Stjerneskudd

I dette innlegget får du vite hva et stjerneskudd er, hvorfor de oppstår og hvorfor man kan se ekstra mange av dem på faste tider av året. 

Noen begreper det kan være greit å kjenne til i forkant: 

Komet: Et himmellegeme som består av frossen gass, stein og støv. For å kalles en komet må dette himmellegemeet tilhøre vårt solsystem. Beveger seg i bane rundt solen (eller andre stjerner).

Atseroide: Et lite himmellegeme som består av jern og stein. Beveger seg i bane rundt solen. Kalles også småplanet eller planetoider.

Stjerneskudd har ingenting med stjerner å gjøre

Stjerneskudd, overraskende nok med tanke på navnet, har ingenting med stjerner å gjøre. Stjerneskudd er meteorer, ikke stjerner. 

Stjernene er langt borte, den nærmeste stjernen, bortsett fra Solen, er mer enn fire lysår unna. Et lysår er den distansen lyset tilbakelegger i løpet av et år, og til sammenlikning bruker lyset fra Solen bare litt over åtte minutter på å nå Jorden. Stjerneskudd, altså meteorer, hører til vårt eget solsystem.

Hvorfor oppstår stjerneskudd?

For å svare på dette må vi vite litt om jordens, andre planeters og kometers bane rundt solen.

Går i bane rundt solen

Jorden går i en fast, svakt elliptisk bane rundt Solen. Ett omløp tar 365,25 dager, som vi definerer som et år. Kommatallet gjør at hvertfjerde år har 366 dager (skuddår).

De andre planetene har også sine faste baner rundt Solen, men det er ikke bare planeter som går i bane rundt Solen. Det gjør kometer og asteroider også. 

Elliptisk og sirkulære baner

Mens planetene har nesten sirkulære baner har kometene og mange asteroider veldig elliptiske baner, og disse banene ligger i kometenes tilfelle gjerne utenfor det planet som de fleste planetbanene ligger (figur 1).

Stjerneskudd er kometens hale

Kometene består av en blanding av stein og is og når de nærmer seg Solen varmes de litt opp og etterlater seg partikler i banen sin. For hver runde en komet har rundt Solen skjer det en slik avskalling.

De stedene der kometbanene krysser Jordens bane vil disse partiklene komme inn i Jordens atmosfære og da brenner de opp. Den lysende stripen vi ser når de brenner er egentlig opphetet gass som følge av friksjonen som oppstår mellom partiklene og Jordens atmosfære. Det er denne stripen vi ser på som et stjerneskudd. Mange kaller den for kometens "hale".

Meteorsvermer

Krysningspunktet eller -punktene mellom banen til en komet og Jordbanen er på et bestemt sted, og siden Jorden befinner seg på dette stedet på et gitt tidsrom i løpet av et år vil derfor meteorsvermene komme tilbake til samme tidsrom hvert år, men intensiteten kan variere noe og hvilken dag det er maksimal aktivitet kan også variere litt. 

Asteroider

Asteroider er klumper av stein som kan variere fra å være 1 meter store til den største, Ceres, som er en dvergplanet nesten 1000 km i diameter. De fleste asteroidene ligger i et belte mellom Mars’ og Jupiters baner, men det er unntak og noen av disse unntakene kan krysse Jordens bane.

Meteoroider

Objekter som er mindre enn 1 meter kalles meteoroider, og de som forårsaker stjerneskudd er ikke større enn et sandkorn. Ethvert lysende spor som oppstår i møtet med Jordens atmosfære kalles en meteor. Store lyssterke meteorer kalles ildkuler eller bolider, og de aller største, superbolider, kan lyse 100 ganger sterkere enn fullmånen. Hvis ikke hele objektet brenner opp i atmosfæren, men rester av det faller ned på Jorden, kaller vi disse restene for meteoritter.

Stjernebilder og meteorsvermer

Siden stjernebildene også på et gitt tidspunkt i løpet av året er på samme sted på himmelen vil en bestemt meteorsverm alltid stråle ut fra samme stjernebilde. Derfor navngis meteorsvermene etter hvilket stjernebilde de stråler ut fra. I noen tilfeller kan forskjellige svermer stråle ut fra samme stjernebilde. Da kan svermen navngis etter den stjernen som er nærmest utstrålingspunktet (som i tilfellet eta-akvarider og delta-akvarider, se tabellen).

Utstrålingspunktet der det ser ut som meteorene kommer fra kalles radiasjonspunktet. Nedenfor følger en tabell over noen av de mest kjente meteorsvermene, når vi kan se dem og hvilken komet eller asteroide som er opprinnelsen til dem. Som oftest er det kometrester som forårsaker meteorsvermer.

Tabell over meteorsvermer

Varigheten til stjerneskudd

Stjerneskuddene kan vare fra brøkdelen av et sekund opptil flere sekunder. Hastigheten på meteoroidene som kommer inn i atmosfæren er opptil 70 km/s. De lyser opp i en høyde på omtrent 100 km over jordoverflaten og tilbakelegger opptil 25 km før de slokner.

Ikke alle meteorer opptrer i svermer, de kan også opptre enkeltvis, men de sporadiske meteorene er ikke periodevise og man må ha flaks for å se dem.

Gudene kikker ned på jorden

Den greske astronomen Ptolemaios er opphavsmann til myten om at ønsker som blir gjort under et stjerneskudd blir oppfylt. Han mente at stjerneskudd var et tegn på at gudene kikket ned på Jorden. Derfor var det gunstig å be når man så et stjerneskudd for da var gudene mer oppmerksomme.

I mange land varsler et stjerneskudd om at et barn er født, og i kristen tradisjon er de av og til hevdet å være sjeler som stiger til himmelen etter å ha vært i skjærsilden. Uavhengig av om man tror på disse mytene er det en artig opplevelse å se et stjerneskudd eller en sverm av dem.