– Én av fire mellomledere i skolen sier at de jobber i et stressfylt ledelsesmiljø. Det er en del av jobben deres å løse problemer som oppstår, men skolene klarer ikke å bygge opp den støtten de trenger for å håndtere det.
Det sier forsker Linda Hye ved Universitetet i Agder. Sammen med kollegaene Morten Øgård og Harald Baldersheim står hun bak forskningsrapporten Mellomledere i skolen:
Myndiggjorte lagspillere eller team på tomgang?
– Å skape gode ledelsesmiljøer handler ikke om koseklubber, men om å gi reell støtte når de vanskelige sakene kommer. For disse sakene vil komme, sier Hye.
Dette gjør skolene som lykkes
Forskerne mener det er et klart rom for forbedring i måten den norske skolen blir ledet. De kaller mellomlederne for en uutnyttet ressurs.
Skoler som lykkes har tre kjennetegn, ifølge forskerne:
- Skolene har skapt et miljø hvor lederne får god støtte.
- Rektorene får myndighet fra skoleeierne til å ta flere avgjørelser selv. Denne myndiggjøringen har en effekt også på resten av skoleledelsen.
- Mellomlederne får nok tid til faglig utviklingsarbeid.
Mangler myndighet
Forskerne mener det tette samarbeidet i skoleledelsen – mellom rektor, assisterende rektor, avdelingsledere og inspektører – er nokså unikt på norske arbeidsplasser.
– Forskning har vist at rektorer er viktige for hvordan skolene gjør det. Forskning viser også at mellomledere har en viktig rolle som bindeledd mellom rektor og lærerne, sier Øgård.
Problemet er at kommunene – som har ansvar for barne- og ungdomsskolene – ikke gir rektorer nok myndighet, sier forskerne. Dette smitter også over på mellomlederne i skolen.
FAKTA/Om rapporten
- Forskningsrapporten er utført av Senter for anvendt kommunalforskning ved Universitetet i Agder på oppdrag fra Skolelederforbundet.
- Rapporten er basert på spørreundersøkelse til rektorer og mellomledere i offentlige videregående og grunnskoler.
- 3155 mellomledere og 933 rektorer deltok.
- Undersøkelsen er representativ for skoler, rektorer og mellomledere i Norge.
– Da sitter vi igjen med to lederledd som sier at de ikke har tilstrekkelig makt og myndighet i stillingen. Det gjelder både økonomi-, personal- og organisasjonsspørsmål, sier Hye.
Og selv om mellomlederne i skolen sier at de har myndighet til å ta faglige avgjørelser, ser forskerne at politikere har begynt å ta opp spørsmål som for eksempel leksefri skole.
Kan bli handlingslammet
I fjor laget forskerne en rapport som så på arbeidssituasjonen til norske rektorer. Den viste at svært mange rektorer har en arbeidssituasjon der de blir utsatt for mye press samtidig som de får lite støtte.
Årets rapport viser at også mellomlederne i skolen opplever stort press i form av oppfølging av lover, forskrifter og elevsaker.
– Det er et stort dokumentasjonskrav i disse stillingene. Om du skal følge alle rutinene blir du handlingslammet som leder. Da sitter du og administrerer formelle saker heller enn å drive pedagogisk utviklingsarbeid, som vi vet betyr mest for resultatene til skolen, sier Hye.
Det er viktig å skape tid til å drive utviklingsarbeid, men da må man også utvikle rolleforståelsen til mellomlederne, mener hun.
– Å være mellomleder handler ikke om å påta seg vaktmesteroppgaver som å skifte lyspærer og strø sand på skoleplassen om vinteren. Du må tørre å være en faglig leder for det pedagogiske personalet, sier hun.
– Alvorlig
– For å sikre barna en spennende og meningsfull skolehverdag, må politikere både lokalt og nasjonalt investere i skoleledelse for å styrke kvaliteten i skolene. Forskning viser at skoleledere trenger støtte og anerkjennelse fra kommunen og staten. Dessverre blir ikke skolelederne godt nok ivaretatt, sier Stig Johannessen.
Han er leder av Skolelederforbundet, som har bestilt forskningsrapporten. Johannessen sier at kommunene og regjeringen må forstå alvoret og styrke innsatsen for å bygge opp laget rundt eleven og skolen.
– Forskning viser at ledergruppen i skolen har høy trivsel, men også et stort arbeidspress. Selv om de opplever god støtte internt i ledergruppen, mangler mange den nødvendige støtten fra kommunen for å utvikle skolen. Dette forverres av de omfattende kuttene i skolebudsjettene som mange skoler står overfor. Dette er alvorlig, sier han.
En ny generasjon
Selv om den nye rapporten beskriver utfordringer, er forskerne optimistiske for fremtiden til den norske skolen.
– Vi merker det på at diskusjonene i den nasjonale rektorutdannelsen har blitt mye mer åpne. Vi ser at de som skriver masteroppgaver tar opp nye, interessante temaer. Det er en ny generasjon skoleledere på vei, sier Øgård.
Rapporten blir lagt frem på Arendalsuka tirsdag 13. august klokken 12.