Nyheter
I 2016 fann forskarar frå Universitetet i Agder ut at torsken har supergen. No har dei også funne ut kva torsken bruker supergena til.
Ein ny studie frå Universitetet i Agder viser at dyr er ein del av ein naturleg prosess som absorberer klimagassutslepp.
For å sikre mangfoldige fiskebestander bør vi legge til rette for at fisk slipper unna kraftverksturbinene, sier Tormod Haraldstad. Han har tatt en doktorgrad på kystsoneøkologi.
Kysttorsken har også blitt færre enn dei var for nokre tiår tilbake viser ny forsking.
Havforskarar utviklar avansert ansiktsgjenkjenning for å skilje fisk frå kvarandre.
Frykten for at grøngylt frå Sørlandet er farleg for bestanden på Vestlandet, kan vera overdrive. Det viser ein fersk DNA-studie av den vesle grøne leppefisken i Noreg.
Unike dialekter blant fiskene kan hjelpe torsk til å velge partnere som ligner den selv.
Tre forskere ved Universitetet i Agder gjorde rent bord fredag, da Agder vitenskapsakademi delte ut tre høythengende regionale forskningspriser.
Disputas
Ann-Elin Wårøy Synnes
Ph.d.-kandidat
Hummer som lever innenfor fredningsområder har større klør enn hummer i fiskede områder, viser ny forskning.
Professor II ved UiA, Nils Chr. Stenseth, har fått den mest prestisjefylte heidersprisen den kinesiske regjeringa kan gi ein utanlandsk forskar.
Evolusjon - genetisk endring over tid - er mekanismen som former og endrer alt levende på planeten. Charles Darwin fikk æren for denne oppdagelsen, men det var flere i hans samtid med liknende teorier. Intelligent design og kreasjonisme er uviten forkledd som vitenskap, drevet frem av tenketanker og grupperinger med en helt klar agenda.
Fiskeforbudet som ble innført i sommer, er torskens beste sjanse til å hente seg inn igjen.
Etter over hundre år med forsuring er det igjen store mengder laks og sjøørret i bekker og elver i Agder.
Svært mange folk påvirker Skagerrak og Oslofjorden, og like mange er avhengige av området. Likevel har dette havområdet altfor lenge vært oversett av myndigheter og forskere.
Personlegdommen til sjøauren avgjer om du får han på kroken. Ved å merke og spore åtferda til sjøauren over tid kan ein sjå store variasjonar i personlegdommen deira. Nokre har større sjanse for å overleve enn andre.
Utbygging, overfiske og klimaendringar truar kystsona. Forskarane overvakar kystsona for å forstå korleis artar og økosystem reagerer på endringane.
– Det er krutt i kombinasjonen Universitetet i Agder som det unge universitetet, og Universitetet i Oslo og Havforskningsinstituttet som de mer tradisjonelle, sier professor Nils Chr. Stenseth, styreleder for Senter for marin forskning, CCR – Centre for Coastal Research, som åpner onsdag som toppforskningssenter.