte hoggormer vanlig. I innlandet på Sørlandet, som for eksempel i Setesdalen og skogområdene rundt der, er brune eller grå hoggormer vanligere.
Verdens største utbredelse
Hoggorm er den slangen i Norge med størst utbredelse. Den finnes både i fjellet på 1000 meter over havet, og ganske langt nord i landet, i hvert fall opp til Brønnøysund. Faktisk er hoggormen den reptilarten i verden med størst utbredelse!
Lengde og vekt
Vår hoggormart (Vipera berus) er en relativt liten slange, der hunner (ca 70 cm) blir lengre enn hanner (ca 60 cm). Det er funnet enkelte hoggorm som er betydelig lengre, men det er tvilsomt om de kan bli over 1 meter lange. Oftest veier voksne hoggormer 150-200 gram.
Litt streng
Hoggormen ser litt streng eller bister ut, og det skyldes at det er et "øyebryn" over hvert øye som består av et stort skjell som rager ut over øyet. I tillegg har hoggorm loddrette pupiller og rødlige øyne, som også gjør at de kan se sinte ut. Snokfamilien (buorm og slettsnok) har runde pupiller som gjør at de ser snille og uskyldige ut.
Øre, tunge og nese
Hoggormen har ytre nesebor, men ikke ytre øre. Derimot har slangene indre ører, så de er ikke helt døve, men man kjenner ikke så godt til hva de hører. Tungen er delt i to spisser, som de stikker opp i to hulrom i ganen som heter Jacobsons organ. Skjellene langs overleppen på hoggormen er gjerne hvite eller lyse.
Hva spiser hoggormen?
Du tror kanskje at hoggorm bare spiser mus, men faktisk spiser de mye forskjellig. Hoggorm kan krype opp i fuglereir og spise fugleunger, og de kan spise firfisler, stålormer, frosk, salamander og spissmus. Men de voksne hoggormene spiser helst mus. I løpet av en sommer spiser en hoggorm 25 mellomstore mus!
Den kan tømme musebol og spise alle musungene, så hoggormen gjør oss en stor tjeneste ved å holde musebestanden nede hvis vi lar hoggormen få leve rundt hus og hytter.
Hannene kommer først
Hoggormen er den reptilarten hos oss som kommer tidligst fram om våren, gjerne i januar-februar i milde vintre langs kysten. Det er alltid hannene som kommer fram først. Det er fordi hannene må modne sædcellene sine og skifte skinn (=ham) før hunnene kommer ut 2-4 uker senere.
Før hannene har skiftet ham første gang om våren, kan de se ensfargete sorte eller brune ut. På bildene ser du at den nye hammen under er blå med sort sikksakkmønster. Hannene kan få blå, lilla, turkis, brun eller grå farge med sort sikksakk i parringstiden.
Blå paringsdrakt
Denne hann-hoggormen har fått parringsdrakt i blåfarger med sort siksak. Hoggormer har mange, små skjell midt oppå hodet (=issen). Hvis man vil kjenne igjen ulike hoggormer, kan man ta nærbilde oppå hodet og se på formen til de små skjellene. Alle individene har ulike former på hodeskjellene sine.
"Kjøl" på hvert ryggskjell
Hoggorm og buorm har en «kjøl» som en opphøyd strek midt på hvert ryggskjell. Denne kjølen gjør at slangene kjennes litt ru ut når du tar på ryggskinnet. Slettsnok har ikke denne kjølen, så derfor har slettsnok fått navnet sitt (slett=glatt), fordi den har glatte skjell. Når du finner et slangeskinn, så kan du med en gang se om skinnet (=hammen) er fra en slettsnok eller fra en slange med kjøl på skjellene (buorm eller hoggorm).
Hoggormens kjærlighetsliv
Når hunnhoggormene kommer ut av vinterdvalen 2-4 uker senere enn hannene, har hannene fått sin flotte parringsdrakt og er klare til å kjempe om hunnene. Parringskampen mellom hannhoggormer er berømt, og hvis du får se det så er du heldig!
Det er en brytekamp der de to hannene tvinner seg rundt hverandre mens de heiser opp overkroppene og den sterkeste klarer å tvinge den andre ned. Vinneren parer seg med hunnen.
På bildet holder en lys grå hann-hoggorm på å kurtisere en sort hunn-hoggorm 3.mai.
Som de andre slangene våre, føder hoggormen ungene sine om høsten. Hoggorm og slettsnok føder levende unger.