0
Hopp til hovedinnhold

Vi forsker på hvordan planprosesser kan bidra til en mer bærekraftig by- og regionalutvikling. Vi har kompetanse på samspillet mellom mennesker og deres omgivelser. Typiske problemstillinger er hvordan forme steder og hvordan kople kunnskap til handling? Hvordan skape engasjement og hvordan inkludere ulike interesser i planprosesser?

Vi har kompetanse på å forstå og analysere sosiale, kulturelle, politiske og miljømessige aspekter ved steders utvikling i ulike deler av verden. Vi er særlig opptatt av hvordan en kan intervenere og skape endring i byer og på små steder. Viktige spørsmål er knyttet til kunnskap i planlegging, deltakelse og mobilisering og hvordan tilnærme seg planprosesser når det gjelder involvering, konflikt og eksklusjon.

Bakgrunn

Forskningsgruppen for by- og regionalplanlegging har sin kjerne i forskningsmiljøet på institutt for global utvikling og samfunnsplanlegging. Vi har lang historikk innenfor forskning på byutvikling, urbanisme, stedsutvikling, bygdeutvikling, regionaliseringsprosesser, miljøforvaltning og planleggingsprosesser.

Mange av våre forskningsprosjekter gjøres i tett samarbeid med Agderforskning der flere av forskerne er tilknyttet gjennom bi-stillinger. Forskningsgruppen har et tverrfaglig perspektiv på by- og regionalplanlegging med utgangspunkt i samfunnsgeografi, planlegging og miljøforvaltningskompetanse.

Forskningsaktiviteten har også en tett kobling til våre utdanningsprogrammer i samfunnsplanlegging; Bachelor i samfunnsplanlegging og kommunikasjon og Master i global utvikling og samfunnsplanlegging

Utvalgte publikasjoner

Hautala J. & Nordström P. (2019) Creative city, mobility and creativity: Finnish artists in Berlin. Mobilities.

Knudsen, Jon P., Schulze-Krogh, Ann Camilla & Normann, Roger (2019): Smart Specialization – Norwegian Adoptions.Journal of the Knowledge Economy.

Mikaela Vasstrøm & Roger Normann (2019) The role of local government in rural communities: culture-based development strategies, Local Government Studies, DOI: 10.1080/03003930.2019.1590200

Knudsen, J. P. (2018). Towards a new spatial perspective–Norwegian politics at the crossroadsNorsk Geografisk Tidsskrift-Norwegian Journal of Geography, 1-15.

Cruickshank, J. (2017): Local hegemonies resisting a green shift and what to do about it: the introduction of a regional park in southern Norway

Jon P. Knudsen (2017): Vicarious habitation – reinterpreting the role of peripheral living in a Nordic context, European Planning Studies, DOI: 10.1080/09654313.2017.1361589

Vasstrøm, M. (2017) Opening or reproducing understandings: the action research role in wicked situations, In: Johnsen, H.C.J., Hauge, E. S., Magnussen M. L., Ennals, R., (eds.) Applied Social Science Research in a Regional Knowledge System - Balancing validity, meaning and convenience, Routledge.

Cruickshank, J. (2016): Is culture-led redevelopment relevant for rural planners? The risk of adopting urban theories in rural settings. International Journal of Cultural Policy. DOI: 10.1080/10286632.2016.1178732.

Lysgård, H.K. (2016) The ‘actually existing’ cultural policy and culture-led strategies of rural places and small towns. Journal of Rural Studies, 44(2016), pp. 1-11.

Normann, R., Johnsen, H.C.G., Knudsen, J.P, Vasstrøm, M., and Johnsen, I.G, (2016) Emergence of regional leadership – a field approach, Regional Studies, http://dx.doi.org/10.1080/00343404.2016.1182146

Pløger J., (2016) Conflict and agonim, Michael Gunder, Ali Madanipour & Vanessa Watson (eds) ‘Routledge Handbook of Planning Theory’, London, Routledge, 7000 words (deadline 30.11.15, to be published Spring 2017).

Hidle, Knut. 2014. Politics, planning and homes in a world city. Urban Studies. 51: 224-226. doi: 10.1177/0042098013508986

Billington Mary Genevieve, Karlsen James Tommy, Mathisen Line, Pettersen Inger Beate, Unfolding the relationship between resilient firms and the region (2017). European Planning Studies ISSN 0965-4313. 25 (3), s 425 - 442 doi: 10.1080/09654313.2016.1276886

Nåværende prosjekter

WINDPLAN: Public Participation in Wind power planning – challenges and opportunities (NFR- ENERGIX)

A profound challenge faced by modern society is how to involve and maintain the engagement of all parts and dimensions of society contributing towards a more sustainable future. Nowhere is this felt more profoundly than in issues of climate change and transitions to low carbon systems; wind power development not least. Norway has some of the best wind resource areas in Europe. However, wind power is strongly conflicted, and Norway is lagging behind other countries in wind power development. Existing governance responses have not yet answered the challenges. On the contrary international research indicates how new policy directions of increased hierarchical steering may themselves have been part of the conflict. The dilemma thereby appears as a contradiction between high governmental support for renewable energy and local opposition and rejection of proposed projects. Despite the scale of the problem, there is a lack of in-depth knowledge on public acceptance and opinions of wind power in current Norwegian social research.

