Hva er miljø-DNA?
Miljø-DNA er arvestoff (DNA) som er hentet ut fra miljøprøver. En miljøprøve kan være for eksempel en vannprøve, en jordprøve, eller i dette tilfellet: bevergnag. Disse miljøprøvene har i utgangspunktet ikke noen tegn på biologisk kildemateriale, men likevel avsettes DNA fra organismer som lever i miljøet prøvene er tatt gjennom avføring, hudceller, spytt, blod, egg osv.
Miljø-DNA fra bevergnag
Når bevere gnager på tre, vil celler fra spyttet i munnen klebe seg til treflisene. Disse treflisene kan brukes til å ekstrahere DNA. Det er stor fordel å bruke gnagerester fra bever til innsamling av DNA-prøver, fordi bever (som er semiakvatiske) går på do i vannet slik at faeces-innsamling til DNA-analyser er vanskelig. Hos landpattedyr er dette derimot en vanlig metode.
Gjenkjenning av individer ved bruk av miljø-DNA
Det er kjent at bever gnager på trær, både for å skaffe mat og for å bygge hyttene sine. Disse flisene, bevergnaget, kan brukes av forskere for å kjenne igjen beverindivider. På denne måten kan man finne ut for eksempel hvor beverene bor og hvor mange de er.
Bevergnag i forskning - begrense beverbestand
Finske forskere har utarbeidet en metode for å utvinne miljø-DNA fra innsamlede bevergnagde pinner og fliser, slik at de kan kartlegge nøyaktig utbredelsen til de to beverartene i Finland. Dette kan du lese mer om i deres nye publikasjon i Wildlife Biology 2021: Wildlife Biology, 2021(3):wlb.00808 (2021). https://doi.org/10.2981/wlb.00808
I Finland har de den uheldige situasjonen at både Eurasiatisk bever (Castor fiber) fra Norge og Canadisk bever (Castor canadiensis) fra USA ble satt ut i Finland på 1930-tallet etter at den finske beveren (C.fiber) var blitt utryddet. Siden det er den Eurasiatiske beveren som er den opprinnelige arten, så ønsker finnene å begrense utbredelsen til den Canadiske beveren som er litt større og får større ungekull og kan utkonkurrere den Eurasiatiske beveren. Siden disse to beverartene ser helt like ut, og det ikke ønskes å jakte på den Eurasiatiske arten, så er det et behov for å finne ut nøyaktig hvilken beverart som bruker hvilke beverhytter.
Forskerne benyttet seg av Citizen science til å få samlet inn 10 stk beverfliser fra hver spiseplass rundt i hele Finland. Det ble lagt ut nøyaktig informasjon om hvordan publikum skulle samle inn de bevergnagde flisene på relevante nettsider. Fordelen med denne metoden er at den ikke er til plage for beverne (non-invasiv metode), og treflisene er enkle å samle og oppbevare. I publikasjonen beskriver forskerne nøyaktig hvordan de har gått fram i laboratoriet, slik at denne metoden nå kan benyttes her hos oss.
I områder med blå prikker lever begge beverartene sammen, og det er spesielt her som den Canadiske arten kan utkonkurrere den Eurasiatiske arten. Ved å finne ut nøyaktig hvilken beverart som bor i hvilken hytte, kan jakt rettes mot den arten som er uønsket i landet. I tillegg til at miljø-DNA analyser av bevergnagde fliser sier forskerne hvilken art som bor hvor, så kan metoden også brukes til å identifisere individer ved å bruke multiple genetiske markører. Man kan også undersøke om bevere i enkelte landsdeler har lavere genetisk diversitet og bør få tilført «nytt blod» ved å flytte bevere fra et sted til et annet.