Pigger
Piggsvinet, Erinaceus europaeus, er det eneste pattedyret i Norge med pigger, så det er umulig å ta feil av. Et voksent piggsvin har rundt 6000-8000 pigger. Det er ikke pigger på magen, på beina eller i ansiktet.
Når det kommer et rovdyr som vil spise piggsvinet (for eksempel en hund, rødrev eller grevling) må piggsvinet beskytte de kroppsdelene som ikke har pigger. Det skjer ved at den snurper seg sammen som en pose, og gjemmer hodet og beina inni posen. Nå ser piggsvinet ut som en piggete ball. Slik kan det ligge lenge, helt til alt virker trygt at den kan slappe av og folde seg ut. Dessverre hjelper ikke denne metoden mot biltrafikk.
Hubro er verdens største ugle og liker å spise piggsvin. Hubroen flyr til reiret med piggsvinet i klørne, og spiser det opp der. Folk som studerer hubroer, finner ofte piggsvin-skinn ved hubroreirene. Norske piggsvin kan bli store og feite om høsten, spesielt hvis de blir matet. Da kan de veie 1600 gram. Ellers er 1200 gram en normal vekt for voksne piggsvin. De er helt voksne og utvokst i sin 4. levesommer.
Dvale
Om vinteren ligger piggsvin i dvale, akkurat som flaggermus som heller ikke finner mat om vinteren i Norge. Dvale er ikke en søvn, men en tilstand der alle kroppsfunksjonene er satt på sparebluss. Hjertet slår sakte, de puster sakte, og kroppstemperaturen kan gå ned til +4 grader Celcius. Det er viktig at piggsvinet feiter seg godt opp om høsten, sånn at det har nok fettreserver å klare seg på gjennom hele vinteren. Når våren kommer, er de tynne og har mistet mye av kroppsvekten.
Reproduksjon
Hannpiggsvinene er veldig tynne når de våkner opp fra vinterdvalen, likevel er ikke mat det første de tenker på! et eneste som står i hodet på dem er å lukte seg fram til hunnpiggsvin for å parre seg med. På de små føttene sine kan de pile 3-4-5 kilometer hver natt for å lete opp hunnpiggsvin.
Mens hunnpiggsvinene tar livet med ro og bare prøver å finne mat om våren, så blir de forstyrret av kjærlighets-yre hanner. Hannen løper rundt og rundt hunnen og håper at hun vil gå med på parring. Oftest vil ikke hunnen parre seg med den første og beste, så hun snur hodet irritert mot hannen og snøfter høyt.
Slike parringsleiker kan pågå i timesvis, og oftest må hannen gå derfra uten å få parret seg. Hvis det kommer en ny hann til og forstyrrer, vil ofte de to hannene begynne å slåss. Da tar de løpefart og løper rett mot hverandre, akkurat som to okser! I mellomtiden benytter hunnen sjansen til å stikke av og fortsette med å lete etter mat. Utover våren vil de fleste hunnpiggsvinene parre seg, og rundt sankthans fødes ungene. Men det kan være stor spredning i når parringen kan skje, så unger kan fødes fra tidlig i juni til september. Man kan derfor aldri være sikker på om et hunnpiggsvin har bittesmå unger gjemt i bolet.
Piggsvin føder fra 1-11 unger, men det vanligste er 5 unger. Under fødselen ligger en tynn hud og dekker over 100 hvite pigger. I løpet av det første døgnet tørker denne hudhinnen og piggene stikker fram. Etter en ukes tid begynner det å vokse fram vanlige, brune pigger som er en centimeter kortere enn voksenpiggene. Når ungene forlater mora og søsknene ved 5-6 ukers alder, begynner de å få voksenpiggene som er ca 2,5 cm lange.
Nyfødte piggsvinunger behøver ikke lære så mye av mammaen sin, fordi de kan alt ut i fra instinkt. De vet helt av seg selv hvordan de skal lage seg bol, hvordan de skal avslime en snegle, og hvordan de skal gni inn piggene sine med spytt.
