Barne- og ungdomslitteratur

Prosjekter som pågår i forskningsgruppa  

Anne-Cath. Vestly. Lappeteppe fra et forfatterskap

Anne-Cath. Vestly var en av de mest sentrale forfatterne i norsk barnelitteratur på 1950-, 1960- og 1970-tallet, men hun har ennå ikke fått en egen vitenskapelig antologi.

Forskningsgruppa arbeider nå med en artikkelsamling som skal gi nye bidrag til forskningen på Vestlys forfatterskap. En rekke artikler er under arbeid, og boka skal sluttføres i løpet av 2023, med planlagt utgivelse tidlig i 2024.  
Redaktører er Agnes-Margrethe Bjorvand, Cecilie Takle og Siv Omland. Andre bidragsytere er Lene Anundsen, Lisa Annika Brandt, Ingeborg Eidsvåg Fredwall, Line Reichelt Føreland, Anita Berge Heivoll, Anne Helgesen, Reinhard Hennig, Berit Huntebrinker, Fridunn Karsrud, Elin Arnesen Moseid, Svein Slettan, Elise Seip Tønnessen og Anne Berit Maurset Varen. 

Prosjektet sprang ut av interessen som ble vakt for Anne-Cath. Vestlys forfatterskap i forbindelse med og i etterkant av jubileumsåret 2020. Flere av artikkelforfatterne i boka bidro på et seminar som ble holdt i regi av Lørdagsuniversitetet i Kristiansand i november 2021, og bokprosjektet har utviklet seg med utgangspunkt i dette.  
Bidragsyterne tar for seg ulike innfallsvinkler til forfatterskapet. Noen konsentrerer seg om enkeltverk eller enkeltpersoner, andre tar for seg tematiske punktanalyser på tvers av flere bøker og serier. Det teoretiske rammeverket spenner nokså vidt og bestemmes av tekstenes motiver og temaer, samt forskernes interesser og spisskompetanse.   

Bokutgivelser 

Her er en oversikt over noen nyere bokutgivelser som forskningsgruppa har arbeidet sammen om, eller som har nær tilknytning til barnelitteraturforskningsmiljøet ved Universitetet i Agder.   

Ingeborg Eidsvåg Fredwall og Cathrine Bergan (red.): Skolebiblioteket som læringsarena. Leseglede, utforsking, opplevelse. Cappelen Damm Akademisk. Under utgivelse, våren 2023. 

Innledning: Skolebiblioteket som læringsarena 

Grunnleggende skolebibliotekkunnskap

1. Ingeborg E. Fredwall og Cathrine Bergan: Hva er et skolebibliotek? 

2. Ingeborg E. Fredwall: Skolebibliotek i et historisk lys

3. Cathrine Bergan og ingeborg E. Fredwall: Hva kjennetegner velfungerende skolebibliotek? 

Søyle 1: Skolebibliotekets rolle for leselyst, litteraturformidling og språkutvikling

4. Cathrine Bergan og Ingeborg E. Fredwall:  Lesing og litteraturformidling på

skolebiblioteket

5. Monica Mitchell: Skolebiblioteket som arena for lesemøter og leseopplevelse

6. Torild M. Olsen:  Litteratur, språk og språkutvikling

7. Svein Slettan: Det barne- og ungdomslitterære feltet 

Søyle 2: Skolebibliotekets rolle for informasjonssøk, kritisk lesing og kildekritikk 

8. Ingeborg E. Fredwall: Informasjonskompetanse, utforsking og undersøkende arbeidsmåter

9. Vilde Halvorsen: Å søke etter informasjon

10. Gunhild Kvåle: Kritisk lesing

Søyle 3: Skolebibliotekets rolle for det psykososiale miljøet på skolen

11. Elin Arnesen Moseid og Anne Berit Maurset Varen: Litteratur og livsmestring

12. Cathrine Bergan og Ingeborg E. Fredwall: Skolebiblioteket – et annerledes rom 

Ingeborg Eidsvåg Fredwall, Elin Arnesen Moseid og Svein Slettan (red.): Elevene og litteraturen. Estetisk lesing på barnetrinnet. Cappelen Damm Akademisk, 2022 

Introduksjon
1.  Litteraturen, læreplanen og undervisningen – om estetisk lesing i skolen
            Ingeborg Eidsvåg Fredwall, Elin Arnesen Moseid, Svein Slettan

