English version of this page

Botanisk samling — Herbariet

Et herbarium er en samling av pressede og tørkede planter. Man kan se på et herbarium som et slags bibliotek over dagens og fortidens flora. 

Herbariumsarkivet på museumet

Botanisk samling

Herbariet—den "døde" samlingen

Vår botaniske samling består av den botaniske hagen og herbariet. Herbariet består av pressede og tørkede planter. 

Hver plante i samlingen er festet til et ark sammen med en etikett med informasjon. På etiketten står det hvilken art planten er, hvor og når den ble funnet, hvem som fant og artsbestemt den, i tillegg til hvordan det så ut der den vokste. I herbariet har vi også alger og moser. 

Til sammen har vi cirka 85.000 slike tørkede planter, og de fleste er fra Agder. De eldste beleggene vi har er fra rundt 1830-tallet, de er altså 190 år gamle. 

Herbariet er ikke åpent for generelle besøk, men vi arrangerer av og til guidede turer, spesielt dersom vi får forespørsler som gjelder undervisning eller forskning.

herbariebelegg
©Naturmuseum og Botanisk Hage, UIA/ Lisbeth Breland

Den levende samlingen

rosehage foran rødt bygg

Den levende samlingen består av den botaniske hagen, kaktus,- og sukkulenthuset, samt Ljosland fjellhage. Samlingen består av ca 2000 planter med tilhørende dokumentasjon. De levende plantene tas vare på så lenge det er mulig.

Den levende samlingen er åpen for besøk.

Levende samlingener

Hvorfor er botaniske samlinger viktige?

En botanisk samling har, på lik linje med andre naturhistoriske samlinger, stor vitenskapelig verdi. De gjør det mulig for oss å studere endringer i både tid og rom, blant annet i arters utbredelse, utseende og arvestoff. Mye av materialet som ligger i samlingene våre er uerstattelig. Grunnen til dette kan være at planten for eksempel kommer fra et sted som i ettertid er blitt endret eller ødelagt, eller at den representerer en art som nå er lokalt utdødd.

Vitenskapelige samlinger generelt er viktig for forskning på biologisk mangfold og prosessene som former dette mangfoldet. De kan også bidra til bedre forståelse av samfunnsutfordringer som truede arter, invaderende fremmedarter, klimaendringer, og spredningen av smittsomme sykdommer. Kanskje kan de også bidra til å løse disse utfordringene. For å løse en utfordring må vi nemlig forstå hva utfordringen er og hvordan den oppstår.

Det ligger også mye kulturhistorie i samlingene. Kjente botanikere, zoologer og geologer har satt sine spor på etikett-dataene. Det forteller om hvor de har vært, og når de har vært der, og hva de fant eller interesserte seg for.

Herbariebelegg inneholder viktig innsamlingsinformasjon.
©Naturmuseum og Botanisk Hage, UIA/  Malene Østreng Nygård

 

Feltarbeid

Innsamling av datamateriale i felt er en del av arbeidsoppgavene til botanikeren på museet. Slikt feltarbeid kan være for eksempel innsamling av ulike planter til herbariet, eller kartlegging av utbredelsesområdet til en art. 

to i felt, samler planter
Artsidentifisering ved bruk av flora Foto: © Asbjørn Lie

 

Malene i felt

Foreninger og "ildsjeler" hjelper ofte til med innsamling av datamateriale. Foto: © Mika Bendiksby

Vis bildeoversikt Lukk

Kontaktpersoner

Bilde av Malene Østreng Nygård
Malene Østreng Nygård
Forsker, kurator, botaniker
E-post
malene.o.nygard@uia.no
Telefon
+47 38 14 24 78

Kontakt Malene angående de botaniske samlingene - spesielt herbariet, identifisering av planter, Ljosland fjellhage, bregnesamlingen, foredrag og undervisning. Malene arbeider hovedsaklig med systematikk, genetikk, artsavgrensning, hybridisering og bevaring. 

Bilde av Per Arvid Åsen
Per Arvid Åsen
Forsker emeritus, Botaniker
E-post
per.arvid.aasen@uia.no
Telefon
+47 37 23 33 26

Kontakt Per angående de botaniske samlingene - spesielt herbariet, identifisering av planter, Ljosland fjellhage, algesamlingen (marine benthosalger), middelalderbotanikk (klosterhagen), historiske stauder og roser, foredrag og publisering.