Tenner
Piggsvin har veldig merkelige tenner. Fortennene oppe og nede er runde og lange og står skrått utover! Fortennene i underkjeven passer inn i det store mellomrommet mellom fortennene i overkjeven. Disse tennene fungerer som en pinsett og er perfekt til å gripe tak i larver, biller, tusenbein og snegler.
Spyttklining
«Spyttklining» er en spesiell adferd som bare piggsvin har, ingen andre dyr. Piggsvinet slikker på noe (det kan være hva som helst), og så begynner det å lage masse spytt som skummer ut av munnen. Så bøyer piggsvinet seg bakover og slikker dette skummet over piggene på ryggen. Det ser veldig rart ut, og vi vet ikke helt hvorfor de gjør det.
Hjelp piggsvinene
Vi kan hjelpe piggsvin ved å la gress og løv ligge i en haug i et hjørne av hagen, slik at piggsvinet kan lage bol av dette. Vi kan også bygge piggsvinhus, eller legge til rette for at de kan komme innunder terrassen eller hageskjulet. På Sørlandet har vi ofte lange og varme somre med flere uker uten regn. Dette er fine somre for oss mennesker, men ikke for piggsvin. Da finner de ikke mat og ikke drikkevann. Vi kan derfor sette ut vannskål og legge ut hundemat eller kattemat om kvelden til dem. Du kan prøve å gi dem all salgs matrester, men salat og grønnsaker er de ikke så opptatt av. De vil helst ha proteinmat (kjøtt, fisk, insekter, snegler, småkryp).
Fakta om piggsvin
Aktivitetsområde
Hannpiggsvin bruker mer enn dobbelt så store områder enn hunnene om våren fordi de går store avstander for å lete opp hunner. Hanner kan ha 4 km2 stort område, og gå 3-5 km per natt, og de kan gå i 120 m i minuttet.
Bol
Piggsvin lager sine egne bol av tørt gress og løv, som er 30-60 cm i diameter. De prøver å plassere bolene sine på tørre steder hvor det ikke regner rett ned på det, for eksempel i tette busker, i steingjerder, på enger og jorder med langt gress, i komposthauger og løvhauger, under uthus, utedoer, dokkestuer, vedlagre, terasser og trapper.
Bæsjen
0,7-1 cm tykke pølser som er 3-4 cm lange. Oftest er de sorte eller brune og inneholder insektsrester.
Fødsel
Slutten av juni, men fødsel kan skje før og etter dette. Ungenes utvikling: de kommer ut fra ynglebolet 4 uker gamle, og forlater mor og søsken når 5-6 uker gamle. Da veier de 250-280 gram.
Kjønnsmoden
Hunnpiggsvin er antakelig ikke kjønnsmodne før i sin 3.levesommer i Norge, mens hanner kan bli noe før. Dette er for dårlig undersøkt i Norge.
Kullstørrelse
1-11, gjennomsnittlig 5 unger.
Levealder
Rekorden har et viltlevende piggsvin i Danmark som ble 17 år gammel og døde da av alderdom. Siden piggsvin er utsatt for mange farer, er det antakelig ikke så mange som rekker å bli så gamle, men dette er noe som bør undersøkes nærmere.
Mat
Piggsvinet spiser alt av småkryp som tusen bein, meitemark, snegler, larver, biller, fuglunger og fugleegg, døde dyr som ligger på bakken, og litt bær og nedfallsfrukt.
Nærmeste slektninger
Andre piggsvinarter, muldvarp og spissmus.
Parringstid
April-mai-tidlig juni. Parring kan også skje senere utover sommeren så lenge kjønnshormonene produseres.
Vekt og lengde
25-40 cm lange, vekt 700-1600 gram.
Utbredelse i Norge
Langs kysten fra Østfold til Rogaland og noe innover i landet. Piggsvin er flyttet og satt ut mange steder, så derfor finnes de i dag i alle fylker unntatt Troms og Finnmark.