– Bruk av kunstig intelligens i offentlige tjenester har mange fordeler, men også utilsiktede negative konsekvenser. Vi må sikre at teknologien fungerer likt for alle, sier Pouria Akbarighatar.
Han er doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Agder (UiA).
Stipendiaten publiserte nylig en studie om hvordan kunstig intelligens kan bidra til å gi alle brukere like rettigheter.
Guide for lik behandling
– Studien foreslår et rammeverk for organisasjoner som ønsker å ta i bruk kunstig intelligens. Rammeverket vil fungere som en mal eller veiledning som reduserer diskriminering og styrker brukernes rettigheter, sier Akbarighatar.
Enkeltpersoner skal til enhver tid ha kontroll på hvordan kunstig intelligens påvirker deres liv.
– Det finnes allerede en mengde retningslinjer for ansvarlig bruk av kunstig intelligens utgitt av akademia, næringsliv og regjeringssektorer. Men de retningslinjene presenteres i lange og uoversiktlige lister. De er gjerne er riktige hver for seg, men mangler en klar og helhetlig sammenheng, sier forskeren.
Bygger på morafilosof
Rammeverket bygger på moralfilosofen John Rawls' teori om rettferdighet som likeverd.
– Robotarmer og datasystemer styrt av kunstig intelligens imiterer menneskelige evner, men det menneskelige aspektet er avgjørende for å sikre at teknologien fungerer til enkeltpersonenes beste. Det dreier seg blant annet om å styrke personvernet, minimalisere sikkerhetsrisiko og sikre åpenhet for ulike grupper, sier Akbarighatar.
Ilias O. Pappas og Polyxeni Vassilakopoulou, begge ved UiA, er medforfattere på Akbarighatars artikkel.
Studien blir presentert på European Conference on Information Systems (ECIS) ved UiA 11. –16. juni.
UiAs Institutt for informasjonssystemer har regien på konferansen og venter rundt 800 deltakere fra hele verden.