Artsbestemme slangeskinn

Har ryggskjellene kjøl?

Det vi kaller «kjøl» på ryggskjell er en opphøyd stripe som ligger på langs midt i hvert ryggskjell, unntatt på de nederste radene mot bukskjellene. Siden disse stripene er opphøyd, så fører det til at slangens skinn vil kjennes ru å ta på.

Mangelen på kjøl på slettsnokens ryggskjell har gitt slettsnokens navn: slett = glatt. På dansk kalles den for «glatsnog» , mens det latinske navnet Coronella austriaca betyr «liten krone» som henviser til den mørke flekken eller «kronen» som slettsnok har oppå hodet.

Buorm og hoggorm har kjøl på ryggskjellene, så vi må benytte andre kjennetegn for å skille hammer fra dem. Når vi finner en ham, så er det første vi gjør å finne ut om det er fra slettsnok eller ikke-slettsnok.

Hvis du ikke har med sterke briller, lupe eller har godt syn, så ta et skarpt nærbilde av litt av ryggsiden. Nå kan du zoome inn på bildet på kameraet/mobiltelefonen for å se om hammen har kjøl på ryggskjellene. 

Svake mønstre?

Undersøk om du kan se svake mønstre etter sikksakk eller buormens lyse nakkeflekker. 

Hold hammen opp mot lyset og se om du kan skimte sikksakkmønster fra hoggorm eller lyse nakkeflekker fra buorm.

Både buorm og hoggorm kan være helt sorte (=melanistiske) og da vil vi ikke kunne se disse kjennetegnene, og heller ikke hvis hammen har ligget lenge ute og er blitt gammel og slitt av vær og vind.

Delt gattskjell?

Slettsnok og buorm tilhører samme slangefamilie: Snokfamilien Colubridae. Dette er verdens største slangefamilie med flest arter. Hoggorm tilhører Hoggormfamilien Viperidae. 

Hoggorm har udelt gattskjell, mens slettsnok og buorm har delt gattskjell.

Gattskjellet er det siste skjellet på buksiden i overgangen til haleskjellene, og kloakkåpningen sitter rett under gattskjellet. Det er enkelt å se hva som er haleskjell, fordi haleskjellene er todelte, mens bukskjellene er hele og brede.

I sjeldne tilfeller hender det at slettsnok eller buorm har et udelt gattskjell. Jeg har sett det hos 2 voksne slettsnok av ca 250 slettsnokindivider. Når du finner en ham, så er det lurt å prøve å pirke den opp så forsiktig som mulig, for å bevare gattskjellet og andre kjennetegn. 

Hodeskjell

Slangens hodeskjell kan brukes til artsidentifisering. 

Buorm

Buorm har få, store hode/isseskjell, med et stort skjell (temporal) på hver ytterside av de to store midtre hodeskjellene (parietal). Det har ikke slettsnok eller hoggorm.

Slettsnok

Slettsnok, Coronella austriaca, har få, store hodeskjell/isseskjell. De to store midtre hodeskjellene (parietaler) er omkranset av små ryggskjell, og formen på disse små ryggskjellene som sitter helt inntil de store isseskjellene brukes for å skille individer.

Hoggorm

Hoggorm, Vipera berus, har mange, små hodeskjell/issekjell. Disse skjellene har ulik form fra hoggorm til hoggorm og kan brukes for å gjenkjenne individer. 

Rader med blanke ryggskjell

Slangene i Norge har svært forskjellige bukskjell og ryggskjell. Mens bukskjellene er brede, smale bukskinner, er ryggskjellene små og runde/ovale.

Når man finner biter av hammer som har kjøl på ryggskjellene, så er det en utfordring å finne ut om det dreier seg om hoggorm eller buorm hvis ikke hodedelen eller gattet er med.

Da kan man telle rader av ryggskjell uten kjøl (kjøl=midtstrek inni hvert ryggskjell) på kroppsidene nærmest bukskjellene.

Det er 1 kjølfri skjellrad hos hoggorm og 2 kjølfrie skjellrader hos buorm. Kjølene på 2.rad er svakere, men de er synlige. Du ser altså på de to nærmeste radene ryggskjell til buksiden.