Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold
  • Helseøkonomiske analyser innen spesialist- og primærhelsetjenesten (somatikk og psykisk helse)
  • Etterspørsel etter helse- og omsorgstjenester
  • Tildeling av helse- og omsorgstjenester
  • Prising av helse- og sosialtjenester
  • Kommunenes prioriteringer i omsorgssektoren
  • Forsikring gjennom offentlige helse- og sosialtjenester
  • Boformer for eldre og funksjonshemmede

Forbruk av helsetjenester blant mottakere av telemedisinsk avstandsoppfølgning i prosjektet TELMA

Forfattet av Anne Wenche Emblem & Tore Bersvendsen (2022).

Sammendrag

Innovasjonsprosjektet Felles Telemedisinsk løsning Agder (TELMA) etablerte et nytt tjenestetilbud i form av telemedisinsk avstandsoppfølgning av personer med kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS), diabetes 2, hjertesvikt og psykiske helseplager. Et delmål i prosjektet var å bidra til redusert bruk av personellintensive helsetjenester på kort og/eller lengre sikt. Det var også et mål å styrke brukernes kunnskap om egen sykdom og å forebygge forverring av sykdomstilstand, og på den måten bidra til å dempe, og eventuelt også redusere, samlet forbruk av helsetjenester. En reduksjon i bruk av helsetjenester vil, alt annet likt, innebære en økonomisk besparelse. Dersom samlet økonomisk besparelse overstiger utgiftene ved å etablere og drifte telemedisinsk avstandsoppfølgning, vil det for samfunnet representere en positiv gevinst – gitt at tjenestens effekt på helse og livskvalitet er bedre eller like god. I denne delrapporten belyses kun kvantitative aspekter ved helsetjenesteforbruket blant brukerne i prosjektet TELMA. Analysene i denne rapporten er basert på bearbeidede registerdata fra Norsk pasientregister, Kommunalt pasient- og brukerregister samt data fra Telemedisinsk sentral. Det er i prosjektet ikke foretatt et randomisert kontrollert utvalg av personer som mottar avstandsoppfølgning. Videre er det relativt få personer som er inkludert i prosjektet og en stor andel av brukerne har kun mottatt tjenesten i en kort periode. Analysene her er derfor begrenset til sammenligninger av de inkluderte brukernes forbruk av helsetjenester de siste 6 måneder før inklusjon i prosjektet og i de 6 etterfølgende måneder hvor de mottar avstandsoppfølgning. Totalt inngår det 95 personer i analysene. Snittalder blant brukerne er litt over 70 år og nær 57 % av brukerne er kvinner. En stor andel av de som mottok avstandsoppfølgning (87 %) er oppført med KOLS som hoveddiagnose eller som en samtidig lidelse. Data på sykehuskontakter innbefatter døgn- og dagbehandling samt polikliniske konsultasjoner. Det samlede antall sykehuskontakter blant brukerne er høyere i perioden hvor de mottar avstandsoppfølgning enn i perioden før, men forskjellen er ikke signifikant. Omtrent halvparten av sykehuskontaktene har ikke registrert kontakttype, hvilket vanskeligjør analyser. Gitt denne begrensningen, så er observert antall sykehuskontakter av typen behandling signifikant høyere i perioden hvor brukerne er i TELMA sammenlignet med perioden før. Det er videre noe færre sykehuskontakter av typen utredning, indirekte pasientkontakt og opplæring mens brukerne er i TELMA sammenlignet med før, men forskjellen er ikke signifikant. Antall sykehuskontakter registrert med akutt ankomst er litt lavere mens brukerne er i TELMA, men heller ikke her er forskjellen mellom de to periodene signifikant. Et dypdykk blant brukerne tilknyttet de tre ulike telemedisinske sentralene (TMS) som inngår i prosjektet: TMS Arendal, TMS Farsund og TMS Kristiansand, avdekker noen forskjeller. Blant brukerne tilknyttet TMS Arendal er antall sykehuskontakter høyere og det er flere brukere som er i kontakt med sykehus i perioden hvor de mottar avstandsoppfølgning sammenlignet med perioden før. Forskjellene er dog ikke signifikant ved de mest restriktive signifikans testene. Antall sykehusankomster registrert som akutt økte også blant brukerne mens de er i TELMA, men heller ikke her er endringen klart signifikant. Blant brukere tilknyttet TMS Farsund er det også en ikkesignifikant økning i totalt antall sykehuskontakter i perioden mens de mottar avstandsoppfølgning sammenlignet med perioden før. Det er videre et ikke-signifikant høyere antall sykehusankomster registrert som akutt. For brukerne tilknyttet TMS Kristiansand er det imidlertid observert en reduksjon i totalt antall sykehuskontakter mens de er i TELMA sammenlignet med perioden før, dog er ikke reduksjonen signifikant. Antall sykehuskontakter av typen behandling er signifikant høyere mens brukerne er i TELMA enn i perioden før. Brukere tilknyttet TMS Kristiansand har i motsetning til brukerne ved øvrige TMS, et signifikant lavere antall akutt-ankomster og et signifikant høyere antall planlagte ankomster i perioden hvor de mottar avstandsoppfølgning enn i perioden før. 3 Det er få av brukerne i TELMA som mottar kommunale helse- og omsorgstjenester. Av de 95 brukerne inkludert i analysene er det kun 28 som mottar helsetjenester i hjemmet, og da i snitt 2 timer uken. Basert på observert forbruk av helsetjenester, uttrykt ved antall sykehuskontakter og kommunale helsetjenester, tyder funnene på at tilbudet om avstandsoppfølgning ikke har redusert utgifter i helsetjenestene i analyseperioden. En enkel betraktning tydeliggjør dette. I prosjektet påløp det utgifter knyttet til nettbrett og målingsinstrumenter (utstyrskitt) for hver enkelt bruker. Ettersom hele 67 av de 95 brukerne inkludert i analysene ikke var mottaker av kommunale hjemmebaserte helsetjenester på det tidspunkt de ble inkludert i TELMA, så representerer utgifter til utstyrskitt en netto økning i kommunale utgifter for brukerne. For de brukerne som mottok slike timebaserte tjenester, ville det for hver av disse kreve at forbruket deres ble redusert med mer enn en tredjedel for å dekke månedlige utgifter til deres utstyrskitt. Hvis ikke tjenestetilbudet til disse reduseres, vil utgifter til utstyrskitt også for disse brukerne representere en netto utgiftsøkning. Dersom også investerings og driftskostnader knyttet til de tre telemedisinske sentralene hensyntas, så tilsier det at endringene i tjenesteforbruket blant brukerne måtte være betydelig. Det er i analyseperioden ikke observert en endring i helsetjenesteforbruket blant brukerne som står i forhold til de samlede utgiftene knyttet til avstandsoppfølgning. Erfaringene fra prosjektet viser at det er viktig å rekruttere brukere som har (eller innen rimelig tid vil komme til å ha) et høyt forbruk av helsetjenester som helt eller delvis kan erstattes av avstandsoppfølgning, og at brukere rekrutteres i et tilstrekkelig høyt antall.

