Zoologi er læren om dyrene og deres liv. Zoologisk samling består av eksemplarer fra dyreverdenen.
![skinnlagte ugler](https://www.uia.no/naturmuseum/forskning/bilder/krediter-lisbeth-forsidebilde-zoologi-(3)--beskjert.jpeg)
Zoologiske samlinger er viktige
Samlingene er viktige fordi de sikrer oss dokumentasjon på dagens naturmangfold og naturtilstand, og de behandles og lagres for å vare i flere hundre år fram i tid.
Når vi tar vare på det zoologiske materialet kan det analyseres og forskes på. Blant annet kan man gjennom slik forskning holde øye med hvordan faunaen endrer seg over tid.
Samlingene til museet
I vår samling er det i hovedsak pattedyr, fugler og fugleegg. Noen av eksemplarene kan du se i vår faste utstilling inne på museet.
Samlingen omfatter omkring 1100 pattedyrskinn, 900 fugleskinn og 1650 kranier. I tillegg er rundt 1600 fugler og pattedyr lagret frosne for framtidig preparering. Ettersom flere forskningsprosjekter her ved museet dreier seg om ugler, har vi ekstra mange skinn og fragmenter av ugler.
Innsamling
Dyr blir ikke jaktet eller avlivet for innsamling til museet lengre. Nå samler vi kun inn døde dyr, eller rester etter døde dyr, som blir funnet i naturen. Slik passiv innsamling gjøres gjennom museets kontaktnett og ved at publikum gir oss tips. Det er stor variasjon i materialet som samles inn til de zoologiske samlingene. En død snøugle, en overkjørt slange, slangeskinn etter hamskifte eller fugleegg fra mislykkede hekkinger er bare noen eksempler.
![roar holder en ugle med gps](/naturmuseum/hva-skjer/nyheter/bilder/roar-solheim-med-lappuglehunnen-linnea-og-satellittsenderen-som-naa-er-tatt-av-ugla-mandag-29-mai-2023.-foto-steinar-kraaboel-jpg_fullwidth.jpg)
Preparering
Døde dyr må bearbeides for å kunne ivaretas. En død fugl kan ikke bare legges i et skap. Den må ivaretas, eller konserveres for ettertiden.
Skinnet tas av kroppen, renses, vaskes og tørkes, og en kunstig kropp plasseres i skinnet. Deretter må skinnet tørke. Til slutt får skinnet en egen etikett hvor blant annet opplysninger om funnsted, mål og vekt er notert.
Kranier og knokler blir av og til renset og ivaretatt. En liten vevsprøve blir lagt ned på et plastrør med alkohol. Dette er kanskje den viktigste delen av døde dyr som sikres for ettertiden.
I dag kan slike prøver brukes for å undersøke arvemateriale (DNA) fra de døde individene. Prøvene viser også om dyret hadde miljøgifter i kroppen da det døde.
![mann stopper ut hoggorm](/naturmuseum/forskning/bilder/stoppe-ut-huggorm_fullwidth.jpg)
Feltarbeid
Innsamling av datamateriale i felt er en del av arbeidsoppgavene til zoologene på museet. Slikt feltarbeid kan være for eksempel registering av vekt og lengde til slanger, innsamling av DNA prøver, antall vellykkede hekkinger hos fugler eller kartlegging av utbredelsesområde til en populasjon ved bruk av GPS.
Ofte kreves det egen tillatelse for å samle inn data. Dette for å ivareta dyrene på best mulig måte slik at de ikke kommer til skade.
![Malene og Beate tar DNA-prøver i felt.](/naturmuseum/forskning/bilder/amfibiesykdom-feltarbeid-11.4.2023-svarttjonneg-(25).jpg)
![Beate veier en slange](/naturmuseum/forskning/bilder/hunn-10m-movik-24.juli2019-kine-(13).jpeg)
![Bildet kan inneholde: hylle, reoler, tre, beige, utskjæring.](/naturmuseum/forskning/zoologisk-bildekarusell/eggsamling.jpg_fullwidth.jpg)
Deler av eggsamlingen til museet. Fugleegg samles inn fra mislykkede hekkinger.
Foto: ©Naturmuseum og Botanisk Hage, UIA/Roar Solheim
![Bildet kan inneholde: gnager, værhår, fawn, skadedyr, terrestrisk dyr.](/naturmuseum/forskning/zoologisk-bildekarusell/krediter-lisbeth-forsidebilde-zoologi-(13)-beskjert.jpeg)
Det brukes nåler for å holde skinnet på plass på en kunstig kropp mens limet tørker.
Foto: ©Naturmuseum og Botanisk Hage, UIA/ Lisbeth Breland
![Bildet kan inneholde: fjær, kunst, fisk, animalsk produkt.](/naturmuseum/forskning/zoologisk-bildekarusell/krediter-lisbeth-forsidebilde-zoologi-(5).jpeg)
Museet samler inn døde dyr, vi går ikke ut å dreper dyr til samlingene. Til forskning kreves flere individer av samme art, derfor får vi tilsendt eksemplarer fra hele landet.
