Hva er en botanisk hage?
Skilt i botanisk hage
I en botanisk hage finner du mange skilt. Skiltene gir deg informasjon om de ulike samlingene. Hver samling har et hovedskilt, i tillegg har hver enkelt plante et eget skilt. I videoen under forteller gartnerne Reidun Mork og Lisbeth Breland om de ulike skiltene i hagen.
Levende vitenskapelige samlinger
Opphavet til planten
En botanisk hage har kategoriserte samlinger av levende planter. Det er registrert dokumentasjon til hver enkelt plante i samlingen. Denne dokumentasjonen forteller blant annet noe om opphavet til planten.
Hvilke planter en botaniske hage har, er opp til den enkelte institusjonen, samt hvilke planter det er mulig å få tak i. På videoen forteller Reidun Mork om vår klosterhage-samling. Dette er en av de viktigste samlingene hos oss. Plantene i klosterhagen er samlet inn fra gamle klosterlokaliteter, og er en del av vårt klonarkiv. Hensikten med klonarkivet er å bevare genetiske ressurser for fremtiden.
I en botanisk hage er det opprinnelsen og genmaterialet til planten som er det mest interessante, ikke nødvendigvis hvordan planten ser ut. Derfor kan vi ikke bare kjøpe en ny plante dersom en blir borte. Som Reidun og Lisbeth viser i de kommende filmene, kreves det tett oppfølging og god pleie av planter slik at vi klarer å bevare dem.
Foredling av vossakvann
For å bevare det genetiske materialet til planten er det viktig med vegetativ/ukjønnet formering ("kloning"), men botanisk hage driver også med foredlingsarbeid. Planteforedling går ut på å dyrke frem bedre typer kulturplanter, eller utvikle nye sorter.
I videoen driver Reidun med foredlingsarbeid av kvann i tusenårshagen. Tusenårshagen er delt inn i epoker, en av epokene er vikingtiden - her finner du blant annet vekster som var vanlige hageplanter i vikingtiden.
Luking - karve eller vill gulrot?
Noe av det viktigste gartnerne gjør i en botanisk hage er luking av ugress. Ugress er planter som vokser på et sted hvor de ikke er ønsket. Noen ganger er det ikke like lett å se hva som er ugress, og hva som er den ønskede planten. Noen ganger er faktisk lukingsarbeidet så vanskelig at det krever en botaniker, eller en annen kyndig person. På videoen viser og forklarer Reidun hvordan luking av vill gulrot og karve gjøres.
Overvintring av knoller
I botanisk hage har vi en stor georginesamling. Disse er en viktig del av klonarkivet til hagen, og derfor er det viktig at vi bevarer genmaterialet til plantene. Dersom vi tar frø vil ikke genmaterialet bevares, derfor spar vi opp knollene hver høst, lar de overvintre inne, og planter dem ut til våren. Det er mye arbeid, men resultatet - vakre blomstrende georginer, gjør alt verdt det!
I videoen viser Lisbeth hvordan vi oppbevarer georgineknollene om vinteren.
Formering - vegetativ og kjønnet
I botanisk hage brukes vegetativ formering for å ta vare på genmaterialet til planten. Planter kan formere seg kjønnet eller ukjønnet. Ukjønnet formering er det vi gjerne kaller vegetativ formering. Ved vegetativ formering kloner plantene seg selv, de trenger altså ikke noen "partner" for å lage nye avkom. Det betyr at det genetiske materialet i den nye planten vil være helt likt morplanten.
Ved kjønnet formering derimot, trenger planten en partner. Da må blomsten befruktes av pollen fra en annen plante (ved pollinering) for at det skal dannes frø. Frøene er det som spirer og blir til nye planter. Plantebarna har ikke identisk genmateriale som morplanten, men en blanding av far- og morplanten. Mange planter kan formere seg både kjønnet og ukjønnet.
I videoene viser Reidun Mork tre eksempler på vegetativ formering: stiklinger, sideløk og deling av planten (siderosett).
Vegetativ og kjønnet formering - frø og stiklinger
Vegetativ formering - stiklinger tas ved beskjæring av fuksia
Vegetativ formering - sideløk fra madonnalilje
Vegetativ formering - siderosett av primula
Nyttedyr og sprøytemidler
Noen av plantene i samlingene vår er opptil 400 år gamle, så det er svært viktig at vi tar godt vare på dem. Uheldigvis har botanisk hage, som mange andre hager, utfordringer med å beskytte plantene mot skadedyr. Vi ønsker å bruke minst mulig kjemisk plantevern ("sprøytemidler"). Derfor bruker vi heller biologisk plantevern ("nyttedyr") når det lar seg gjøre. På videoen forklarer Tor Harald Staddeland hvordan vi bruker gulløyelarver for å ta knekken på bladlus.
Grøntområder i hagen
Vår botaniske hage er ikke bare et sted for vitenskapelige samlinger, forskning, undervisning og læring. Vi ønsker også at hagen skal inspirere og nytes av publikum. Pilehytta er et godt eksempel på dette, den er både vakker og anvendelig. Alle er hjertelig velkomne til å bruke grøntområdene i den botaniske hagen, så lenge det vises hensyn til andre folk og hagen generelt.
Kaktushuset - utstillingsveksthus
Vi har en av landets største samlinger av kaktuser og sukkulenter. Mange av disse plantene må være inne hele året, ettersom de ikke tåler det norske klimaet. De står i Kaktushuset (vårt utstillingsveksthus) hvor det er mildt og godt året rundt. Vi har et eget område hvor vi produserer nye planter, et "produksjons-drivhus". Dette "drivhuset" er lukket for publikum, det ligger vegg i vegg med Glasshuset. Glasshuset er et overvintringshus for planter som ikke tåler den norske vinteren, men som ellers står ute.
I Videoen under viser Reidun hvordan vi produserer og registrerer informasjon om Lithops, "levende stein". Lithops produseres i "produksjons-drivhuset", og stilles ut i Kaktushuset når de er store nok.
Sanke frø til frølister
På høsten sanker vi frø, disse registreres og legges i vår frøliste. I frølisten lagres informasjon om frøet, blant annet om voksested til morplanten. Frølisten går ut til andre botaniske hager, slik at de kan bestille frø med kjent opphav.