Buorm

Hvordan kjenner du igjen en buorm?

Gule nakkeflekker

Det beste kjennetegnet på buorm er de to hvit-gule nakkeflekkene.

Buormer kan også være helt sorte (=melanistiske) og da mangler de lyse nakkeflekkene. På Sørlandet er det ikke uvanlig med helt sorte buorm. De voksne individene kan få svakere og svakere nakkeflekker med årene og kan etter hvert bli tilnærmet sorte.

Skjell og farge på skinn

Buorm har få, men store skjell på hodet/issen. Fargen på ryggen er vanligvis grå til sort, og kan bli grønlig. Det er ofte små, sorte prikker på ryggen.

Pupill

I motsetning til hoggormen har buormen har rund pupill (se bilde).

Vår raskeste slange

Buormen er vår raskeste slange! Hvis du ser en slange som forsvinner med lynets hastighet og kaster seg ut i vannet, da er det en buorm. Buormene er gode til å dykke og svømme under vann. De fanger og spiser små fisk, padder, frosk og salamandre, men kan også spise mus, spissmus, stålorm og slettsnok. Buorm tilhører slangegruppen «vannsnoker».

Blå øyne under hamskiftet

Alle våre slanger skifter ham (=skinn/hud) to ganger hver sommer. Slanger som vokser ekstra fort fordi de finner mye mat, kan skifte ham oftere.

Det dannes ny hud under den gamle huden, og noen dager før den gamle huden skal dras av, dannes det et væskelag mellom de to hudlagene. Væskelaget mellom hudlagene på øyet gjør at øyet blir blått eller «blakket». Akkurat de dagene har slangene dårlig syn.

Spiller død

Siden buormer er så raske, så rømmer de lett unna farer. Men hvis de ikke kommer unna, har de en veldig spesiell forsvars-adferd: å spille død. 

Når buorm spiller død, prøver den å se ut som et kadaver. Ikke nok med det, den prøver også å lukte som et kadaver! Fra kloakken skiller den ut en væske som lukter råttent dødt dyr – skikkelig vond lukt!

Buormen legger seg på ryggen med buken i været, åpner munnen og rekker tungen ut. Slik kan den ligge stille lenge, til den mener at faren er over.

Hvis buormen ikke spiller død, så har den andre måter å virke mer fryktinngytende på. Den kan spile ut nakken på hver side (som på bildet), og frese. Jeg har aldri opplevd at buorm har forsøkt å bite.

Parring i "Mating ball"

Buormene kommer senere ut om våren enn hoggorm. På Sørlandet kommer de oftest ut i april ved en normal vår. Begge kjønn dukker opp fra vinterdvalen samtidig, og de starter parringstiden nesten med en gang. Det som er spesielt hos buormen, er at mange hanner kan forsøke å pare seg med en hunn. Det kan være 10 små hanner som åler seg rundt en stor hunn, til det ser ut som en stor klump av slanger. Dette fenomenet kaller vi en «Mating Ball».

På bildet over er det bare 3 små hanner som ønsker å parre seg med en middels stor hunn. Buormer liker ikke å parre seg når det er kaldt og skyet gufsevær. Men når sola varmer, kan det yre av buormer i «mating balls» i april og mai.

Selv om buormer normalt er svært sky dyr som stikker av så snart du nærmer deg, så er ikke hannene så sky når de har en brunstig hunnbuorm foran seg. Da kan hannene slikke deg på fingeren hvis du forsiktig stikker hånden bort til dem!

Buorm legger egg

Buorm er den eneste av våre slangearter som legger egg. Eggene har ikke hardt skall som fugle-egg, men et læraktig skall, mykere skall. Eggene legges i slutten av juni eller begynnelsen av juli på steder med god varme. Det kan være i røsslyngtuer på soleksponerte steder, i steinsprekker, i gjødselsdynger eller i tanghauger i vannkanten.

De legger 10-20 egg, de store hunnene legger flere egg enn de små og unge hunnene. Eggene bruker omtrent en måned på å klekke, men dette er temperaturavhengig. Ungene skjærer åpning i eggeskallet med en eggtann som de mister en stund etter klekking. Ofte lager de flere snitt i eggeskallet.

Pianotangenter på magen

Buormen har et veldig spesielt mønster på buken (=magen). Mens hoggorm har ensfarget sort buk, og slettsnok har orange-gul til mørkegrå buk, har buormen sorte og hvite «pianotangenter» på buken. De sorte og hvite feltene forandrer seg ikke gjennom livet, men det er forskjellig mønster for hvert individ. Derfor kan man ta bilde av buksiden til buorm for å gjenkjenne individene. For eksempel kan man ta bilde av de første 20 cm av buken etter kloakkåpningen, for å lage et system.