Hjerneforskere håper luktesansen kan avsløre mer om hvordan hjernen organiserer informasjon.
Artikler læring og dannelse
Frivillig arbeid krever både at man blir personlig involvert og at man ikke gjør hjelpen til et personlig utviklingsprosjekt.
Med bøker som Ole Aleksander Filibom-bom-bom og Mormor og de åtte ungene fornyet Anne-Cath. Vestly norsk barnelitteratur. Men er hun fremdeles aktuell?
Norske ungdomsskoleelever spiser sjeldnere frokost, og gjør det samtidig dårligere i matematikk og naturfag. Forskere fra UiA har påvist sammenhengen, og etterlyser å få på plass tiltak.
Nobelprisvinnaren behandlar angst på ein måte som trekkjer vekslar både på Sigmund Freud og Søren Kierkegaard, seier professor Unni Langås.
Lærere må bli mer bevisst på hvorfor de tar i bruk teknologi i klasserommet, sier universitetslektor Marianne Engen Matre.
Nye grep har bidratt til en bedre utdanning og en mer relevant praksisperiode for lærerstudentene ved UiA.
Jamie Callison seier at modernismen er meir enn eit farvel til tradisjonen. Den er også eit forsøk på å nyskape religion og tradisjonell tenking.
Våpenkappløp, arbeidsledighet, kulturrevolusjon og KI i regjeringen – bli med når forskere på UiAs Senter for forskning på kunstig intelligens tar frem krystallkulen.
Mange vaksne som får opplæring i norsk har lita erfaring med romansjangeren, men meir erfaring med munnlege tekstar. Det bør speglast i læreplanen, meiner forskar.
En ny undersøkelse viser at lærere i stor grad lar elever slippe å gjøre ting de ikke ønsker. – Dette er et gedigent problem i skolen, sier forsker.
– Funnene er oppsiktsvekkende. Jeg forstår godt hvorfor flere forlater yrket, sier professor Morten Øgård.
Forskere drøfter meningstapet for lærerne i ny bok om den skandinaviske skolehverdagen.
En lesehund i skolen gir en rekke positive effekter for elevene. Andreas Reier Jensen og Ilmi Willbergh forsker på hvorfor det virker så godt.
– Lærarane bryr seg om elevane sine, men å la vere å snakke om krenkingar og overgrep blir ein misforstått måte å vise omsorg på, seier forskar Beate Goldschmidt-Gjerløw.
Datamaskina og programvara avgjer i stor grad korleis elevane skriv, ifølgje skriveforskar Jon Olav Sørhaug.
Nye rektorstillingar får i snitt éin søknad. Samtidig er gjennomtrekken stor. No skal forskarar frå Universitetet i Agder finna ut kvifor – og hjelpa å løysa problemet.
Dialogmodellen involverer tilsette, foreldre og elevar i arbeidet mot mobbing. – Så vidt eg veit har dette aldri vore gjort før, seier prosjektleiar Ingrid Lund.
Samhaldet styrka seg da elevane fekk gratis måltid på skulen.
Hvorfor har de samme tiltakene så ulik effekt på forskjellige skoler? Svaret har mye å gjøre med lokalmiljøet og lærernes egne forventninger.