Styrk helsepersonellets digitale kompetanse!

Denne kronikken ble først publsiert i Dagens Medisin 17. mars. 

Skrevet av:
Hege Mari Johnsen, førsteamanuensis ved Universitetet i Agder
Gunnar Hartvigsen, professor ved Universitetet i Tromsø

FOR OVER FIRE år siden lovte nåværende statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) at Norge skal bli best i Europa på e-helse innen 2025. Da trengs imidlertid strategier og finansering som gir helse- og omsorgspersonell økt digital kompetanse.

Gjennom flere år har offentlige rapporter og strategier, inkludert Hurdalsplattformen til Støres nye regjering, fremhevet at bruk av ny teknologi er nødvendig for å bedre helsevesenet.

HVEM HAR ANSVARET? Alle ser ut til å være enige at digitalisering er en forutsetning for å realisere pasientens helse- og omsorgstjeneste. Digitalisering sikrer et sammenhengende tjenestetilbud. Det bidrar dessuten til å effektivisere og videreutvikle helse- og omsorgstjenesten.

Helse- og omsorgspersonell har imidlertid behov for digital kompetanse på ulike nivå. Det gjelder spesielt mellomledere, fagansvarlige og personell som bruker teknologien. For å sikre god kvalitet i digitale helsetjenester – ut ifra pasienters behov – må kompetansen på alle disse nivåene forbedres.

I dag er imidlertid ansvaret for å øke denne kompetansen, uklart. Uklarheten er i seg selv en mulig årsak til at kompetansen fortsatt er for lav blant ansatte og ledere i helse- og omsorgstjenesten. En konsekvens av manglende kompetanse og brukerinvolvering på ulike nivå er blant annet at nye digitale løsninger blir kjøpt inn, men ikke blir brukt i den grad som var tiltenkt.

INKLUDERING. Det nytter ikke kun å pålegge sektoren for undervisnings- og høyskole – UH-sektoren – å øke sine undervisningstilbud. Heller ikke å pålegge bruk av mer digitale løsninger innenfor helse- og omsorgssektoren. Det må samtidig sørges for tilstrekkelig ressurser til å øke den digitale kompetansen hos ansatte i helse- og omsorgssektoren. I tillegg må ledere i helse- og omsorgssektoren sette digital kompetanseheving høyere på prioriteringslisten.

De ansatte må inkluderes mer i arbeidet med innføringen av ny teknologi. Dessuten må de ansatte selv også ta ansvar for å tilegne seg den kompetansen som skal til ut fra den rollen og det ansvaret den enkelte har.

INN MED VILJEN! Utdannings- og kurstilbud benyttes ikke i tilstrekkelig grad. UH-sektoren i Norge tilbyr mange ulike etter- og videreutdanninger. Disse inkluderer områder som helseinformatikk, e-helse, velferdsteknologi, innovasjon og endringsledelse.

Utover disse tilbudene har Helsedirektoratet ved Nasjonalt velferdsteknologiprogram finansiert en opplæringspakke, kalt «velferdsteknologiens ABC». Den er til bruk for ansatte og ledere i kommunale helse- og omsorgstjenester.

Det mangler ikke på utdannings- eller kurstilbud, men initiativ og vilje fra arbeidsgiver til å gi ansatte støtte til å delta på disse.

HVA TRENGS? Det er behov for system for kompetanseheving hos ansatte. Helsevesenet kan ikke forvente at nyutdannede helse- og omsorgsarbeidere har de digitale ferdighetene som skal til for å møte kompetansebehov i tjenestene og sikre at brukernes behov ivaretas. Arbeidsgiver bør derfor sammen med de ansatte se på hva den enkelte har behov for av kurs og opplæring på dette feltet.

Den digitale kompetansen ansatte trenger, vil variere ut fra rolle og ansvar. Enkelte skal bidra aktivt i arbeidet med å forbedre arbeidsprosesser og tjenestetilbudet i helse- og omsorgssektoren. De trenger kunnskap om hvordan de kan bidra i arbeidet med å utvikle, innføre, bruke og evaluere ulike IKT-baserte løsninger i sektoren.

Andre skal benytte teknologien i sine ulike arbeidsprosesser. De trenger å få grunnleggende opplæring – og har behov for oppfølging i bruk av løsningene som innføres. Mellomledere og fagansvarlige har behov for kunnskaper om nødvendige suksesskriterier ved innføring og bruk av ny teknologi.

KOMPETANSEPROSJEKT. I Helgelands-regionen har de sett behovet for å øke ansattes digitale kompetanse. Flere aktører har sammen tatt ansvar for kompetanseheving av sine medarbeidere. Helgelandssykehuset og 19 kommuner i regionen har, sammen med Universitetet i Tromsø (UiT), tatt initiativ til å etablere et fleksibelt, erfaringsbasert masterstudium i digitale helsetjenester.

Målet med utdanningen er å gi helsepersonell økt kompetanse til å identifisere brukeres behov for ulike digitale helsetjenester. De skal kunne innføre, anvende og evaluere slike tjenester. I tillegg videreutvikle digitale tjenester i både spesialist- og kommunehelsetjenesten. Flere arbeidsgivere tilbyr sine ansatte permisjon med lønn når de deltar på samlinger. I tillegg får de dekket det meste av utgiftene ved studiet av arbeidsgiveren.

Andre regioner bør følge eksempelet fra Helgelands-regionen om å ta ansvar for digital kompetanseheving hos sine medarbeidere. De bør tilby støtte og stimulere de ansatte til å benytte seg av de utdannings- og kurstilbud som allerede finnes.