Blant fuglene som lever i Norge hele året, er det noen du ofte treffer på i byer og tettsteder. Hvis du legger ut fuglemat kan du får noen av disse fuglene som gjester i hagen. Det er helst fugler i en av de følgende fuglefamiliene som dukker opp: Meiser, spurver, buskspurver, finkefugler, troster, kråkefugler, duer.
Forfatter
- E-post
- roar.solheim@uia.no
Meiser
Kjøttmeis og blåmeis er de to vanligste meisene i Norge, og de dukker opp på nesten hver eneste foringsplass hvor det serveres solsikkefrø, meiseboller, jordnøtter eller fett. Kjøttmeisen er større og slankere enn blåmeisen, har sort hode med en stor, hvit kinnflekk under øyet. Blåmeisen er tydelig blå på toppen av hodet. Hos blåmeisen er det hvite feltet på siden av hodet delt av en mørk stripe som går gjennom øyet.
.jpg)
Spurver
Gråspurv og pilfink blir ofte forvekslet med hverandre, selv om det er lett å se forskjell på disse to ekte spurvene. Hos pilfinken er begge kjønnene like, med nøttebrun farge på hodet og en sort flekk på et hvitt kinn. Gråspurven har ikke noe hvitt i hodet. Hos gråspurven er hann og hunn forskjellige. Hannen har grå flekk på toppen av hodet, sort flekk under nebbet og sort belte gjennom øyet. Hunnen er jevnt gråbrun over det hele. Hunner og ungfugler mangler markante kjennetegn, og det kan av og til være vanskelig å se forskjell på disse og unge grønnfinker.
Gulspurven tilhører ikke samme familie som spurvene. Den er en buskspurv. Sivspurv og lappspurv er i samme familie, men de trekker vekk om vinteren. Gulspurven er den eneste buskspurven som overvintrer i Norge. Den spiser gjerne korn, og er en av fuglene som kan besøke et kornnek. Gulspurvene plukker gjerne frø fra bakken.
Finkefugler
Finkene er typiske frøspisere, med et kjegleformet nebb som er velegnet til å åpne frø. Grønnfinken er den vanligste på fórplassene, Hannen er kraftig gulgrønn med en tydelig gul stripe langs vingen. Hunner og ungfugler er mer grågrønne, og kan noen ganger forveksles med gråspurv hunner. Dompapen er den finkefuglen som kanskje er lettest å kjenne igjen. Mens hannen har rød underside, er hunnen gråbrun. Både hann og hun har sort hode. Kjernebiteren er den største finken, med et kraftig nebb som kan knekke kirsebærsteiner. Den tar helst solsikkefrø på fórplassene. Grønnsisik er en liten finkefugl, på størrelse med en blåmeis. Den ergulgrønn lik grønnfinken, men har mer markerte tegninger på vingene og hodet. Bokfinken er en trekkfugl, men noen forsøker å overvintre i Norge. De oppsøker gjerne fórplasser.
.jpg)
Troster
Trostefuglene er i utgangspunktet trekkfugler som rømmer unna snøen. Noen individer forsøker likevel å overvintre i Norge. Det er spesielt svarttrost og rødstrupe som gjør dette, og da oppsøker de gjerne hager og fóringsplasser. Gamle svarttrost hanner er sorte med et guloransje nebb, mens unge hanner har mørkt nebb. Hunnene er mer brunspraglet. Rødstrupa har oransjerødt bryst og tynt nebb. Rødstrupene oppretter gjerne et vinterterritorium, og derfor ser du sjeldent fler enn et par stykker i hagen. De lokale fuglene jager vekk konkurrenter.
Duer
Ringdua var tidligere en fugl man bare fant i skogen. Den har etter hvert også inntatt byene, og mange forsøker å overvintre. Ringdua kjennes fra andre duer på grårosa bryst og en hvit flekk på siden av halsen.
Kråkefugler
Blant kråkefuglene er skjæra den som har størst tilknytning til oss mennesker. Ute i skogen treffer du ikke skjærer. Inne i byer og tettsteder trives de derimot, og de oppsøker gjerne fórplasser. Skjærene lagrer mat, og de kan derfor tømme en fórplass raskt.
