Formål
Prosjektets hovedmål er å lage en omfattende ressursbank av data, metoder og prosedyrer for en interdisiplinær analyse av hebraiske og arameiske dødehavsrullmanuskripter og fragmenter. Dette vil skje gjennom en kombinasjon av fysiske analyser, digital bildebehandling, maskinlæring, studier av skriverpraksis, kritisk proveniensforskning og undersøkelser av de ulike mediene som formet og spredte historiene om verdens mest berømte manuskriptfunn.
Prosjektbeskrivelse
Forfalskningene av flere enn 70 såkalte post-2002 dødehavsrullfragmenter og publiseringen av et flertall av dem, avdekket en krise i forskningen på Dødehavsrullene: De nye fragmentene ble promotert av ledende forskere; de ble publisert av noen av de mest respekterte ekspertene på fagfeltet; flere av fragmentene «overlevde» avanserte fysiske tester og ble autentisert av anerkjente håndskrifteksperter. Med andre ord: Ingen av hovedredskapene i manuskriptforskernes verktøyskrin virket, i det minste ikke i begynnelsen. Fragmentene ble del av et verdensberømt datasett, Dødehavsrullene, selv om de var udokumenterte, uten sikker opprinnelse og forfalskede. Tradisjonelt har proveniensforskning vært neglisjert i forskningen på Dødehavsrullene. Det har vært liten interesse for, og refleksjon rundt, manuskriptenes opphav.
«Skriveres løgnaktige penn» representerer en ny interdisiplinær og helhetlig tilnærming til Dødehavsrullene, og søker å skape et mer omfattende datasett. Prosjektet er styrt av følgende bakenforliggende spørsmål:
- Hva kan vi lære av post-2002-forfalskningsskandalen, og hvordan kan den bidra til å endre dødehavsrullforskningen og manuskriptstudier for øvrig?
- Hvordan autentiserer samlere, museer, antikvitetshandlere og forskere manuskripter og inskripsjoner med usikker opprinnelse?
- Hvordan konstrueres proveniens, hvordan utvikler historier om manuskriptfunn seg, og hvordan kan informasjon om antatt proveniens (opphav, kjøps- og eierskapshistorie) bli dekodet?
