Har du noen gang lurt på hva slags søppel som det finnes mest av på europeiske strender? Eller hvor mye av plasten som produseres i EU-området som er resirkulert?
Slike ting vet vi svaret på takket være en svært omfattende og kontinuerlig rapportering på ulike miljøfaktorer fra en rekke land i verden. (Og du skal få svarene senere i artikkelen.)
Kravene til rapportering på miljøspørsmål var store da FNs klimakonvensjon ble vedtatt i 1992. Siden økte de i Kyotoprotkollen i 1997, og er enda større i dagens Paris-avtale.
– Det ville ikke vært å rapportere så mye og så detaljert på miljøspørsmål uten digitale løsninger. Digitaliseringen er i det hele tatt økende innen global styring.
Det sier Tove Sofia Engvall. Hun har nylig disputert til ph.d.-graden ved Universitetet i Agder med en avhandling om rollen til informasjonssystemer i global styring.
Global styring kan forstås som det kompliserte samspillet mellom regjeringer, internasjonale organisasjoner, kommuner, byer, og private aktører, og hvordan de samarbeider om å håndtere globale utfordringer.
Gjennomsiktighet og læring
I Parisavtalen ligger det et mål om å begrense oppvarmingen på jorden. Som en del av arbeidet skal alle landene som har underskrevet avtalen rapportere hva de gjør og hvilke mål de setter seg. Alt dette gjøres digitalt.
– Rapporteringen bidrar til at ulike lands utslipp og klimaarbeid blir mer synlig, og det kan brukes for å stille dem til ansvar. Man legger grunnen for åpen forvaltning på globalt nivå, sier hun.
Informasjonsdelingen legger også til rette for at landene kan lære av hverandre.
– Det snakkes mye om datadrevet innovasjon for å drive samfunnet fremover, og det kan denne rapporteringen bidra med. Det skaper nye forutsetninger for samarbeid og delaktighet, og det er demokratisk siden alle har den samme informasjonen, sier Engvall.
Offentlige og private samarbeid
I doktorgradsarbeidet har Engvall både sett på FNs klimasekretariat, EUs rapporteringsplattform og Sveriges arbeid med digitale verktøy i klimarapporteringen. Hun bruker en teori om informasjonsinfrastruktur for å diskutere hvordan man kan utvikle digitale tjenester for global styring.
– Gjennom en felles informasjonskilde som man kan stole på, så skapes det gode forutsetninger for å koordinere innsats fra både privat og offentlig sektor. Alle problemer vi har er også muligheter for nyskaping, sier hun.
Lettere kommunikasjon
En av utfordringene nå er at mengden med informasjon blir så enorme. Det kreves avanserte verktøy for å benytte seg av informasjonen, og du må vite hva du leter etter om du går inn i systemene. Men alle dataene som produseres gir også en unik mulighet til å kommunisere med innbyggerne om klimaspørsmål.
EUs European Environment Agency er blant dem som behandler og synliggjør all informasjonen som blir rapportert inn. Der får vi blant annet vite at det er sigarettstumper som er det dominerende søppelet på europeiske strender (over 20 prosent), og at 8 prosent av plasten som blir produsert er resirkulert.
– Det har blitt gjort veldig lite forskning på digital global styring. Det finnes mange risikoer både med cybersikkerhet, desinformasjon og spenninger som finnes i verden allerede. Det er mange spørsmål å ta tak i for å kunne utnytte digitaliseringen på en ansvarsfull og effektiv måte, sier Engvall.
Kilde:
The role of information systems in global governance: The case of climate reporting