Blir kjent med norske trær!
Ask
Ask, Fraxinus excelsior, er et stort, praktfullt og varmekjært edelløvtre. Ifølge norrøn mytologi var verdenstreet Yggdrasil en ask som bredte sine grener ut over hele verden. Bladene springer ut veldig sent, og asken står derfor ofte alene som bladløs til sent på våren. En bladløs ask kan likevel enkelt kjennes igjen fordi de litt hårete bladknoppene har en karakteristisk farge.
.jpg)
.jpg)
Barlind
Barlind, Taxus baccata, er et ganske sjeldent bartre i Norge som har eviggrønne og flate barnåler. Barlind har ikke frøene sine inni kongler slik som de fleste andre bartrær. Frøene til barlind finner vi inni noe som ser ut som røde bær. Fugler elsker å spise den røde, kjøttfulle kappen rundt frøene, men resten av treet, også selve frøet, er svært giftig.
.jpg)
Bjørk
Bjørk, Betula pubescens, finnes over hele landet og er trolig det treet vi har flest av i Norge. Den er enkel å kjenne igjen med sin hvit- og svartfargede stamme. Bjørka blir sjelden gammel eller spesielt stor, men den er flink til å drikke vann – den kan faktisk fungere som en levende drenering i fuktige områder.
.jpg)
.jpg)
Bøk
Bøk er et sjeldent treslag her til lands. En typisk bøkeskog ser litt ut som den du står i nå, skyggefull og uten særlig mye planteliv på bakken. Dette skyldes at bladkronen til bøk blir veldig tett, og at den har et rikt forgreinet nettverk av røtter under bakken som tar opp mye av næringen som er tilgjengelig for plantene. Før i tiden flyttet man grisene ut i skogen så de skulle fete seg opp på blant annet bøkenøtter - nøttene (frøene) til bøken er nemlig veldig nærings- og fettrike. Og det er ved hjelp av dyr at bøkefrøene spres.
Eik
Eiketrær, Quercus sp., kan bli veldig gamle, faktisk opptil 1000 år. Det sies at eika vokser de første 500 årene, mens den bruker de siste 500 årene på å dø. Selv om denne eika er død, yrer den fortsatt av liv. Gamle, hule eiketrær er nemlig bosted for mange arter av blant annet sopp, insekter og fugler. Siden det finnes få slike eiker igjen i landet, og fordi de er viktige for det biologiske mangfoldet, er de fredet for hogst og ødeleggelse.
Furu
Furu, Pinus sylvestris, er et stort bartre med en lang, greinløs stamme og eviggrønn krone. Det kan bli minst 600 år gammelt, og er et vanlig tre i Norge. Om barken og den ytterste veden til furua blir skadet fylles veden rundt såret med harpiks (kvae). Dette gjør den for å forsvar seg mot insekt- og soppangrep. Når kjerneveden til furua fylles med harpiks vil den også brenne lettere – som gjør den ypperlig å bruke som opptenningsved!
Lind
Lind, Tilia cordata, er et varmekjært edelløvtre som vokser naturlig i Norge. Det tåler både forurensning og beskjæring godt, noe som gjør det til et ypperlig by-tre. Lind blomstrer først i juni og er dermed det treet i Norge som blomstrer senest. Blomstene inneholder mye nektar og er derfor viktig for insektene. Men lind er også en verdifull plante for oss mennesker fordi den gjennom tidene har blitt brukt til mye forskjellig.
Selje
Et sikkert vårtegn er når selja, Salix caprea, får sine lodne gåsunger, som faktisk er en hårete klynge av umodne blomster. Det er ikke bare selja som får slike gåsunger, det gjør også alle buskene og trærne i vierslekten som seljen hører til. Selje kan brukes til mye, blant annet til å lage redskaper, ski og fløyter. Men visste du at dette treet også har blitt brukt som medisin?
Lerk
Lerk, Larix sp., er en gruppe store bartrær som kan bli opptil 40 meter høye. Lerk skiller seg fra de fleste andre bartrær ved at nålene faller av om høsten. Det finnes 4 ulike lerkearter her til lands: sibirlerk, japanlerk, hybridlerk og europalerk – akkurat denne er en europalerk. Alle disse artene er opprinnelig plantet ut i Norge, og har siden klart å etablere seg i naturen, også her i Sør-Norge. Lerk kan lett angripes av en soppsykdom.
Ospetre
Osp, Populus tremula, er et tre du kan høre; bladene rasler nemlig i vinden. Bladene er festet på lange, tynne stilker og vil dermed bevege seg også i nesten umerkelig vind. Hører du raslingen fra ospa kan du stoppe opp og se deg rundt etter fugler. Ospetrær er bosted for insekt og dermed også veldig viktig for hakkespetter. Hakkespettene hakker hull i ospetrær for å finne insekt under barken. De hakker også reirhull som andre fugler og dyr kan dra nytte av senere. Det finnes i alt 7 hakkespettarter i Norge.
Spennende trær i botanisk hage
I botanisk hage har vi trær som du ikke finner i norsk natur. To av de mest spennende trærne er kanskje tempeltreet og urtreet.
Tempeltre
Dette er et tempeltre,Ginkgo biloba. I tidligere tider var tempeltreet vanlig i hele Europa og Nord-Amerika, men før eller under den siste istiden døde det ut i disse områdene. I Kina har tempeltreet blitt plantet ved templer som et hellig tre, og det er av denne grunn den har fått navnet sitt. Basert på fossile avtrykk mener forskere at dette treet trolig er den plantearten som har levd lengst på jorda uten å endre seg. Charles Darwin kalte derfor tempeltreet for en levende fossil.
Urte
Urtreet, Metasequoia glyptostroboides, som du ser her, er et bartre som dannet store skoger når dinosaurene vandret rundt på jorda, for 100-70 millioner år siden. Bladene (baret) skifter farge gjennom året: om våren er de lysegrønne, utover sommeren er de mørkere grønne, og før de ramler av utpå høsten er de gule til rødbrune. I 1941 ble det gjort et sensasjonelt funn av urtreet i Kina.
