Hva er mus?
Mus
Mus er gnagere, og tilhører samme dyregruppe som ekorn og bever. De kjennetegnes ved to skarpe fortenner i over- og underkjeven. Det er dette som er gnageverktøyet deres.
Spissmus
Spissmus har helt forskjellige tenner. De er små og spisse, perfekte til å tygge i stykker insektskall. Spissmus er i slekt med piggsvinet og hører til gruppen som kalles insektetere. Det finnes syv arter spissmus i Norge, og tre av dem finnes over hele Agder. Det er krattspissmus, dvergspissmus og vannspissmus.
To forskjellige familier med mus
Musene kan deles i to familier. Det er de «ekte» musene, og korthalemusene. De «ekte» musene utgjør artene brunrotte, husmus, småskogmus, storskogmus og dvergmus. I Agder er det småskogmusa som du helst kan treffe på, og det er denne arten som kan dukke opp inne i hus om høsten. Hvis du tenker på tegneseriefiguren Mikke Mus, så har du kjennetegnene på de ekte musene; lang hale og store, oppstikkende ører.
Korthalemusene har hale som er kortere enn kroppslengden, og ørene er ofte skjult i pelsen. Lemen hører til i denne gruppen. I Agder er klatremus og markmus to andre arter korthalemus som er vanlige.
Klatremus og markmus tilhører to forskjellige slekter med litt ulikt levevis. Mens markmus er gress- og plantespisere, har klatremus et mer allsidig kosthold. De spiser både planter, frukt, bær og insekter. På fjellet finnes fjellmarkmus, en art som er veldig lik markmus. Gråsidemus er en art i samme slekt som klatremusa. På jorder og fuktige enger kan du treffe på vånd, som også hører til i gruppen gressetende mus, sammen med markmus og fjellmarkmus. Vånden blir mye større enn de andre. Lokalt kalles den ofte for jordrotte, selv om den ikke hører under den samme gruppen som brunrottene gjør.
Museår
Du har kanskje hørt om lemenår. Noen år blir det så store mengder lemen i fjellet at mange vandrer ned i skogområdene før de til slutt dør og nærmest forsvinner. Slike toppår inntreffer hvert tredje til fjerde år. Også de andre museartene har slike toppår, etterfulgt av bunnår. Som regel svinger mengdene av ulike musearter i takt. Hvis det er mye lemen, er det gjerne også mye klatremus og markmus. Spissmus varierer også i antall, men de kan ofte ha toppår ett år senere enn smågnagerne.
Hvorfor blir det museår?
Forskere har lenge forsøkt å finne ut hvorfor mus varierer slik i antall. Noen mener at det er de som spiser musene som styrer svingningene, mens andre mener at det er kvaliteten på plantene som musene spiser som er avgjørende. Det spennende er at størrelsen på toppårene gjerne øker opp mot fjellet og jo lenger nord du kommer i landet. I Sør-Sverige og Danmark hvor bakken og plantene ikke er dekket av snø om vinteren, er det nesten ingen variasjoner i antallet mus.
Plantene "ønsker" ikke å bli spist
Planter forsvarer seg mot å bli spist ved å lage kjemiske stoffer som gjør dem ufordøyelige eller lite næringsrike. Jo lenger tid bakken er dekket med snø, desto kortere vekstsesong får plantene. Når de blomstrer og setter frø, har mange planter ikke energi nok til også å lage slike forsvarsstoffer. Da blir platene mer næringsrike, og både mus, hare og hønsefugler øker i antall. Etter gode blåbærår ser vi dette – det blir mer klatremus og andre skoglevende fugler og pattedyr. Til og med elgkalvene vokser seg tyngre i slike år med god beitekvalitet på plantene.
Skogmusene nyter godt av eikenøtter. Eik på Sørlandet har ofte gode frøår annet hvert år. Derfor er det kortere tid mellom toppårene for skogmus enn for klatremus og markmus. Når toppår faller sammen for alle disse artene blir det gode hekkemuligheter for ugler og rovfugler. I slike år legger de store kull, og får fram flere unger enn når gnagerne er fåtallige.
Mus er mat for mange
Museår
Økosystem