The aim of WINDPLAN is to broaden our understanding of current wind power development conflicts in Norway. The study critically explores current wind power development in Norway between policies, planning rationalities and local community understandings, and analyzes how existing arenas for public participation are framed, filled, opened and closed in national policy discourses and in actual case studies of wind power planning. To understand the dynamics of social acceptability, the project learns from policy development in UK and DK as well as case studies in Denmark where different policy trajectories and experimental approaches to wind power development have developed high social acceptability. The findings form basis for a collaborative research dialogue workshop with policy-makers developers, local officials and citizens from DK and Norway exploring new potential conceptual models for public participation in Norwegian wind power development.

Ph.d.-prosjekt om utfordringer knyttet til bærekraftig utvikling av byer og tettsteder på Sørlandet.

Bærekraft og byutvikling

Prosjektet handler om hvilke utfordringer byer og tettsteder på Sørlandet har i omstillingen til en mer bærekraftig byutvikling. Fokuset er på planpraksis og hvilke forestillinger om bærekraft som ligger til grunn hos den enkelte planlegger når de går i dialog med andre for å finne løsninger på nye problemstillinger.

Utfordringen for både by og distrikt handler om hvilke tiltak som blir nødvendige for å oppnå et mer bærekraftig samfunn. Men hvordan forhandles slike tiltak frem, og vet vi egentlig hvordan vi skal jobbe med problemstillingen?

Utfordringer knyttet til klima og bærekraft er like relevante for distriktene som de er for byene, men utfordringene har kanskje en annen karakter. Hva er hovedutfordringene og hvordan påvirker dette planleggeres perspektiv på muligheter og begrensninger når det skal tenkes nytt omkring bærekraft?

Bærekraft som abstrakt konsept

Hva vil det egentlig si at byer og tettsteder må bli mer bærekraftige? Ulike aktører fra ulike områder forstår og arbeider med problematikken ulikt. Dette kan by på utfordringer når man skal jobbe på tvers av en region for å utveksle ideer og oppnå felles løsninger. Prosjektet anvender teorier om meningsdannelse og stedsforståelse, og drar disse inn i et planperspektiv der målet er å studere hvordan planleggere forhandler om definisjoner av bærekraft i møtet med andre. Hva den enkelte opplever som viktig og relevant kan variere, det samme gjelder hvilke utfordringer og muligheter aktørene oppfatter.

Planleggerens lokale kontekst betyr mye for den individuelle forståelsen av, og arbeidet med, utfordringen. Hvordan påvirker denne forståelsen planleggerens deltakelse i medvirkningsprosesser og generelt i den planpraksis som utøves? Og hvordan forstår planleggeren sin rolle i disse prosessene?

Prosjektet har en varighet på tre år, og blir drevet av stipendiat Rachel Berglund.

Ph.d.-prosjekt om klimamål og omstillingen til et lavutslippssamfunn

Mål og hensikt med prosjektet
Klimaendringene beskrives som en av de aller største utfordringene verden står overfor. Det er bakgrunnen for at verdenssamfunnet i 2015 etablerte Parisavtalen viss mål er å begrense den globale oppvarmingen i år 2100 til godt under 2 °C i forhold til førindustriell tid (1880). Per i dag er målet at Norges utslippsnivå i 2030 reduseres med minst 40 prosent fra 1990-nivået, og totalt med 80 til 95 prosent innen 2050. Dette vil få virkninger for norske regioner og kommuner, og fordrer at det gjennomføres en ‘klimavennlig politikk’.
De internasjonale klimaforhandlingene og -avtalene setter viktige rammer for klimaarbeidet, og byer og regioner anerkjennes i stadig økende grad som kritiske arenaer for utvikling av planer og tiltak som gir utslippskutt (Betsill og Bulkeley, 2007). Grunnet klimaendringens kompleksitet som samfunnsutfordring, er det krevende å håndtere klimautfordringen innenfor etablert praksis for ledelse og styring i offentlig sektor (Wang et al., 2016) og man trenger «en kombinasjon av praktisk og teoretisk kunnskap for å løse de kompliserte problemene» (Nielsen og Nielsen, 2006). Den overordnede hensikten med prosjektet er å utvikle ny kunnskap og forståelse som kan bidra til at kommunen omstiller seg til et lavutslippssamfunn og i større grad når sine klimamål. Da trenger man en bedre forståelse av hvilke utfordringer og muligheter som finnes i denne omstillingsprosessen. Prosjektet vil fokusere på hvordan både politisk og administrativt nivå påvirker utviklingen av lavutslippssamfunnet. Gjennom å samle systematisk kunnskap om prosesser knyttet til vedtak og oppfølging av «grønn politikk», samt gjennom å forsøke å utvikle  relevante og effektive metoder for beslutningsstøtte og prioriteringsprosesser, er målet at kommunen vil få et bedre grunnlag for oppfølging og oppnåelse av vedtatte klimamål.