Møte med litterære tekster i skolen    

2.  Å skape interesse for litteratur via forfatteren
            Agnes-Margrethe Bjorvand 

3.  Hjarteknusande lesing. Elevar vurderer litteratur
            Svein Slettan 

4.  Tegneserier i klasserommet. Undervisning om og med tegneserier
            Line Reichelt Føreland 

5.   Muntlig fortelling – engasjement og fellesskap. Arbeid med dilemmaeventyr i et flerkulturelt klasserom
Fridunn Tørå Karsrud og Torild Marie Olsen

6.  Fortellingens liv og liv til fortellingen. Svein Tindbergs Bibelfortellinger
            for barn i klasserommet
            Elin Arnesen Moseid 

7.  Læreres erfaringer med litteratur i begynneropplæringen og utforskingens plass

            Ingeborg Eidsvåg Fredwall

8.  Å sette følelser og sanser i spill. Elevers skapende arbeid med bildebøker på en digital

læringsarena
Kirsten Linnea Kruse 

9.  Med blikk for detaljer – om førsteklassingens møte med bildeboka
            Monica Gundersen Mitchell 

Tekstens potensiale – estetiske muligheter i litteratur 

10.  Økoborgerskap i bildebøker. Hvordan vi kan lære om vårt forhold til kloden gjennom
            verbaltekst og bilder
            Berit Huntebrinker 

11.  Urbane grenseoverskridelser. Om fantasy og skrivestartere
            Cecilie Takle 

12. Digital litteratur i skolen – hva, hvorfor og hvordan?
            Elise Seip Tønnessen 

Svein Slettan (red.): Ungdomslitteratur – ei innføring. 2. utg. Cappelen Damm Akademisk, 2020.  

1. Svein Slettan: «Introduksjon. Om ungdomslitteratur»

2. Solbjørg Tormodsdotter Nes og Svein Slettan: «Den samtidsrealistiske ungdomsromanen» 

3. Einar Grøntoft: «Noveller» 

4. Svein Slettan: «Krim og spenning» 

5. Magnus Thunes Jensen: «Den komplekse ungdomsromanen» 

6. Nina Aalstad: «Dystopier» 

7. Anne-Stefi Teigland: «Fantasy» 

8. Elin Arnesen Moseid: «Dikt» 

9. Agnes-Margrethe Bjorvand: «Bildebøker» 

10. Elise Seip Tønnessen: «Ungdomsfilm» 

11. Anne Løvland: «Fagbøker» 

12. Gunhild Kvåle: «Digitale ungdomstekster» 

13. Marthe Moe: «Litteraturundervisning» 

14. Bjarne Markussen: «Å analysere litteratur» 

15. Bjarne Markussen: «To litteraturanalyser»

Svein Slettan (red.): Fantastisk litteratur for barn og unge. LNU/Fagbokforlaget, 2018  

1. Svein Slettan: Å utvide det moglege. Om fantastisk litteratur for barn og unge 

Del 1: Fabeltradisjonen: Dyrefortellinger og nonsens

2. Anne Skaret: Kulturelt mangfald i fantastisk barnelitteratur. Kulturmøte i dyreforteljinga

Fremmed av Kaia, Bendik og Trond Brænne og Per Dybvig 

3. Anita Heivoll: Pingvinen bak sofaen. Om elementer av fantastikk i Håpe, sa gåsa og Jeg kunne spise en ku av Gro Dahle og Kaia Linnea Dahle Nyhus 

Del 2: Fantasy – magiske verdener 

4. Åsmund Hennig: Siri Pettersens Odinsbarn som flerkulturell litteratur

5. Nina Goga: Økofantasy. Frida Nilssons Ishavspirater
6. Lykke Guanio-Uluru: Science fantasy og det posthumane. Luridiumstyven av Bobbie Peers 

7. Fridunn Tørå Karsrud: Smørbukksodd og andre delikatesser. Om matens betydning i

myter, folkeeventyr og fantasy 

Del 3: Det fantastiske i det realistiske 

8.  Lars Rune Waage: Barn møter monster – fantasier og ønskedrømmer i Trollskallen 

9. Aasta Marie Bjorvand Bjørkøy og Cecilie Takle: Fra egobevissthet til økobevissthet. Om Siri Pettersens roman Bobla

10. Åse Høyvoll Kallestad: Hvordan kan det onde tjene det gode? En ambivalent etikk i Den onde arven av Thomas Enger 

