Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

Minoritetsungdoms ytringsfrykt

Unge med minoritetsbakgrunn vegrer seg for å dele religiøst innhold på sosiale medier.

Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Illustrasjon av iphone og apper
Sosiale medier blir også beskrevet som en ressurs som bidrar til nye former for religiøs selvpresentasjon blant ungdom, motvirker negative bilder og tilbyr en plass til alternative stemmer i det offentlige ordskiftet.

Denne kronikken ble først publisert i Fædrelandsvennen 7. januar. 

 

«Nei, ikke nå lenger. Veldig lite, jeg har bevisst trappet ned fordi det er ... man må være forsiktig med hva man poster. Det kan ha konsekvenser for din framtid og karriere. Og jeg personlig føler ikke at det er noe nyttig å diskutere på Facebook …»

Sitatet over er ikke en oppkonstruert fortelling. Det er hentet fra en nylig utgitt studie om religionens rolle i unge muslimers og kristnes selvpresentasjon på sosiale medier, som sosiologen Irene Trysnes og jeg publiserte i det internasjonale vitenskapelige tidsskriftet Young. Studien omhandler minoritetsungdom med kristen og muslimsk bakgrunn.

Vi bruker stadig mer tid på sosiale medier. Sosiale medier har blitt en stadig viktigere del av norsk ungdoms hverdag. I Norge bruker 76 prosent av norske ungdommer mer enn tre timer daglig på skjerm utenom skoletiden. Tidsbruken går med til blant annet å presentere seg selv og holde seg oppdatert på sosiale medier. Sosiale medier blir også beskrevet som en ressurs som bidrar til nye former for religiøs selvpresentasjon blant ungdom, motvirker negative bilder og tilbyr en plass til alternative stemmer i det offentlige ordskiftet. For eksempel er det mange unge muslimer som engasjerer seg på sosiale medier for å motvirke det de opplever som negative bilder av islam i det offentlige rom i Norge. Samtidig er hets en økende tendens på sosiale medier, og dette rammer særlig religiøse og etniske minoriteter.

I vår studie kommer det frem at unge muslimer og kristne med minoritetsbakgrunn vegrer seg for å dele religiøst innhold på sosiale medier. De fleste ungdommene i vår studie avstår fra å publisere religiøst innhold på sosiale medier av frykt for å bli stigmatisert. De unngår også å blande seg inn i diskusjoner på sosiale medier hvor religion er tema. Dette bunner både i frykt for å bli stemplet som ekstrem og i redsel for ikke å passe inn og miste venner. Spesielt blir det viktig å beholde norske venner med majoritetsbakgrunn, som oppfattes som svært sekulære.

Ungdom kan nok ønske å dele religiøst innhold med vennene sine for å vise sin religiøse identitet, motvirke stereotyper og bidra med kunnskap om islam og kristendom, men mange velger bevisst bort det religiøse av karrierehensyn. De som likevel velger å publisere religiøst innhold, vurderer nøye hva de deler for å unngå sosial ekskludering, konflikter og religiøse diskusjoner.

Vi fant at kjønn har en betydning for ungdommenes religiøse selvpresentasjon i sosiale medier. De muslimske jentene som bar hijab var de mest aktive i å dele religiøst innhold. Disse var også de ivrigste forsvarerne av religiøse verdier i diskusjoner, mens de muslimske mannlige informantene fremsto som mer forsiktige enn jentene.

Så hvordan kan vi tolke de overnevnte funnene? Og hvilke konsekvenser kan slike tendenser få for religiøse minoriteters innpass i arbeidslivet? Selv om funnene fra denne kvalitative studien alene vanskelig kan generaliseres, bekrefter vår studie tidligere kvantitative undersøkelser.

Disse viser at personer som angir arbeidserfaring fra religiøse organisasjoner og synliggjør sin religiøse tilhørighet på CV-en, har mindre mulighet til å bli innkalt på jobbintervju. Dette gjelder både dem med muslimsk og kristen bakgrunn, uavhengig av om de har minoritet- eller majoritetsbakgrunn. Så det at noen informanter i vår undersøkelse omtalte det å uttrykke noe religiøst på sosiale medier som karriereselvmord, fremstår ikke helt ubegrunnet. Hvis vår religiøsitet har så mye å si for å få innpass i arbeidslivet, kan det ha stor betydning for ansettelse av synlig religiøse minoriteter i enkelte homogene miljøer. Dette kan også ramme kristne fra majoritetsbefolkningen.

En annet problematisk side som vår studie synliggjør, er hvor snever ytringsfriheten kan være for noen grupper. Vi anser våre informanter som ressurssterke personer. De var under utdanning eller hadde gode stillinger i yrkeslivet. Ingen ga utrykk for ekstreme religiøse holdninger. Når de snakket om å dele religiøst innhold, dreide det seg blant annet om temaer knyttet til deres religiøse identitet, deling av bibelvers eller koranvers og annet religiøst innhold som fremmet deres livssyn og meninger. For at demokratiet skal fungere, må alle – uavhengig av om vi er enige eller ikke – kunne ytre seg og delta i meningsutveksling uten å frykte sterke sanksjoner. Dersom unge stemmer knebles av frykt for å bli ekskludert fra fellesskapet eller miste jobben sin, kan dette resultere i lite meningsmangfold. Sosiale medier vil også fremstå som stadig mer ensidige. Er det faktisk det vi ønsker?