Prosjektet blir drevet av stipendiat Kim Øvland.

Bærekraftig utvikling i Blindleia - Planpraksis, premisser og perspektiver.

Innvilget forprosjekt fra Regionale forskningsfond Agder. Det er et økende press på attraktive landskapsområder i Norge fra ulike aktører. Verdifulle landskapsområder og kulturmiljøer møter behov for verdiskaping i bred forstand, med omstilling til ny næringsaktivitet, moderne krav til bomiljøer og utvikling av turistdestinasjoner. Samtidig ser vi et økende fokus på å ta vare på miljø og forvalte naturressurser på en bærekraftig måte. Med Blindleia i Lillesand kommune som case spør vi: Hvordan kan vi sikre en bærekraftig utvikling av kulturlandskapsområdet «Blindleia» i skjæringsfeltet mellom næringsutvikling, bokvaliteter og miljøkvalitet? Hvilke forståelser av bærekraftig utvikling er i spill i den lokale diskursen mellom ulike aktører i Lillesand/Blindleia og hvilke premisser (internasjonalt, nasjonalt og lokalt) påvirker og vil kunne legges til grunn for en balansert utvikling av landskapsområdet? 

BIOSREG (2014-2017)

Bærekraftig Innovasjon i Offentlig sektor – Regional Park i Lister er finansiert av Regionale Forsknings Fond. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Listerrådet, Agderforskning og UiA. Etableringer av regionalparker i Norge er et forsøk på å skape og operasjonalisere langsiktige strategiske planer for: i) bærekraftig stedsutvikling, ii) økonomisk verdiskaping i kultur og naturbaserte næringer, iii) lokal demokratisk engasjement, læring og ansvarsbygging. Regional parker søker dermed å etablere nye forvaltningsstrukturer, samarbeidsmodeller, og kunnskapsgenerering i – det ofte konflikt fylte)skjæringspunktet mellom naturforvaltning og samfunnsutvikling.

Hovedformålet med prosjektet er å utforske hvordan en Lister regional park skaper nye arbeidsprosesser og samarbeidsmodeller i natur- og samfunnsforvaltningen, som kan ivareta både lokale, regionale og nasjonale interesser og verdier, og dermed bidra til å skape en bærekraftig regional utvikling. Prosjektet vil jobbe med å avklare ulike interesser og verdier i prosessen, finne nye arbeidsmåter som kan tilrettelegge for deltakelse og involvering av regionale aktører og innbyggere og utvikle samarbeidsmodeller for planlegging og utvikling av bærekraftige regionale parker på lang sikt. Den interaktive og deltakelsesorienterte forskningsprosess kan dermed bidra til å skape en ny form for kunnskap om skjæringspunktet mellom naturforvaltningen og samfunnsutviklingen.

Planlagte prosjekter

BEDREHELSE

Et folkehelse-program som fokuserer på forebyggende intervensjoner. Prosjektet vårt handler om hvordan norske kommuner kan inkludere innbyggerne mer aktivt i deres arbeide med å planlegge for mer helsefremmende steder. Prosjektet søker å videreutvikle og systematisere kunnskap om hvordan relasjonell planlegging kan foregå i praksis. I prosjektet er det planlagt en studietur til Richmond i California, mens selve caset vil være den pågående transformasjonen av Marvikssletta i Kristiansand kommune fra småindustri til bolig. 

 

SAMRISK

Et prosjekt som handler om kommunikasjon, deltakelse og motstand i politikk og planlegging i Europa som på ulike måter adresserer risiko og endring. Søknaden er et samarbeide mellom flere kollegaer på Institutt for Global Utvikling og Samfunnsplanlegging og  Sociologi og ble ledet av Alexander Ruser og Vito Laterza. Den norske del av prosjektet skulle i særliggrad handle om kommunikasjon og lokale konflikter relatert til Byvekstavtalene og hvordan forståelse av formål, kommunikasjon og deltakelse påvirker hvilke stemmer som blir hørt.

