Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

Agderprosjekt kan oppjusteres til digital korona-overvåking

Et flerårig digitalt prosjekt på Agder kan danne grunnlaget for et nytt system som overvåker pandemier og virussmittede.

Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne kronikken av Carl Erik Moe, dosent ved Universitetet i Agder, Institutt for informasjonssystemer og Senter for e-helse ble publisert i Fædrelandsvennen 23. mars

Koronaviruset har kastet oss ut i en uoversiktlig situasjon med en mengde utfordringer. Mange arbeidsplasser permitterer, og økonomien står foran store utfordringer. Vi vet ikke hvem som er smittet, men vi vet at vi må være forsiktige i omgang med andre. Helsepersonell er ekstra viktige i denne situasjonen. Men helsepersonell er også ekstra utsatte for smitte, og vi risikerer derfor at mange pasienter ikke får den pleie og omsorg de trenger.

Kan digital teknologi hjelpe oss å gi personer med korona-smitte omsorg og helsehjelp? Og kan digital teknologi bidra til at pasienter kan få hjelp av helsepersonell som er utsatt eller i karantene? Svaret er ja på begge disse spørsmålene. Såkalt telemedisin kan brukes ved korona-smitte, det innebærer kort fortalt oppfølging og behandling av pasienter via digitale kanaler.

Personer som rammes av koronavirus skal i karantene og isoleres. Mange som rammes får relativt lette symptomer, men de er likevel smittsomme. Telemedisin kan brukes til å følge opp pasientene, uten at helsepersonell trenger å komme i fysisk kontakt med dem. Via medisinsk måleutstyr og trådløs overføring av målinger kan sykepleiere følge opp en rekke pasienter daglig, uten å måtte besøke dem hjemme.

Telemedisin kan også bidra til at sykepleiere og medisinsk personell som er i karantene, men som ikke er syke, kan stå i arbeid og kommunisere med pasienter. Dette har vi lang erfaring med i Norge. Vi har prøvd ut telemedisin i en årrekke. Vi er et land med store avstander hvor mange bor spredt. Digital teknologi kan bidra til at vi kan bruke ekspertise som befinner seg et annet sted enn der de syke er. Slik sett ligger norsk geografi og bosettingsmønster til rette for å bruke telemedisin i stor skala, men det har tatt tid. En grunn til dette har vært skepsis hos pasienter og ansatte i helsesektoren. De siste årenes tekniske utvikling gjør imidlertid at skepsisen er i ferd med å forsvinne, samtidig som kompetansen og verktøyene er blitt stadig bedre.

Kristiansand, Farsund og Arendal kommune har i samarbeid med Sørlandets sykehus, Universitetet i Agder og to private firma utviklet en tjeneste for kronikere som trenger oppfølging. Denne tjenesten (TELMA) er rettet mot pasienter som har kols, diabetes, hjertesvikt og lettere psykiske lidelser og har pågått siden 2016. Erfaringene er positive. Tjenesten bidrar til at sykepleiere kan følge opp hjemmeboende pasienter fra en sentral. Etter hvert kan de også følges opp fra andre arbeidssteder. Sykepleierne kan motta medisinske målinger, og på basis av disse råde pasienter med målinger som indikerer fare til å kontakte fastlege eller sykehus umiddelbart. Sykepleierne kan også gjennomføre telefon- og videosamtaler og gi pasientene råd, opplæring og støtte.

Fakta om TELMA prosjekt

Felles telemedisinsk løsning Agder

TELMA er et innovasjons- og forskningsprosjekt med 6 partnere: Kristiansand kommune, Farsund kommune og Risør kommune, Sørlandets sykehus, UiA og Siemens Healthcare/Open Tele.
Prosjektets skal bidra til utvikling av en telemedisinsk tjeneste for pasienter med kroniske sykdommer som diabetes, kols og hjertesvikt og for personer med psykiske problemer. I prosjektet vil det utvikles algoritmer og tekniske løsninger for pasienter med sammensatte lidelser. Videre vil det forskes på og arbeides med gevinstrealisering gjennom bruk av metoden Action Design Research.

  • Prosjekteier/leder: Kristiansand kommune
  • Prosjektmidler fra: Norges Forskningsråd
  • Kontaktperson: Carl Erik Moe
  • Prosjektets varighet: 2016-2018
  • Nettside: www.telma.no

De tre kommunene har hver sin telemedisinske sentral som kan betjene pasienter fra alle kommunene i Agder. Det gjør at mindre kommuner ikke trenger å etablere egne sentraler, pasienter fra disse kommunene kan bruke sentralene i Farsund, Kristiansand og Arendal. Og så kan de tre kommunene utvikle spesialkompetanse. UiAs forskning fra TELMA-prosjektet viser at en stor del av pasientene opplever dette som et godt tilbud. Det gir trygghet og fleksibilitet, og bidrar til at de blir bedre i stand til å ta vare på seg selv. Det kan bidra til bedre utvikling av den enkeltes helse.

For enkelte kols-pasienter kan forverring oppdages tidligere, slik at vi kan unngå kostbare sykehusinnleggelser. Dersom en lykkes i å få til god kommunikasjon og oppfølging, kan også fastlegene avlastes. Pasienter med psykiske lidelser kan bruke nettbaserte opplæringssamtaler og ha oppfølgingssamtaler med psykiatrisk sykepleier som en del av tjenesten.

Det er behov for mer forskning for å møte framtidige pandemier. Dersom vi skal lykkes i å bruke telemedisin til behandling og omsorg både for koronapasienter og ved senere pandemier, trenger vi mer forskning. Universitetet i Agder søker nå om midler sammen med Sørlandets sykehus, lokale helseaktører, IT-klyngen Digin og noen enkeltbedrifter til å sette i gang et større forskningsprosjekt om dette.

Vi ønsker å bidra til å etablere en infrastruktur for digital overvåking (monitorering), og for digital oppfølging av pasienter med korona-infeksjon. I det nye prosjektet vil vi analysere mulighetene og effektene med digital oppfølging, og vi vil få oversikt over kostnadene.
Vi vil også prøve ut mulighetene for å forutsi sykdomsutvikling basert på pasientenes egne målinger. Det vil gi oss mulighet til å få på plass en tjeneste som kan både bidra i behandling av korona, men også i framtidige pandemier. Slik kan vi bygge innsikter mot en mer generell framtidig beredskap. Dersom vi får det til, kan flere følges opp i sitt eget hjem uten at vi trenger mer personell.