Beverens spor
Bakfoten til beveren har svømmehud, mens forfoten ser ut som en liten hånd.
Typiske beverspor i kram snø
![beverspor i snø](/naturmuseum/lering-og-skole/naturfakta/zoologi/dyrespor/bever/bilder--bever/bever.jpg)
Her har beveren kommet på land via en åpen bekk opp til et bjørkefelt. Kram snø har gjort at beveren har satt igjen svært tydelige fotavtrykk. Du ser tydelig forskjell på de svære bakfotsporene med svømmehud, og de små hendene. Beveren har gnagd bjørketrærne opp i passende biter som den har slept med seg ned til bekken.
Framfot til bever
![fotavtrykk av framfoten til bever ved siden av menneskehånd](/naturmuseum/lering-og-skole/naturfakta/zoologi/dyrespor/bever/bilder--bever/bever2.jpg)
Framfoten til beveren ser ut som en liten hånd med lange fingre, og er 5-6 cm lang. Det er 5 tær på alle føtter, men det vises oftest bare 4 tær i fremfotens spor. Det er lange og spisse klør på framføttene.
Bakfot til bever
![bakfot til bever](/naturmuseum/lering-og-skole/naturfakta/zoologi/dyrespor/bever/bilder--bever/bever3.jpg)
Bakfotsporet til beveren er virkelig svært, 15-18 cm langt. Det er svømmehud mellom tærne som når helt ut til klørne. Kraftige, butte klør setter ofte igjen tydelige avtrykk.
ktiv hele vinteren
![Beverspor i snø og gnagde trær](/naturmuseum/lering-og-skole/naturfakta/zoologi/dyrespor/bever/bilder--bever/bever-4.jpg)
Bevere har ikke vintersøvn eller dvale, de kan være aktive hele vinteren. De henter nye trær så snart vannet er isfritt, og drar dem opp på bredden. Beverne kan lage brede transportveier opp og ned av vannet. Der sleper beveren med seg kvister og biter av trestammer som den har gnaget av til passende transportbiter.