Tidligere prosjekter

CUBARU Cultural Based Rural Development (2012-2017)

The project investigates the potential of using culture and cultural industries as a development strategy in small rural municipalities. In this way we attempt to fill a gap in both culture-based development studies where the rural to a large extent has been neglected, and in rural development studies where the cultural to a large extent have been neglected.

The project is divided into two modules, where we first will reveal how a strategy for culture-led development has emerged in four carefully selected municipalities in the interior of the Agder region. In the second module we will reveal the organising capacity in the municipalities for performing such culture-led development strategies.

The main question will deal with the socio-economic impacts of culture and cultural industries and the broader field of culture are raised concerning different aspects of the society. But the project also cover issues concerning the potential of culture as an engine in place development/local development. The project will provide applied knowledge about how relevant theories and practices about culture-based development strategies are in small rural communities in rural Agder. The research results will be relevant and applicable for the county and municipal governments at Agder who have anchored cultural approaches in their development strategies.

Evaluering av Småkommuneprogrammet (2014)

Statusvurdering av utviklingskapasiteten i 41 av de 42 kommunene som deltok i den gang Kommunal- og Regionaldepartementets Småkommuneprogram. Statusvurderingene ble gjennomført som en kombinasjon av et intervju og en prosess i kommunene og genererte en stor mengde data om kommunene. Analysene er gjennomført på oppdrag av Kompetansesenter for Distriktsutvikling. Datamateriale fra statusvurdering av småkommuner i Småkommuneprogrammet viser at kommuneorganisasjonen spiller en viktig rolle i småkommuner fordi det ofte er den største aktøren og småkommuner har en utfordring i å skape vekst i områder med store avstander med begrensede menneskelige ressurser.

Samfunnsutviklingskapasitet i Småkommuner, Trøndelag forskning og utvikling Rapport 2014:6. Statusvurdering av småkommuner - dokumentasjon av gjennomføring. Samarbeide med blant annet Agderforskning (ved Jørn Cruickshank og Mikaela Vasstrøm), https://48vlpl2642pa30ejq72t9ozh-wpengine.netdna-ssl.com/wp-content/uploads/2014/09/Samfunnsutviklingskapasitet-i-smakommuner.pdf 

LISA- følgeforskningsprosjekt (2009-2012)

LISA – Landsbygdutvikling i Skandinavia – var et samarbeidsprosjekt mellom norske, danske og svenske kommuner og deres regioner, universitet og høyskoler. Prosjektet har gjennom samarbeid, forskning, kompetanseheving og ulike spesifiserte tiltak arbeidet for å øke entreprenørskap og attraktivitet i regionens landsbygder og øke tilflyttingen og næringsvirksomheten i regionens utkanter. Arbeidet har spesielt vært retta mot besøksnæringer, lokale utviklingsplaner, næringsutvikling og bosetting. 16 danske, norske og svenske partnere og lokal befolkning har gjennom prosjektet utviklet «Skandinavias indrefilet» til beste for innbyggere, tilflyttere, turister og næringsliv.

Forskning i praksis- Teoretiske perspektiv på landsbygdsutvikling i Interreg prosjektet LISA, Prosjektrapport, Högskolan i Halmstad, http://www.diva-portal.org/smash/get/diva2:524651/FULLTEXT01.pdf 

Påvirkbare drivkrefter for vekst i byutvikling (2013)

Utarbeidelse av kunnskapsgrunnlag i forbindelse med utarbeidingen av næringsmelding for Kristiansand kommune.
Kartlegging og analyse av næringsstruktur, næringspoltiske starategier og arbeidsmåter, eksisterende politikk i Kristiasandsregionen og forslag til alternative strategier

FoU-rapport nr. 4/2013. Påvirkbare drivkrefter for vekst i byutvikling. Kunnskapsgrunnlag for næringsmelding i Kristiansand kommune. http://www.agderforskning.no/wp-content/uploads/2015/12/P%C3%A5virkbare-drivkrefter-for-vekst-i.pdf 

Cultural policy and urban planning on the edge

– institutional and cultural challenges facing the foundation “Cultiva” financed by UiA (2008 – 2011).

Populærvitenskapelige artikler

Idunn.no: Bygaten og den performative urbanisme som byutvikling av John Pløger, 2017

Idunn.no: Stortingsmelding som katalog av Jon P. Knudsen, 2017

Idunn.no: Kulturbasert utviklingsstrategi - passer det for småsteder? av Hans Kjetil Lysgård, 2017

Kommunetorget.no: Hva er kommunikativ planlegging? av Jørn Cruickshank, 2015

Idunn.no: Styrer dispensasjoner byutviklingen? av Kristina Jakobsen, Torill Nyseth og Jørn Cruickshank

Ekstern nettside

Blogg om samfunnsplanlegging

Fagområde

Send studiet på mail