Bregnesamling

Vi ønsker å sette fokus på bregnene fordi de ofte er oversett til tross for at de er en av jordas eldste plantegrupper. Det er faktisk funnet fossile bregner som er hele 383-393 millioner år gamle!

Alt over bakken er blad

Bregner utgjør en av de store gruppene av dagens landplanter. Sett bort fra mosene består alle landplanter, inkludert bregnene, av tre grunnleggende deler:

Rot — som tar opp vann og mineraler fra jorda
Stengel — som frakter vann og mineraler fra rot til blad
Blad — som driver fotosyntese og lager næring

Stengelen er hos alle de norske bregneartene under bakken, og kalles derfor en jordstengel. På jordstengelen sitter de tynne røttene, kalt rhizoider. Det betyr at alt du ser over bakken er enkelte blad!

Verken frø eller blomster

Bregner setter ikke frø, de levde allerede på jorda lengre før «frø-evolusjonen». Siden det kun er blomsterplanter som produserer frø, blomstrer heller ikke bregnene. Så hvordan sprer bregnene seg da? Jo, med et slags pulver som kalles sporer!

Sporene på bladene

På bregnen er sporene samlet i små klumper som kalles sori (sporehushoper). Sori ses ofte som små prikker på undersiden av bladene, men kan hos noen arter være plasser på egne brune deler av bladet (eks. marinøkkel), eller på egne brune, sporebærende blad (eks. bjørnekam, hestespreng, strutseving).

Mikroskopiske foreldre

Når sporene lander på bakken og begynner å spirer vil de ikke direkte bli til en ny bregne. Sporene inneholder nemlig ikke et «plantefoster», slik som frø. Sporen vil spire til en flat, hjerteforma og bladaktig forkim — denne er vanskelig å oppdage i naturen fordi den er så fryktelig liten.

Det er de små forkimene som lager bregnebarna. Hos de fleste bregneartene vil hver forkim lage både egg- og sædceller. Og ved hjelp av vann klarer sædcellene å svømme bort til eggene og befrukte dem. Etter befruktning vil en ny bregne vokse opp fra forkimen. Når den unge bregnen er i stand til å skaffe næring på egenhånd dør forkimen.

Bregner i Norge

Av verdens ca. 10.000 bregnearter har vi 47 i Norge. De aller fleste finner du i våte og skyggefulle omgivelser, men noen trives best på berg eller i fjellsprekker.

Noen arter er veldig vanlige og opptrer nærmest som et «ugress» (eks. einstape), mens andre er svært sjeldne (eks. kongsbregne). En del bregner er også fredet, som betyr at det er ulovlig å plukke eller skade dem.

Bregner som er fredet i Norge:

• Huldrenøkkel
• Høstmarinøkkel
• Dvergmarinøkkel
• Hjortetunge
• Trådbregne

Vi ønsker å gi plass til mange av de sjeldne bregnene her i hagen. På den måten vil vi ha en sikkerhetskopi dersom arten skulle dø ut i naturen.