Sykdommen kvinnelig genital schistosomiasis rammer millioner av kvinner, men blir ofte feildiagnostisert som kreft eller kjønnssykdom. Dette fører til unødvendige operasjoner, sosiale sanksjoner og ødelagte liv.
– Selve sykdommen er enkel å behandle, om den bare blir diagnostisert riktig, sier prosjektleder på Universitetet i Agder (UiA), Hanne Haaland.
UiA deltar nå i et prosjekt ledet av Oslo universitetssykehus HF, som har fått 80 millioner kroner fra EUs rammeprogram for forskning, Horisont Europa. Aldri tidligere har et enkeltprosjekt på denne sykdommen fått en så stor tildeling.
– Disse midlene gjør det mulig å gi svar til millioner av kvinner som lever hver eneste dag med plager i underlivet. Dette prosjektet vil forandre mange liv, sier leder av prosjektet Eyrun Kjetland, som er lege på Oslo Universitetssykehus HF.
Utbredt feilbehandling
I Afrika er rundt 300 millioner jenter og kvinner utsatt for kvinnelig genital schistosomiasis (FGS). Sykdommen forårsakes av flatmarken schistosoma, som lever i ferskvann og smitter gjennom huden.
Symptomene på FGS kan ligne på symptomene for livmorhalskreft, som 400 millioner kvinner i Afrika er utsatt for. Feilbehandling er utbredt. Samtidig kan symptomene til forveksling ligne seksuelt overførbare sykdommer, noe som kan ha store negative konsekvenser for unge jenter.
FGS er også en risikofaktor for å utvikle HIV.
Prosjektet har fått navnet Dualsave-FGS fordi målet er å redde kvinner både fra parasittsykdommen og fra livmorhalskreft ved å sørge for flere korrekte diagnoser og behandlinger.
Bruker smarttelefon
Det er fire forandringer i livmoren som viser om det er FGS eller kreft vi har med å gjøre. Men uten lang erfaring er det ikke lett å få øye på dem med det menneskelige øyet.
– Ved å analysere bilder som er tatt under gynekologiske undersøkelser, kan en datamaskin treffe korrekte diagnoser. Utfordringen er at dette krever avansert utstyr som ikke er i utbredt bruk i Afrika, sier Svein Gunnar Gundersen.
Han er professor emeritus ved Institutt for global utvikling og samfunnsplanlegging på UiA. Gundersen har forsket på schistosomiasis i over førti år.
For å sikre at diagnoser også kan gjøres på landsbygden i Afrika, har forskere ved universitetet på Kreta og utviklingsselskapet QCELL utviklet et mini-kolposkop som kan koples på en smarttelefon. Et kolposkop er et instrument som brukes ved gynekologiske undersøkelser.
Bildene blir så analysert av en app i smarttelefonen som QCELL har utviklet, for å gi en riktig diagnose.
– Om dette fungerer, er målet å masseprodusere dette utstyret så enkelt og billig som mulig, sier Gundersen.
Lang historie på UiA
Rollen til Universitetet i Agder i prosjektet er blant annet å etablere et app-basert treningskurs for gynekologer og primærhelsearbeidere. Kurset vil lære dem opp i diagnose og behandling av FGS. Førsteamanuensis Santiago Martinez er tilknyttet UiAs Senter for e-helse, og vil stå for denne delen.
Prosjektet skal også kartlegge hvordan de undersøkte kvinnene og helsearbeiderne opplever bruken av denne diagnostiske metoden. Prosjektet skal ansette to doktorgradsstipendiater som skal utforske dette. De blir del av doktorgradsprogrammet ved UiAs Fakultet for samfunnsvitenskap og skal veiledes blant annet av førsteamanuensis Hanne Haaland.
Forskning på FGS har en lang historie på UiA. Allerede i 2010 ble det signert en samarbeidsavtale mellom UiA, University of Kwa-Zulu Natal i Sør-Afrika og flere andre universiteter. Avtalen gjaldt deltagelse i en internasjonal partnergruppe om forskning på medisinskfaglige aspekter knyttet til FGS. De første årene ble denne forskningen finansiert av Gates Foundation, EU og Norges Forskningsråd.
Det nye fireårige prosjektet startet i august 2022.