11. Svein Slettan: Skrekk og livsforandring. Om Atle Hansens fantastiske forteljingar 

12. Elin Arnesen Moseid: Grenser og overganger mellom det realistiske og det fantastiske hos Maria Parr og Håkon Øvreås 

Del 4: Fantastikk, skole og formidling 

13. Siri Odfjell Risdal: Amulettens appell – en analyse av Kazu Kibuishis fantastiske tegneserie 

14. Ingeborg Eidsvåg Fredwall: Når Bolla Pinnsvin møter skolen – om fantastikk og litterære

utdrag i abc-bøkene Salto og Kaleido 

15. Jonas Bakken: Máret Ánne Saras Mellom verdener og utdanning for bærekraftig utvikling

Ph.d.-program i humaniora og pedagogikk, spesialisering litteraturvitenskap

Lene Anundsen er førsteamanuensis ved Universitetet i Agder, hvor hun underviser i emner innen grunnskolelærerutdanning og etterutdanningstilbud for lærere. Tidligere har hun arbeidet med norskopplæring for voksne innvandrere, og doktorgradsavhandlinga hennes handler om norskfagets litteraturundervisning i grunnskole for voksne. Avhandlinga tar blant annet opp litterære samtaler i andrespråksklasserommet, læreres fagkonstruksjoner samt elevers litterære tekstpraksiser og teksterfaringer. Har tidligere skrevet «Litterær friksjon. Resepsjonsanalyse av seks syriske leseres møte med bildeboka Sitronlimonaden» i Norsk Litterær Årbok 2018.

Agnes-Margrethe Bjorvand er førstelektor ved Universitetet i Agder, der hun blant annet underviser i litteratur og litteraturformidling i barnehagelærerutdanninga. Hun har skrevet en rekke artikler om barne- og ungdomslitteratur, spesielt om bildebøker, litteraturformidling og Astrid Lindgrens forfatterskap, og har vært medredaktør av flere bøker, blant annet Den andre leseopplæringa, Utvikling av lesekompetanse hos barn og unge (2002/2012). Bjorvand er også Astrid Lindgrens norske oversetter, har skrevet tre sakprosabøker for barn og unge og er en mye brukt foredragsholder.

Lisa Annika Brandt er universitetslektor ved Universitetet i Agder, der hun for det meste underviser i barnehagelærerutdanninga. Hun ble del av forskningsgruppa i forbindelse med arbeidet med sin tverrfaglige masteroppgave Smilende Kaniner og mestringsstrategier – Billedbogen som pædagogisk værktøj i børnehaven» (2022). For en kortframstilling av denne, se «Smilende kaniner og venlig magtudøvelse», Barnehagefolk 4/2022. Hun har en særlig interesse for leseglede og empatisk teksterfaring – for barn (særlig i barnehagealderen), men også profesjonsjonsutøvere som arbeider tett med mennesker. Desuten interesserer hun seg for småbarnslitteratur som skrives i forbindelse med pedagogiske konsepter, og hvilke underliggende pedagogiske verdier og barnsyn disse kan tenkes å opstå ut fra.

Ingeborg Eidsvåg Fredwall er universitetslektor ved Universitetet i Agder. Hun har tidligere arbeidet som studieleder for barnehagelærerutdanninga og som forlagsredaktør i Cappelen Damm Akademisk. Hun underviser nå i barnelitteratur og litteraturformidling i barnehagelærerutdanninga og på studiet i skolebibliotekkunnskap. Har blant annet skrevet «Når Bolla Pinnsvin møter skolen – om fantastikk og litterære utdrag i abc-bøkene Salto og Kaleido» i Fantastisk litteratur for barn og unge (2018) og «Læreres erfaringer med litteratur i begynneropplæringen og tekstutforskingens plass» i Elevene og litteraturen (2022), som hun er medredaktør for. Hun er også medredaktør for boka Skolebiblioteket som læringsarena (2023).

