Ifølge ny forskning fra førsteamanuensis Trude Pedersen Sundtjønn inntok elever på yrkesfag rollen som ekspert, når de jobbet med matteoppgaver som var relevant for yrket deres.
Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
- Elevene er vant til hvordan det jobbes i yrkesfeltet. Om de får matematikkoppgaver som ikke gjenspeiler virkeligheten deres, så blir oppgavene nærmest oversett, sier førsteamanuensis Trude Pedersen Sundtjønn.
Hun disputerte nylig for en doktorgradsavhandling om yrkesrettede matematikkoppgaver med tittelen «Opportunities and Challenges when Students Work with Vocationally Connected Mathematics Tasks».
I avhandlingen har hun studert videregående elever på yrkesfaglinjene teknikk og industriell produksjon, medier og kommunikasjon, og design og håndverk.
Det er gjort lite forskning på feltet. Derfor ønsket Sundtjønn å finne ut av hvordan videregående elevene arbeidet med matematikkoppgaver som har en sammenheng med deres fremtidig yrke. Hun ville også finne ut hvordan de selv så på mellom yrket og matematikken.
- Jeg var overrasket over flinke elevene var til å si ifra: “Det er ikke slik vi gjør det ute i virkeligheten”. Det var fascinerende hvor engasjerte de var i konteksten, sier hun.
Sundtjønn merket hvor engasjerte noen elever ble av de virkelighetsnære oppgavene. I noen tilfeller opplevde hun at elevene tok over rollen som ekspert fra matematikklæreren. Dette var for å vise hvordan den gitte oppgaven ville vært løst i yrkeslivet.
Om matematikkoppgavene ikke var i nærheten av deres yrkeshverdag, var reaksjonene svært annerledes. I stedet for å tenke hvordan matematikkproblemet kunne løses i praksis, hadde elevene da ofte en mye mer teoretisk tilnærming til oppgaven.
- Mange videregående elever som velger å gå på yrkesfaglige linjer har valgt dette fordi de liker selve yrkesfaget. Matematikk er dessverre ikke favorittfaget for mange, sier hun.
Sundtjønn understreker at funnene i doktorgradsavhandlingen hennes viser noe om hvordan vi bør tenke rundt matematikk i yrkesrettede fag fremover.
- Matematikklærere vet egentlig veldig lite om yrkesfag. Det har jeg selv kjent på. Matematikken i yrkeslivet er ikke lik som matematikken på allmennfaglig studieretning. For de som skal bli yrkesutøvere er det viktig å tenke på hva matematikkfaget skal inneholde, og hvilke arbeidsmetoder man trenger å kunne for å bli en god yrkesutøver, sier hun.
Ifølge Sundtjønn er det nødvendig med mer oppmerksomhet rundt hvordan matematikk kan tilrettelegges bedre i for yrkesfagselever.
- Hva slags matematikk er det elevene bør lære når de går på yrkesfag? Lærer de matematikk for allmenndannelsens skyld? Eller lærer de matematikk fordi de vil trenge det i yrkeslivet?
De siste årene har myndighetene satt søkelys på at det trengs flere søkere til yrkesfag på videregående skoler.
Sundtjønn ser at forskningen hennes kan gi rom for nærmere diskusjoner om hva matematikkfaget bør være i utdanningen til yrkesfagelever i fremtiden. Dette er for å kunne gi et bedre utdanningstilbud med høyere faglig kvalitet til yrkesfagelevene.
- I studien min så jeg at arbeid med yrkesrettede oppgaver gir muligheter for å endre normer i matematikktimene. Dette kan gi rom for endrede interaksjonsmønstre og diskusjoner om hva matematikkfaget bør være i utdanningen til yrkesfagelever, sier Trude Sundtjønn.
Sundtjønn har fulgt doktorgradsprogrammet ved Fakultet for teknologi og realfag, med spesialisering i matematikkdidaktikk hos Universitetet i Agder. Hun jobber i dag som førsteamanuensis ved OsloMet.