Måker

Høysesong for hekking av måker er i april-juni. Flere opplever dette som problematisk ettersom hekkingen ofte skjer nær oss mennesker. Et økende antall konflikter mellom mennesker og måker gir oss feil bilde av måkebestanden. Måkebestanden avtar så kraftig at de faktisk er fredet i hekkesesongen.

måker
Fiskemåke varsler og kommer faretruende nær.
Foto: ©Naturmuseum og Botanisk Hage, UIA/Roar Solheim
Av Roar Solheim, zoolog
Publisert 29. mai 2024 - Sist endret 29. mai 2024

Reir på hustak

Fiskemåkene hekker spredt på bakken langs hele kysten, men også i innlandet ved ferskvann. De kan hekke i små kolonier, men fuglene kan også hekke enkeltvis. Reiret består av gress og plantematerialer, og kan også bli bygget oppe i trær eller på hustak. Det siste har blitt mer vanlig med årene, noe som gjør at mange tror at det har blitt flere måker. Slik er det dessverre ikke.

to måker på hustak ved siden av et reir
Fiskemåkepar med takreir. ©Naturmuseum og Botanisk Hage, UIA/Roar Solheim

Færre måker

Både fiskemåka og de andre måkeartene har gått tilbake i antall i hele Norge. I Vest-Agder har fiskemåkene hatt en dramatisk nedgang i antall. Siden 1984 har fiskemåkene gått tilbake med hele 95% i sjøfuglreservatene i Vest-Agder. De måkene som har trukket inn til byer og tettsteder og som velger å hekke på hustak, har derfor stort behov for vår omtanke og beskyttelse.

Nyklekket og prikkete

Fiskemåkene legger egg i mai, og ruger eggene i nesten fire uker. De nyklekte ungene er beigebrune med sorte flekker, en perfekt kamuflasjefarge når ungene trykker og ligger stille på bakken. De mates av foreldrene sine i fire til fem uker før de er i stand til å fly. Men de tigger gjerne mat av foreldrene lenge etter dette før de gradvis blir i stand til å finne mat på egen hånd.

måkeunger
Fiskemåkeunger på tak. ©Naturmuseum og Botanisk Hage, UIA/Roar Solheim

På menyen

Fiskemåkene spiser selvsagt fisk, men de tar også meitemark og insekter, børstemark, frukt og bær. Matavfall fra oss mennesker går også ne på høykant.

Gode foreldre eller hissige måker? 

Fiskemåkene er gode foreldre. De beskytter egg og unger mot mulige farer som mink, rødrev og kråker. De stuper ned mot fredsforstyrreren, skriker og forsøker å jage slike farlige dyr vekk. Dessverre oppfattes også vi mennesker vanligvis som potensielt farlige når vi kommer nær fiskemåkenes reirplass. Dette fører dessverre til en del konflikter når mennesker oppfatter måkene som «nærgående». Det er derfor en utfordring å lære å leve med måkene som naboer når de velger å bli «husfugler», på linje med skjærer, gråspurv, stær og kjøttmeis. Husk dette neste gang du opplever at en fiskemåke stuper ned mot deg og skriker kraftig.

Måken forsøker bare å verne om avkommet sitt, og opptrer slik alle gode foreldre skal.

Fiskemåke varsler og kommer faretruende nær.
Fiskemåke varsler og kommer faretruende nær. ©Naturmuseum og Botanisk Hage, UIA/Roar Solheim

Måker er måker? - slik ser du forskjell

Fiskemåka er en av de små måkeartene i Norge, bare hettemåke og den sjeldne dvergmåka er mindre. Krykkje kan ligne på fiskemåke, men krykkjene har sorte bein og hekker i store kolonier i fjellvegger i fuglefjell. De store måkeartene som gråmåke, svartbak og sildemåke har alle en rød flekk på undernebbet, noe fiskemåkene mangler.

dvergmåke
Dvergmåke. ©Naturmuseum og Botanisk Hage, UIA/Roar Solheim
gråmåke
Gråmåke. ©Naturmuseum og Botanisk Hage, UIA/Roar Solheim
hettemåke
Hettemåke. ©Naturmuseum og Botanisk Hage, UIA/Roar Solheim
krykkje
Krykkje. ©Naturmuseum og Botanisk Hage, UIA/Roar Solheim
sildemåke
Sildemåke. ©Naturmuseum og Botanisk Hage, UIA/Roar Solheim
Svartbak
Svartbak. ©Naturmuseum og Botanisk Hage, UIA/Roar Solheim