Huskatt
Spor av huskatt / tamkatt
![spor av huskatt](/naturmuseum/lering-og-skole/naturfakta/zoologi/dyrespor/rovdyr/bilder-rovdyr/katt.jpg)
Tamkatten har tåputer som er asymmetrisk plassert, akkurat som gaupa. Den innerste av de to mellomtåputene står litt framfor den andre. Oftest er klørne trukket inn og vises ikke i sporet. Kattens sporavtrykk er 2,5 – 4 cm lange.
Huskattens gangspor
![gangspor etter huskatt](/naturmuseum/lering-og-skole/naturfakta/zoologi/dyrespor/rovdyr/bilder-rovdyr/katt2.jpg)
Kattens gangspor på hardt underlag. Nærmest er høyre framfot, deretter høyre bakfot. Lenger framme ser du venstre framfot og venstre bakfot. Alle føttene til katten er nesten like.
Hund
Hundespor vs. kattespor
![hundespor sammenliknes med kattespor](/naturmuseum/lering-og-skole/naturfakta/zoologi/dyrespor/rovdyr/bilder-rovdyr/hund.jpg)
Hundespor til venstre og kattespor til høyre for hånden. Bildet er tatt i et vanlig boligområde der både tamkatt og hunder er vanlig. Noen hunderaser er så små at sporavtrykkene ikke er større enn kattens, men hundespor viser nesten alltid klørne og tåputene er symmetrisk plassert.
Rødrev (Vulpes vulpes)
Slepespor av bakføtter
![spor etter rødrev i trav](/naturmuseum/lering-og-skole/naturfakta/zoologi/dyrespor/rovdyr/bilder-rovdyr/rodrev.jpg)
Rødreven benytter nesten alltid trav, som er en veldig energibesparende gangart. Reven plasserer føttene fot-i-fot med bakfoten i sporet til framfoten, og når snøen er såpass fast at reven ikke synker ned, så skrever den ikke. Da ser sporløypa ut som «perler på en snor», og vi har gitt dette kallenavnet «snoring». Vi sier at rødreven «snorer».
Rødrev i paringstid
![Spor etter rødrev i paringstid](/naturmuseum/lering-og-skole/naturfakta/zoologi/dyrespor/rovdyr/bilder-rovdyr/rodrev-paringstid.jpg)
I rødrevens parringstid (januar-mars) ser vi ofte at to rever har gått sammen. Av og til skilles sporene, og av og til tråkker de i hverandre sporavtrykk. I denne perioden vil de duftmarkere ofte ved å tisse på små kvister, småtrær eller steiner. På bildet her ser du at en av revene har tisset mot den lille kvisten som stikker opp av snøen. Lukten er sterk, og varer lenge slik at de ikke behøver å foreta ny revirmarkering så ofte på de samme stedene.
Rolig trav i dyp løssnø
![spor av rødrev i dyp løssnø](/naturmuseum/lering-og-skole/naturfakta/zoologi/dyrespor/rovdyr/bilder-rovdyr/rodrev-lossno.jpg)
Typisk sporløype fra rødrev med rolig trav i dyp løssnø. Her i dypsnøen må reven skreve litt mer, samtidig som at skrittlengden minsker. Revens måte å trave på er energibesparende, der den setter bakfoten i forfotens spor. Reven beveger seg målbevisst og litt svingete langs bredden av islagte vann og duftmarkerer (urinerer) på pinner, trær eller steiner med jevne mellomrom, og tar små svippturer innom busker og småtrær for å lete etter smågnagere.
Skråtraving
![spor etter rødrevens skråtraving](/naturmuseum/lering-og-skole/naturfakta/zoologi/dyrespor/rovdyr/bilder-rovdyr/rodrev-skratraving.jpg)
Dette er rødrevens «skrå-traving». Her har reven gjort en svært rask trav på fast underlag, mens den har holdt kroppen skråttstilt. Framfoten er det bakre sporet av de to sporene i paret. Framføttene er størst. Reven har travet mot venstre.
Skremt rødrev
![spor etter skremt rødrev](/naturmuseum/lering-og-skole/naturfakta/zoologi/dyrespor/rovdyr/bilder-rovdyr/skremt-rev.jpg)
Hvis rødreven blir skremt, vil den benytte seg av sprang eller gallopp, som her. Men etter cirka 10 meter vil den oftest gå over til trav, som er en mindre energikrevende gangart. Hvis du er usikker på hvilken dyreart som har galloppert her, så følg sporet en stund til dyret tar en mer artstypisk bevegelsesmåte. Foto: Beate Strøm Johansen.
Fotavtrykk i fuktig snø
![fotavtrykk etter rødrev i fuktig snø](/naturmuseum/lering-og-skole/naturfakta/zoologi/dyrespor/rovdyr/bilder-rovdyr/rodrev-fast-underrev.jpg)
Rødrevens fotavtrykk i fuktig snø på fast underlag. Sporavtrykket ligner på hunden sitt spor, men de to midterste tåputene sitter lenger framme hos reven. Revens trampeputer er mindre enn hundens, og sitter ikke så tett sammen. Av og til kan man derimot ikke bli sikker på om sporet er fra rødrev eller hund, da det finnes så mange ulike hunderaser. Det beste man kan gjøre da, er å følge sporet over litt større avstand for å se om bevegelsesmønsteret avslører hvem som har gått der.
Framfoten er størst
![fotavtrykk av rødrev - sammenlikning av forpot og bakpot](/naturmuseum/lering-og-skole/naturfakta/zoologi/dyrespor/rovdyr/bilder-rovdyr/framfot-rodrev.jpg)
Framfoten til rødreven er størst, og er 5,5-7cm (sporavtrykket til venstre). Bakfoten er minst og smalest, og er 5-6cm lang (til høyre). Vi kan ane avtrykk av de spisse klørne.