Foto: ©Naturmuseum og Botanisk Hage, UIA/ Lisbeth Breland
![Bildet kan inneholde: fugl, lys, nebb, botanikk, organisme.](/naturmuseum/forskning/zoologisk-bildekarusell/linneas-hoeyre-vinge_fullwidth.jpg)
På levende individer i felt brukes fotodokumentasjon sammen med GPS-tracking. Vingemønster på ugler kan brukes for å kjenne igjen enkeltindivider - dermed får vi informasjon om utbredelsen til uglene.
Foto: ©Naturmuseum og Botanisk Hage, UIA/Roar Solheim
![Bildet kan inneholde: mat, ingrediens, mat, rett, bakevarer.](/naturmuseum/forskning/zoologisk-bildekarusell/lisbeth-breland-zoologi-krediter-(10).jpeg)
Foto: ©Naturmuseum og Botanisk Hage, UIA/ Lisbeth Breland
![Bildet kan inneholde: klær, mat, mat, detaljhandel, kunde.](/naturmuseum/forskning/zoologisk-bildekarusell/lisbeth-breland-zoologi-krediter-(11).jpeg)
Museet har en stor eggsamling.
Foto: ©Naturmuseum og Botanisk Hage, UIA/ Lisbeth Breland
![Bildet kan inneholde: skaparbeid, skjegg, sikkerhetshanske, engineering, skuff.](/naturmuseum/forskning/zoologisk-bildekarusell/lisbeth-breland-zoologi-krediter-(18).jpeg)
Skinnlagt.
Foto: ©Naturmuseum og Botanisk Hage, UIA/ Lisbeth Breland
![Bildet kan inneholde: fugl, engineering, nebb, bord, vitenskap.](/naturmuseum/forskning/zoologisk-bildekarusell/lisbeth-breland-zoologi-krediter-(25).jpeg)
Å stoppe ut dyr tar mye lengre tid enn å skinnlegge dem.
Foto: ©Naturmuseum og Botanisk Hage, UIA/ Lisbeth Breland
![Bildet kan inneholde: fjær, gjenstand, naturlig materiale, tre, vinge.](/naturmuseum/forskning/zoologisk-bildekarusell/lisbeth-breland-zoologi-krediter-(30).jpeg)
Foto: ©Naturmuseum og Botanisk Hage, UIA/ Lisbeth Breland
![Bildet kan inneholde: kjeve, bein, utryddelse, hodeskalle, tre.](/naturmuseum/forskning/zoologisk-bildekarusell/lisbeth-breland-zoologi-krediter-(37).jpeg)
I den zoologiske samlingen finner man også hodeskaller og kranier.
Foto: ©Naturmuseum og Botanisk Hage, UIA/ Lisbeth Breland
![Bildet kan inneholde: tre, pakkematerialer, beige, rektangel, font.](/naturmuseum/forskning/zoologisk-bildekarusell/lisbeth-breland-zoologi-krediter-(39).jpeg)
Museet tar ikke aktivt liv av dyr, disse fuglungene er hentet inn fra en mislykket hekking.
Foto: ©Naturmuseum og Botanisk Hage, UIA/ Lisbeth Breland
![Bildet kan inneholde: virveldyr, pattedyr, ingrediens, ull, pels.](/naturmuseum/forskning/zoologisk-bildekarusell/lisbeth-breland-zoologi-krediter-(41).jpeg)
Snøuglekyllinger fra mislykket hekking.
Foto: ©Naturmuseum og Botanisk Hage, UIA/ Lisbeth Breland
![Bildet kan inneholde: mat, egg, ingrediens, egg, servise.](/naturmuseum/forskning/zoologisk-bildekarusell/lisbeth-breland-zoologi-krediter-(43).jpeg)
Foto: ©Naturmuseum og Botanisk Hage, UIA/ Lisbeth Breland
![Bildet kan inneholde: mat, ingrediens, tre, kvist, grunnmat.](/naturmuseum/forskning/zoologisk-bildekarusell/lisbeth-breland-zoologi-krediter-(44).jpeg)
Foto: ©Naturmuseum og Botanisk Hage, UIA/ Lisbeth Breland
![Bildet kan inneholde: hylle, tre, reoler, rektangel, naturmateriale.](/naturmuseum/forskning/zoologisk-bildekarusell/magasin-1_fullwidth-(1).jpg)
Skinnlagte fugler i samlingen. Disse fuglene er ikke "stoppet ut". De er ikke montert på kunstig kropp.
Foto: ©Naturmuseum og Botanisk Hage, UIA/ Roar Solheim
Kontaktpersoner
- E-post
- roar.solheim@uia.no
Kontakt Roar angående zoologisk samling, innsamling og kuratering. Roar forsker hovedsaklig på fugl, spesielt ørn og ugler.
- E-post
- beate.johansen@uia.no
- Telefon
- +47 38 14 24 73
Kontakt Beate angående innsamling av amfibier og reptiler. Beate forsker på reptiler, amfibier, piggsvin og grevling. Av reptiler arbeider hun hovedsaklig med slettsnok.