Line Reichelt Føreland er universitetslektor ved Universitetet i Agder. Hun underviser om litteratur i lærerutdanninga og om lesing, skriving og digitale verktøy i desentralisert kompetanseheving i skolen. Hennes forskningsinteresser dreier seg særlig om tegneserier, samiske temaer, spill og digitale verktøy. Hun koordinerer blant annet prosjektet «Minecraft som læringsplattform» i samarbeid med aktører ved Samisk høgskole, Gáisi språksenter i Tromsø, Microsoft og Skogliv. Bidrar med artikkelen «Tegneserier i klasserommet. Undervisning om og med tegneserier» i Elevene og litteraturen. Estetisk lesing på barnetrinnet (2022).

Reinhard Hennig er professor ved Universitetet i Agder. Hans spesialfelt er økokritikk, dvs. litteratur- og kulturvitenskapelig miljøforskning, og han underviser blant annet om litteraturens betydning for bærekraftig utvikling i lærerutdanningene og på studiet i skolebibliotekkunnskap. Han har skrevet en rekke artikler om klima, miljø og bærekraft i nordisk barne- og ungdomslitteratur. Sammen med Sissel Furuseth har han skrevet innføringsboken Økokritisk håndbok. Natur og miljø i litteraturen (2023). 

Anita Berge Heivoll er universitetslektor ved Universitetet i Agder. De siste årene har hun blant annet arbeidet med litteraturundervisning i barnehagelærerutdanninga og i praktisk-pedagogisk utdanning ved UiA. Har skrevet «Pingvinen bak sofaen. Om elementer av fantastikk i Håpe, sa gåsa og Jeg kunne spise en ku av Gro Dahle og Kaia Linnea Dahle Nyhus» i Fantastisk litteratur for barn og unge (2018). 

Berit Huntebrinker er universitetslektor ved Universitetet i Agder, der hun blant annet underviser innenfor grunnskolelærerutdanninga. Hun har skrevet doktoravhandlingen Narrating environmental citizenship: Norwegian picturebooks and comics in the Anthropocene (2022). Hun er interessert i forskning om multimodale fortellinger, særlig tegneseriemediet. Hun har skrevet artikkelen «Økoborgerskap i bildebøker. Hvordan vi kan lære om vårt forhold til kloden gjennom verbaltekst og bilder» i Elevene og litteraturen: Estetisk lesing på barnetrinnet (2022).

Fridunn Tørå Karsrud er førstelektor emerita ved Universitetet i Agder, der hun blant annet har undervist i barnehagelærerutdanninga. Hun arbeider også som forteller. Tidligere har hun arbeidet i mange år i grunnskolen og turnert med fortellerforestillinger i regi av Den kulturelle skolesekken. Hun har skrevet bøkene Muntlig fortelling i barnehagen. En vei til danning, livsmot og literacy (2014) og Muntlig fortelling i norskfaget. En vei til danning, livsmestring og literacy  (2021), og ellers blant annet bidratt i boka Fantastisk litteratur for barn og unge (2018) og Elevene og litteraturen. Estetisk lesing på barnetrinnet (2022)..

Elin Arnesen Moseid er universitetslektor ved Universitetet i Agder, der hun blant annet underviser i barnehagelærerutdanninga. Hun har også undervist på studiet i skolebibliotekkunnskap og jobbet med lesesatsinger i skolen. Hun har skrevet om dikt for ungdom i Ungdomslitteratur – ei innføring (2014) og om grenser og overganger mellom det realistiske og fantastiske hos Maria Parr og Håkon Øvreås i Fantastisk litteratur for barn og unge (2018). Medredaktør av boka Elevene og litteraturen – estetisk lesing på barnetrinnet (2022), der hun har skrevet om Svein Tindbergs Bibelfortellinger for barn.

Siv Terese Omland er universitetslektor ved Universitetet i Agder, der hun i hovedsak underviser i barnelitterære temaer på barnehagelærerutdanningen. Hun har erfaring fra barnehage, og for tiden arbeider hun med et prosjekt om hva som kjennetegner kvalitet i bildebøker for de yngste leserne (0–3 år). Hun er også interessert i komplekse bildebøker om alvorlige temaer – spesielt krig og flukt –  og har skrevet en artikkel om hvilken funksjon bildebøker om krig kan ha for flyktningbarn i norske barnehager: "Å flykte fra krig og inn i bildeboka". Barnehagefolk, 2/2022.