Om gruppen

Medlemmene i forskningsgruppen for helseøkonomi forsker på et vidt spekter av temaer. Vi legger stor vekt på at forskningen bygger på et solid teoretisk-økonomisk fundament, men det meste av vår forskning har en empirisk innretning.

Vi anvender både økonometriske metoder og eksperimenter, og benytter både egeninnsamlede datasett og store nasjonale databaser. Forskningsgruppens medlemmer har et omfattende nasjonalt og internasjonalt forskernettverk, og har også god kontakt med administrasjon og tjenesteutøvere i den norske helse- og omsorgssektoren.

Det et mål at vår forskning skal være relevant for praktikere, men at den samtidig holder et kvalitetsnivå som gjør at vi kan bidra til den internasjonale litteraturen på feltet. Vi sikrer dette ved å presentere våre resultater på toneangivende internasjonale konferanser og publisere arbeidene i anerkjente internasjonale fagtidsskrifter.

Om medlemmene

Førsteamanuensis Eirin Mølland har en PhD i samfunnsøkonomi fra Norges Handelshøyskole (2014). Hun har tidligere jobbet som seniorforsker ved NORCE og hatt postdoktor stilling ved NHH. Hun har ledet flere større forskningsprosjekter, blant annet "Godt begynt - Barn og unge i Agder" samt "Nye Mønstre" som er et forskningstøttet innovasjonsprosjekt. 

Førsteamanuensis Anne Wenche Emblem har doktorgrad i samfunnsøkonomi (helseøkonomi) fra Norges Handelshøyskole (2004). Hun har vært ansatt ved UiA siden 2013, samt i årene 1997-2007. Hun har tidligere arbeidet i Senter for Samfunns- og Næringslivsforskning (SNF), United Nations Food and Agricultural Organization (FAO), Sosial- og helsedepartementet, Sørlandet Sykehus helseforetak, og Oxford Research. Hennes forskning omfatter hovedsakelig helseøkonomi og eiendomsøkonomi. Emblem har i tillegg vært medlem av det regjeringsoppnevnte utvalget for fordeling av inntekter mellom regionale helseforetak (NOU 2009:2), samt deltatt i flere styrer og råd.

Professor Emeritus Theis Theisen er sosialøkonom fra Universitet i Oslo (1977). Han har vært ansatt ved UiA  og har også arbeidet i Industriøkonomisk Institutt, Finansdepartementet og Aust-Agder Fylkeskommune. Han har forsket innen helseøkonomi, offentlig økonomi, empirisk «social choice», eiendomsøkonomi og «urban economics».  Theisen har vært prosjektleder og forsket på prosjektet «Omsorg for de trengende», finansiert av Norges Forskningsråd.

 

Medlemmer i gruppen