Torild Marie Olsen er førsteamanuensis ved Universitetet i Agder. Hun underviser i barnehagelærerutdanninga og lærerutdanning for tospråklige lærere, og har lang erfaring med utviklingsprosjekter i barnehage og skole. Forskningen hennes har særlig dreid seg om flerspråklige barns tilgang til språk. Hun har blant annet publisert Samtaler og språklæring (2020), som er en bearbeiding av doktoravhandlingen hennes fra 2017. Bidrar sammen med Fridunn T. Karsrud med artikkelen «Muntlig fortelling, engasjement og fellesskap. Arbeid med dilemmaeventyr i et flerkulturelt klasserom» i Elevene og litteraturen. Estetisk lesing på barnetrinnet (2022).

Margarita Olnova er stipendiat ved Universitetet i Agder og jobber med et doktorgradsprosjekt om barneskolelæreres oppfatninger (såkalte «teachers’ beliefs») om undervisning i klasser med språklig og kulturelt mangfold. I prosjektet er hun inspirert av kritisk diskursanalyse som metode og analyserer Generell del av læreplanen (1997) og Overordnet del av læreplanverket (2017) med mål om å forstå hvordan styringsdokumenter omtaler læreres oppdrag når det gjelder ivaretakelsen av et mangfoldig fellesskap i skolen. I tillegg undersøker hun semiotiske landskap i skolen med formålet å se hvilke språk som er brukt og hvordan de er brukt i ulike klasserom. Hun er interessert i forskning på flerspråklighet, språklige ideologier og lingvistisk/semiotisk landskap.

Svein Slettan er professor ved Universitetet i Agder, der han underviser i litteratur i lærerutdanninga og på studiet i skolebibliotekkunnskap. Forskningen hans har særlig dreid seg om barne- og ungdomslitteratur og sanglyrikk. Han har skrevet doktoravhandling om maskulinitet i ungdomslitteratur, pop og film, og utgitt boka Inn i barnelitteraturen (2010). Videre har han redigert Ungdomslitteratur – ei innføring (2014, 2020) og Fantastisk litteratur for barn og unge (2018), og vært medredaktør av Elevene og litteraturen. Estetisk lesing på barnetrinnet (2022). I den sistnevnte boka har han skrevet artikkelen «Hjarteknusande lesing. Elevar vurderer litteratur».

Cecilie Takle er  førsteamanuensis  ved  Universitetet  i  Agder. Hun underviser i og forsker på nordisk barne- og ungdomslitteratur, og særlig fantastisk litteratur for barn og unge. Hun har skrevet doktoravhandling om framstillinger av ære i Siri Pettersens Ravneringene, og ellers artikler om barne- og ungdomslitteratur, bl.a. «Tove Janssons Vem ska trösta knyttet? som heltedikt» (med Hans Kristian Rustad), Barnboken vol. 44, 2021, og «Urbane grenseoverskridelser. Om fantasy og skrivestartere», i Elevene og litteraturen. Estetisk lesing på barnetrinnet (2022).

Elise Seip Tønnessen er professor emerita ved Universitetet i Agder. Hun har lang erfaring med undervisning i norsk og mediekunnskap i lærerutdanninga. Forskningen hennes dreier seg særlig om barns mediekultur, lesing, litteraturdidaktikk og multimodale tekster. Den andre leseopplæringa (2002/2012), Inn i teksten – ut i livet (2007), Jakten på fortellinger (2014), Multimodality and Aesthetics (2018) og Møter med barnelitteratur (2018/2022) er eksempler på noen av mange bøker hun har redigert. Bidrar med artikkelen «Digital litteratur i skolen – hva, hvorfor og hvordan?» i Elevene og litteraturen. Estetisk lesing på barnetrinnet (2022).

Anne Berit Maurset Varen er stipendiat ved Universitetet i Agder. Hun har tidligere vært universitetslektor ved same institusjon, der hun hovedsakelig har undervist i lærerutdanningen og barnehagelærerutdanningen, og da innenfor både språk og litteratur. Hun har også flere års erfaring som lærer i grunnskolen. Prosjektet hun nå jobber med har arbeidstittelen «Sakprosa for barn og ungdom om andre verdenskrig», og dette prosjektet er tilknyttet det tverrfaglige internasjonale prosjektet «Making Memories». Hun har ellers skrevet om framstillinger av traume, og er interessert i flere didaktiske perspektiv, som for eksempel de tverrfaglige målene i Læreplanen.